Etablering og drift av GmbH (Gesellschaft mit beschränkter Haftung) i Tyskland

1. Generelt.Dette notat er ment å gi en praktisk førsteinnføring i trekk ved den tyske aksjeloven som har særlig interesse ved etablering av et GmbH (selskap med begrenset ansvar, nærmest tilsvarende det norske aksjeselskapet) i Tyskland.Om man så konkret vil forberede en etablering av et GmbH, bør man allerede under forberedelsene søke assistanse fra en advokat som kjenner det tyske lovverket meget godt, inkludert skattelovgivning osv.For selve stiftelsen må man uansett ha bistand av tysk advokat. 2. Loven. «Gesetz betreffend die Gesellschaften mit beschränkter Haftung». (GmbhG)Et GmbH må ikke forveksles med et AG (Aktiengesellschaft), som nærmest tilsvarer det norske ASA (Allmennaksjeselskap). Lovene som regulerer GmbH og AG er mye mer forskjellige enn for de norske AS og ASA.Bl.a. kalles det eierne av et GmbH eier for selskapsandeler (Geschäftsanteile), og ikke aksjer.Det er bare eierne i et AG som eier aksjer (Aktien).Et GmbH reguleres av : ”Gesetz betreffend die Gesellschaften mit beschränkter Haftung”.I Tyskland omtales loven som ”GmbH-Gesetz” og forkortes gjerne GmbHG, som også er den forkortelsen for lovnavnet som benyttes nedenfor.Loven er opprinnelig fra 1892, men ble endret på vesentlige punkter 1. juli 2009.Pr. 28. november 2011 er GmbHG i fulltekst på 29 sider (den norske aksjeloven er på 82 sider), men henviser stedvis til teksten i Aktiengesetz (for AG’ene) som er på 110 sider.    3. Selskapsavtale og stiftere (Gesellschafter). Formaliteter. Forretningskontor.Ved stiftelsen må det foreligge en selskapsavtale (Gesellschaftsvertrag) som er signert av stifterne, som i Loven kalles Gesellschafter, som nærmest betyr selskapsdeltaker.)Det er nærmere regler for hva selskapsavtalen skal inneholde.Gesellschafter kan være fysiske personer eller selskaper, hjemmehørende i Tyskland eller i andre land.Tyskerne er mer formelle enn nordmennene når det gjelder signaturer, og det meste må være notar-bekreftet. Det er ikke opplagt - snarere lite sannsynlig - at tyskerne vil godta bekreftelse fra norsk notarius publicus.Et GmbH er ikke stiftet før det er meldt inn i Handelsregister (tilsvarende et lokalt Foretaksregister) på stedet der selskapet har sitt sete, med notar-bekreftede signaturer fra stifterne.Et GmbH kan ha sitt forretningskontor (Sitz) i utlandet, men må uansett ha en virksom adresse i Tyskland.Forretningskontor i Tyskland er å foretrekke. 4. Stiftelseskapital.Stiftelseskapitalen (Stammkapital) iflg. Loven er på minimum EUR 25.000.(Det finnes også de såkalte Unternehmergesellschaft (”Mini-GmbH), som i prinsippet ikke behøver mer enn1 EUR i stiftelseskapital. For Mini-GmbH er det imidlertid en mengde spesialregler som begrenser f.eks. utbytte sterkt, og det må anses for en lite aktuell selskapsform der det er norske hovedaksjonærer.Som hovedregel skal stiftelseskapitalen skytes inn kontant, men den kan også bestå av tinginnskudd etter bestemte regler.Kontant stiftelseskapital er å anbefale.Stiftelseskapitalen kan ikke benyttes til å dekke stiftelsesomkostningene, som iflg. div. kilder kan koste EUR 500-1.000 + evnt. juridisk rådgivning utenom selve stiftelsesformalitetene. 5. Geschäftsführer.Selskapets øverste ledelse heter Geschäftsführer.Selskapet kan ha en eller flere Geschäftsführer.”Geschäftsführer-kollegiet” (som altså også kan bestå av én person) har makt og ansvar som i det store og hele tilsvarer det norske styret, men har også oppgaver som mer tilsvarer det en norsk daglig leder har.Han/hun/de rapporterer direkte til Gesellschafterversammlung (generalforsamlingen), men det er mulig å etablere et Aufsichtsrat (nærmest en kontrollkomité) mellom Geschäftsführer og Generalversammlung. (De tyske AG’ene må ha et Aufsichtsrat.)Det er trolig ikke nødvendig med noe Aufsichtsrat for et mindre selskap, forutsatt at man har bra Geschäftsführer.Hvem kan være Geschäftsführer?    