<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Telias dinosaurhistorie slår sprekker

Telias fortelling om dinosaurer og gammel infrastruktur tilslører sakens kjerne – at de mottar tunge subsidier til utbygging og drift av eget 5G-nett, skriver Birgitte Engebretsen i Telenor.

Publisert 7. mars
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 445 ord
SLÅR TILBAKE: Her i Norge må Telenor betale dobbelt så mye for å plassere utstyr hos Telia som de betaler for å ha utstyr hos oss, skriver Birgitte Engebretsen. Foto: Iván Kverme

Debattinnlegg: Birgitte Engebretsen, adm. direktør i Telenor Norge

I Finansavisen 21. februar argumenterer vi for at dagens regulering av det norske mobilmarkedet, som i mange år har lagt ekstraordinære plikter på Telenor, må oppheves. Som et minimum må det ryddes opp slik at Telia ikke lenger blir mottaker av en støtte tiltenkt etableringen av Ices nett.

Telia ser 170 år tilbake i tid for å begrunne hvorfor de selv skal fortsette å motta subsidier i hundremillionersklassen fra Telenor, men argumentene deres holder ikke.

Hverken våre eller deres mobilnett er bygget med offentlige midler, være seg i Norge eller i Sverige

Telia og Telenor har langt på vei parallelle historier i hvert sitt hjemland. Kungliga Elecktriska Telegraf-Werket ble etablert i 1853. Den norske telegraftjenesten ble opprettet to år senere, i 1855. Begge var for alle praktiske formål enerådende i hvert sitt land inntil mobilteknologien GSM kom tidlig på 90-tallet.

Telia forsvarer sine subsidier med en fortelling om at Telenors infrastruktur er finansiert av offentlige midler og at Telenor er «den store bølla» som må holdes i sjakk.

Dette stemmer selvsagt ikke. Hverken våre eller deres mobilnett er bygget med offentlige midler, være seg i Norge eller i Sverige. Aksjonærene kjøpte selskapene da disse ble børsnotert på tidlig 2000-tall. Eierne har ikke arvet, men tvert imot investert tungt i videreutvikling og modernisering i en mannsalder.

De gamle kobbernettene har aldri hatt noen relevans for mobilnettene. Det samme gjelder telegrafen. Eventuell regulering fremover må være basert på dagens teknologier og dagens markedsrealiteter. Disse nevner Telia knapt med et ord.

Hvis man skal følge Telias logikk er det nærliggende å tro at Telia vil støtte tilsvarende tilrettelegging for Telenor i deres svenske hjemmemarked som de selv nyter godt av i Norge?

Telenor Sverige klarer fint å bygge nett og konkurrere, uten at myndighetene tvinger Telia til å selge sine tjenester til regulert pris. Her i Norge må Telenor betale dobbelt så mye for å plassere utstyr hos Telia som de betaler for å ha utstyr hos oss. Dette er ikke i tråd med reguleringens formål, og Telia burde for lengst finansiert egen utbygging her til lands uten hjelp fra en konkurrent, slik vi gjør i deres hjemmemarked. Med nesten 40 prosent av norske mobilkunder i sitt nett har de et godt utgangspunkt.

Telia sier det er fort gjort å glemme når man er gammel. Men her er det Telia som både er eldst, og som enten har selektiv hukommelse eller har glemt hvor de kommer fra.

I den grad dinosaurmetaforen hører hjemme i denne sammenhengen, bør den forbeholdes den utdaterte reguleringen. Hverken kundene eller konkurransen er tjent med en regulering som ikke er tilpasset dagens markedsrealitet.

Birgitte Engebretsen

Adm. direktør i Telenor Norge