Debattinnlegg: Hans-Petter Nygård-Hansen, daglig leder i Kommfrem
Teknologibransjen har i flere tiår solgt oss ideen om at økt bruk av teknologi er nøkkelen til økt produktivitet. Nå er det kunstig intelligens som lover å revolusjonere arbeidslivet. Sannheten er imidlertid at det primært er teknologiselskapene selv som har tjent på denne ideen, mens resten av næringslivet og det offentlige sliter med å realisere de lovede gevinstene.
Hans-Petter Nygård-Hansen. Foto: Kristoffer Sandven
Det såkalte «produktivitetsparadokset» – ideen om at produktiviteten ikke har økt i tråd med forventningene, til tross for den enorme teknologiske utviklingen – har vært diskutert siden 1980-tallet. Den amerikanske økonomiprofessoren Robert Solow sa det treffende i 1987: «Du kan se dataalderen overalt, bortsett fra i produktivitetsstatistikken». Dette paradokset er like aktuelt i dag, særlig etter fremveksten av smarttelefoner og sosiale medier siden 2008.
En rapport fra McKinsey Global Institute fra 2018 påpeker at den globale produktivitetsveksten har falt fra rundt 2,4 prosent i året før finanskrisen til under 1 prosent etter krisen. Dette fallet har skjedd parallelt med en eksplosjon i bruken av smarttelefoner og sosiale medier. Forskning tyder på at den økte tilgjengeligheten av distraksjoner – som sosiale medier og konstant tilgang på informasjon via smarttelefoner – kan bidra til redusert produktivitet, både på individ- og bedriftsnivå.
Mens elektrisitet, bilindustrien og flyteknologi førte til enorme produktivitetsøkninger på 1900-tallet, har ikke smarttelefoner og sosiale medier hatt den samme effekten
Flere studier viser at hyppige avbrudd og multitasking, som smarttelefoner og sosiale medier legger til rette for, svekker konsentrasjonen og gjør oss mindre effektive. En studie fra University of California, Irvine (2014) fant at det tar gjennomsnittlig 23 minutter å komme tilbake i flytsonen etter å ha blitt avbrutt. At vi stadig blir avbrutt av varslinger eller fristes til å sjekke hva som skjer på sosiale medier, kan føre til en betydelig reduksjon i produktiviteten.
Økonomen Robert Gordon har i tillegg argumentert for at de teknologiske innovasjonene vi har sett etter 2000-tallet ikke har samme transformative kraft som tidligere industrielle revolusjoner. Mens elektrisitet, bilindustrien og flyteknologi førte til enorme produktivitetsøkninger på 1900-tallet, har ikke smarttelefoner og sosiale medier hatt den samme effekten. Snarere tvert imot. Likevel fortsetter teknologiselskapene å love økt produktivitet, og verden ser ut til å kjøpe denne illusjonen igjen og igjen.
Nå er det kunstig intelligens (AI) som selges som nøkkelen til en ny æra av produktivitet og innsikt. Men igjen er det teknologigigantene som høster gevinstene, mens resten av verdenssamfunnet står igjen med økte kostnader og få reelle forbedringer. Det er ikke tilfeldig at blant verdens ti største selskaper, er nesten alle teknologiselskaper. Nvidia, som i år er blitt kronet som vinneren av AI-kappløpet, har sett aksjeverdien eksplodere på grunn av etterspørselen etter mikroprosessorer for å drive alle de nye AI-verktøyene.
Dette er teknologibransjens største illusjon: De markedsfører hvert nytt «revolusjonerende» verktøy som løsningen på våre produktivitetsproblemer, men realiteten er at de største gevinstene forblir hos dem selv. For resten av samfunnet har vi fått et digitalt landskap fylt med kostbare, uforløste løfter som bidrar til økt stress, distraksjon og økonomisk press.
Hans-Petter Nygård-Hansen
Daglig leder i Kommfrem
