Due diligence - Selgers fullstendighetserklæring

Ofte vil kjøper kreve at selger avgir en erklæring om at selger etter beste evne har gitt kjøper og/eller kjøpers rådgivere samtlige opplysninger som er etterspurt, og at selger ikke har tilbakeholdt informasjon som kan være av betydning for kjøpers vurdering av bedriften. Ved denne fullstendighetserklæring påtar selger seg et ansvar om at all relevant informasjon om bedriften er gitt til kjøper. For så vidt kan det være vanskelig for kjøper å vite hva som kan være av betydning for kjøpers vurdering av bedriften. Det kan derfor bli en diskusjon om innholdet i denne fullstendighetserklæring.Før fullstendighetserklæringen avgis, vil det være hensiktsmessig at selger gis anledning til å lese igjennom et utkast til den faktiske siden av due diligence-rapporten. Både kjøper og selger kan ha interesse av dette for å avklare eventuelle misforståelser.Det er imidlertid gjerne ledelsen i bedriften som gir informasjon til kjøper, selv om det ved aksjesalg er eieren av bedriften som er selger, og som påtar seg forpliktelser til å gi informasjon til kjøper. Jo større bedriften er, jo større avstand vil selger (selgerne/aksjonærene) gjerne ha til bedriftens rettslige og kommersielle forhold, hvis eieren da ikke utgjør en del av bedriftens ledelse. I slike tilfeller vil fullstendighetserklæringen gjerne bli gitt av bedriftens ledelse, samt muligens av de største aksjonærer.Selger påtar seg risiko for at vedkommende har gitt relevante opplysninger når slik fullstendighetserklæring er gitt. Dersom det i ettertid avdekkes negative forhold ved bedriften som ikke er meddelt kjøper, vil selger kunne pådra seg et ansvar.I ettertid kan det være spørsmål om kjøper faktisk har gjennomgått dokumentasjon og/eller fått opplysninger, eller har hatt anledning til å gjennomgå dokumentasjon. Det kan for eksempel være spørsmål om kjøper har sett – eller har hatt anledning til å se – et brev fra en sentral forhandler som meddeler at vedkommende vil si opp forhandleravtalen. Dersom dette brevet ikke har vært stillet tilgjengelig for kjøper, vil det kunne utløse et reklamasjonskrav fordi kjøper hadde lagt til grunn inntektene fra denne forhandleren i sin verdivurdering av bedriften. Nettopp for å ha avklart slike forhold er det av betydning at det i ettertid kan spores opp hva kjøper faktisk har hatt anledning til å gjennomgå av dokumentasjon.Selger bør derfor ha sikret seg at all dokumentasjon og alle opplysninger som er stillet tilgjengelig for kjøper, kan sannsynliggjøres i ettertid. En hensiktsmessig måte å sikre dette på er å sette opp en liste over all dokumentasjon som er stillet tilgjengelig, samt referat fra de møter hvor det er gitt opplysninger, og at dette undertegnes av begge parter. Et alternativ er å bevare all dokumentasjon som er stillet tilgjengelig, og oppbevare dette en periode i ettertid, for eksempel i garantiperioden – på en måte som gjør at det ikke kan stilles spørsmål om at det er denne dokumentasjon som ble stillet tilgjengelig i due diligence-prosessen. Kjøper kan da i ettertid ikke anføre at han eller hun “ikke visste”. Dokumentet er levert av:Advokat Sigurd Knudtzon - Å selge bedriften

Nyheter