Etter det jeg kan se er det ikke noe direkte krav om at Geschäftsführer skal være tyske statsborgere eller bosatt i Tyskland.Kravet er bare at de er ustraffet (tildels også ustraffet utenfor Tyskland) og ikke er fradømt retten til å drive forretningsvirksomhet.Geschäftsführer må også ha adgang til å foreta gjentatte reiser til Tyskland.En selskapsstifter/aksjonær kan også være Geschäftsführer.Hvem velger og avsetter Geschäftsführer?Det kan være fastlagt i selskapsavtalen hvem som skal være Geschäftsführer. Men uansett kan generalforsamlingen (Gesellschafterversammlung) velge og avsette Geschäftsführer etter bestemte regler.En Geschäftsführer kan også trekke seg, med omtrent den begrunnelse og etter lignende regler som hvis et norsk styremedlem vil trekke seg. 6. Generalforsamling (Gessellschafterversammlung). Årsavslutning.Generalforsamlingen kalles i Loven Gesellschafterversammlung.Den skal normalt avholdes i fysisk møte, men møtet kan også gjennomføres skriftlig hvis alle Gesellschafter avgir skriftlig erklæring om at de støtter det, og alle vedtakene er enstemmige.10% av aksjonærene kan kreve generalforsamling avholdt.Innkallingsfristen for generalforamling er én uke. Innkalling foregår ved rekommandert brev.Men: En generalforsamling kan avholdes uten slik formell innkalling om alle aksjonærer stemmer for at generalforsamlingen skal avholdes allikevel.Årsregnskapet skal foreligge godkjent av generalforsamlingen senest 8 måneder etter regnskapsårets slutt.Generalforsamlingen skal behandle og beslutte omtrent de samme ting som de norske generalforsamlingene, derunder valg av Geschäftsführer, eventuelle prokurister og andre med vide fullmakter.På generalforsamlingen har hver Euro i en selskapsandel (Geschäftsanteil) én stemme, forutsatt at andelen er verdt over EUR 50.  7. Endring av selskapsavtalen og vedtektene.Endring av selskapsavtalen og vedtektene kan bare gjøres av generalforsamlingen.Normalt kreves 3/4 av de avgitte stemmer for at slik endring skal være gyldig, men selskapsvedtektene kan bestemme noe annet.En beslutning om endring må meldes inn notarielt bekreftet til det lokale Handelsregisteret. Beslutningen har ikke rettslig virkning før den er registrert.  8. Erverv og salg av selskapsandeler (Geschäftsanteile). Ansattes andeler.Andelene i et GmbH er salgbare og arvelige.Skal en av de opprinnelige selskapsdeltakere (Gesellschafter) selge sin andel, må overdragelsesavtalen følge et helt bestemt notarielt format.Deling av opprinnelige andeler må følge bestemte regler.Et GmbH kan i noen grad erverve egne andeler (eller Geschäftsanteile som er uttrykket loven benytter), men stiftelseskapitalen kan ikke brukes for formålet.Vedtektene kan bestemme ytterligere regler for erverv og salg av andeler. 9. Utdeling av utbytte (Ergebnisverwendung/Gewinnausschüttung).Geschäftsführer foreslår utbytte, som Gesellschafterversammlung vedtar, dersom ikke Selskapsavtalen bestemmer noe annet.Årsutbyttet kan vanligvis ikke overskride selskapets årsoverskudd iflg. godkjent regnskap, evnt. med tillegg av tidligere års oppsparte men ikke utbetalte overskudd.Hvis ikke selskapsavtalen bestemmer noe annet, skal utbyttet fordeles proporsjonalt med  andelsstørrelsen. 10. Andelseiernes opplysnings- og innsynsrett.Enhver eier (Gesellschaftler) av selskapsandeler har (med visse unntak) full opplysnings- og innsynsrett i alle selskapets anliggender. (Denne opplysnings- og innsynsrett kan ikke fravikes i selskapsvedtektene.)Dette i motsetning til i Norge hvor det kreves at de som krever granskning representerer minst 10% av aksjekapitalen.Dette betyr at man må tenke seg godt om både når det gjelder hvor små andeler selskapskapitalen skal deles i ved stiftelsen, og hvem som skal kunne tegne andeler. 11. Ansvar, straff, konfidentialitet.Den tyske GmbHG er ganske spesifikk hva angår straff for overtredelse av aksjelovens bestemmelser, og det gjelder spesielt Geschäftsführer.Det inkluderer bl.a. all videreformidling av alt som kan oppfattes som bedriftshemmeligheter eller forhold som er underlagt konfidensialitet.

Nyheter