Der Draghi-rapporten viser til store investeringsbehov for et Europa som skal kunne spille i VM, sliter vi i Norge fortsatt med å kvalifisere oss til et kretsmesterskap. Når det gjelder penger til AI er den norske AI-milliarden som lommerusk å regne i forhold til satsninger i USA og Frankrike.

President Macron kunngjorde nylig at selskap fra blant annet Emiratene, USA, Canada og Frankrike skal investere til sammen 109 milliarder euro i AI i Frankrike i årene som kommer. I det amerikanske Stargate-prosjekt skal det investeres 500 milliarder dollar.

Statsledere, FN-topper, Europakommisjonen og flere ledere fra næringslivet møttes nylig i Paris for AI Action Summit, hvor utviklingen av AI skulle diskuteres. Bakteppet for konferansen er en svært uforutsigbar geopolitisk situasjon med uro knyttet til sikkerhet, handel, og samarbeid. De fleste landene, inkludert Norge, ble enige om noen felles prinsipper for utvikling av AI basert på menneskerettighetene, etikk og inkludering.

Det var likevel annonseringene om forenkling og investering som fikk mesteparten av oppmerksomheten. Det er bra at vi tar sikkerhet og menneskerettigheter på alvor, men det blir fort tomme ord om vi ikke faktisk bidrar i utviklingen av teknologiene.

Mer enn banal konfirmasjonstale-generator

Det etablerte næringslivet har en viktig rolle dersom Norge skal kunne hevde seg i utvikling og bruk av kunstig intelligens. Verdien i AI fremover ligger ikke i personlige abonnement for å skrive konfirmasjonstaler, men i autonome systemer, prediktivt vedlikehold, analyse og annen industriell anvendelse. AI koblet med domenekompetanse.

Da er det påfallende at det blant Norges 10 største selskaper kun er DNB, Kongsberg og Adevinta som bruker mer enn to prosent av omsetningen på FoU-aktivitet. Novo Nordisk investerer mer enn hele det norske næringslivet til sammen. 

Norske bedrifters satsing på FoU ligger langt under snittet i EU, som igjen ligger bak USA og Kina. Det holder ikke at teknologien har et teoretisk potensial – den må også implementeres og tas i bruk i virksomhetene. Til det kreves forskning og utvikling.

Global tungvekter: Det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk investerer mer innenfor AI og kunstig intelligens enn hele det norske næringslivet til sammen. Foto: Tom Little/Reuters/NTB

Samtidig ruller og går debatten om det er mulig å vokse det neste Spotify eller Novo Nordisk fra Norge. Der vekstselskaper generelt viser til krevende skattepolitikk, mangel på høykompetent arbeidskraft og dårlige kapitalinnhentingsmuligheter, vil AI selskapene i tillegg vurdere et foreløpig uklart reguleringsbilde.

Det etter hvert mye siterte "USA innoverer, EU regulerer og Kina kopierer" er satt på spissen. Det er viktig å sette grenser for hva AI-systemer kan gjøre og ikke gjøre. Men hvordan reguleringene settes ut i livet og hvor fornuftige og forståelige de oppleves av selskapsbyggere og investorer, vil bidra til å påvirke investeringsviljen og hvorvidt vi får AI selskaper "made in Norway".

Grunnmur på trygge pilarer?

Forskningsrådets kartlegging av fremtidens behov for tungregnekraft viser også at vi på langt nær har den infrastrukturen som kreves for å gjøre prinsippene til virkelighet. Vi kan ikke utvikle hverken tillitsskapende eller trygg AI om vi ikke har maskinkraften til å utvikle noe som helst. Midlene i Stargate-prosjektet og det EU investerer i AI går nettopp til dette – å bygge fabrikkene.

Digitaliseringsminister Karianne Tung var nylig på Rjukan i forbindelse med 82-årsdagen for tungtvannsaksjonen. Hun skrev følgende etter turen: "På 1940-tallet var Rjukan mer enn bare en fabrikk; det var et symbol på vitenskapelig fremskritt og industriell kapasitet. Men det var også et senter for internasjonal spenning og militær rivalisering. (…) På samme måte som tungtvannet både var en mulighet og en trussel, ser vi nemlig det samme for kunstig intelligens- det er avhengig av hvordan vi velger å bruke teknologien."

Det er en spennende sammenligning, men forskjellen når det gjelder Norges rolle er også slående. Fabrikken på Vemork var verdens første kommersielle tungtvannsfabrikk, og del av en enorm industrisatsing.

Vi har ingen sammenlignbar tungregningsfabrikk. Der verden før kjøpte tungtvann fra Norge, må vi kjøpe tungregning fra dem.

Norge har ikke mulighet til å ta ledertrøyen i AI-kappløpet, i hvert fall ikke på alle felt. Men vi kan delta, og kanskje til og med utmerke oss i enkelte grener. Det blir imidlertid hverken sikker, tillitsvekkende eller demokratisk AI av gode intensjoner alene.

Vi trenger både baner, talenter og private og statlige sponsorer.