Due diligence - rettslig betydning for selger

Hvorfor kjøper ønsker å foreta en due diligence, er redegjort for ovenfor. Due diligence har dessuten en videre betydning enn at kjøper skal forsikre seg om at bedriften svarer til forventningene, og at det ikke foreligger noen skjulte eller uavklarte forhold. For selgeren kan due diligence faktisk innebære en beskyttelse og en reduksjon av egne risikoer ved transaksjonen. Due diligence er en oppfyllelse av en undersøkelsesplikt for kjøper. Selger kan således fritas for ansvar for omstendigheter som kjøper er blitt kjent med, eller har hatt anledning til å bli kjent med. I utgangspunktet har kjøper undersøkelsesplikt etter alminnelige kjøpsrettslige prinsipper. Denne undersøkelsesplikt korresponderer med selgers opplysningsplikt.Flere dommer har lagt vekt på forholdet mellom selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt når det er spørsmål om salgsobjektet – bedriften – stemmer med de forventninger kjøper hadde, og om kjøper hadde grunnlag for å gjøre gjeldende et mangelansvar overfor selger. Prinsippet er nedfelt i kjøpsloven § 20, som lyder:«(1) Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente til eller måtte kjenne til ved kjøpet.(2) Har kjøperen undersøkt tingen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen, med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelig og god tro.(3)…» Due diligence-undersøkelser kan altså beskytte kjøperen mot å gjøre et dårlig kjøp, men kan også beskytte selgeren dersom kjøperen faktisk har gjort et dårlig kjøp og gjør gjeldende krav mot selger for ikke å ha gitt tilstrekkelige opplysninger om bedriften.At selgeren har gitt opplysninger til kjøper, må imidlertid ikke trekkes for langt. Selger kan bli ansvarlig for å ha unnlatt å gjøre oppmerksom på forhold selv om forholdene var «gjemt» inne i et hav av opplysninger. Den smarte kjøper vil imidlertid søke å gardere seg i slike tilfeller ved å kreve garantier i salgs-/kjøpsavtalen. Garantier kan uttrykke at de undersøkelser som kjøper har foretatt, og som innbefatter særlige dokumenter, ikke skal hindre kjøper å kreve at garantiene uansett skal kunne utløses.Selv om bedriften selges «som den er» («as is»), fritar dette ikke selger for mulig mangelansvar når bedriften ikke svarer til de opplysninger som selger har gitt om bedriften, egenskaper som bedriften har eller virksomhet som kan antas å ha virket inn på kjøpet, eller selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold ved bedriften eller dens virksomhet som man måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Dessuten kan opplysninger om selskapet fra selgeren som kan ha innvirket på kjøpet gi grunnlag for krav, jf. kjøpsloven § 18. I denne vurderingen vil således den omstendighet at det er gjennomført due diligence-undersøkelser ha betydning for om «sympatien» skal gå i selgers eller kjøpers favør.Kjøperen vil som det fremkommer i de forrige avsnitt være godt hjulpet av generelle rettsregler, men den rettslige situasjon kan være usikker når det gjelder hvilke konkrete krav som kjøper kan fremsette i forskjellige situasjoner. Mange kjøpere vil derfor ønske å avtalefeste både de forutsetninger vedkommende bygger sitt kjøp på, og hvilke konsekvenser det skal få dersom forutsetningene ikke holder.Når det gjelder det rettslige forhold mellom selger og kjøper, vises det ellers til en mer utførlig redegjørelse i kapittel XIV. Dokumentet er levert av:Advokat Sigurd Knudtzon - Å selge bedriften

Nyheter