Høstens presidentvalg i USA har hos flere skapt frykt for Norges fremtidige samarbeid med USA. Lar vi frykten føre oss vekk fra amerikanske leverandører av digital infrastruktur gjør vi oss mer sårbare. Ved valg av digitale løsninger har vi større grunn til å bekymre oss for mange av våre egne løsninger.
Trusselbildet i Norge er blitt skjerpet de seneste årene. Et av områdene som blir pekt på som svært viktig er sikkerheten i det digitale domenet. Våre IT-systemer sikrer blant annet våre helseopplysninger, nødetatenes respons og vannforsyningen vår. Det er ikke uten grunn at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) vurderer at cybersikkerhet har «særlig betydning for nasjonal sikkerhet». Videre er det flere ganger påpekt at vår cybersikkerhet har betydelige svakheter. I en tid der trusselaktørene strekker seg så langt som å gjennomføre sabotasjeaksjoner på havbunnen, er dette illevarslende.
Heldigvis finnes det løsninger som gir betydelige sikkerhetsgevinster. Globale teknologiselskaper som Microsoft, Amazon og Alphabet (tidligere Google) tilbyr en robust infrastruktur for IT-systemer (skytjenester) norske aktører ikke kan matche. Disse leverandørene har globale nettverk som sikrer driftskontinuitet om hele land blir satt ut av spill og en rekke avanserte sikkerhetstiltak i hver del av sin infrastruktur. Dette koster. For eksempel investerer Alphabet 11 milliarder kroner i ett nytt datasenter i England – et investeringsnivå som ikke er realistisk for norske virksomheter.
Amerikansk lovgivning krever tungtveiende grunner, som bekjempelse av terrorisme, for at myndighetene skal kunne kreve innsyn
Disse selskapene har også tilgang på kompetanse norske myndigheter og virksomheter ikke kan mobilisere. Microsoft alene har eksempelvis dedikert ressurser tilsvarende 34.000 fulltidsansatte ingeniører til sin sikkerhetssatsing. Hele det norske Forsvaret har til sammenligning rundt 17.000 ansatte.
Fordelene ved å ta i bruk skytjenester fra de beste leverandørene er betydelige. Likevel nøler mange med å ta dem i bruk. En ubegrunnet stor frykt for USA er en av årsakene.
Det er liten grunn til å frykte en storstilt amerikansk overvåkning av norske data. Amerikansk lovgivning krever tungtveiende grunner, som bekjempelse av terrorisme, for at myndighetene skal kunne kreve innsyn. I tillegg har skyleverandørene sterke insentiver til å motsette seg overtramp. Tilliten fra deres kunder står på spill.
Dersom amerikanske myndigheter eller andre skulle forsøke å skaffe seg tilgang til norske IT-systemer uten legitim rett, har de to muligheter. Den første muligheten er å bryte seg inn. Det er vanskeligere å gjøre hvis dataene beskyttes av globale teknologiselskaper med verdensledende sikkerhetsløsninger enn hvis de beskyttes av virksomheter med sikkerhetsrutiner det jevnlig påpekes at er mangelfulle. Alternativt må lovverket endres, noe som vil innebære en lang og offentlig prosess. Norge vil med andre ord ha tid til å iverksette mottiltak, som kryptering eller flytting av data, før slike endringer trer i kraft.
Når vår nasjonale sikkerhet skal styrkes, må risikoen knyttet til USA vurderes realistisk. Den reelle risikoen ligger for mange virksomheter i å bevare dagens digitale infrastruktur. Valget står mellom handling og stillstand.
Oscar Hafstad
Leder i Bekk Management Consulting
