Det var i fjor at det kom en rapport fra FNs høykommissær for menneskerettigheter hvor det ble meldt om alvorlige brudd på menneskerettigheter i regionen. Det ble blant annet meldt om at det finnes «omskoleringssentre» i området og andre steder.
– Vi er veldig bekymret for funnene i den rapporten og har sett nøye på den, sier Steg, som undersøkte lokalene til Volkswagen i Kina sammen med Brandstaetter.
– Vi har aldri ignorert situasjonen eller tatt den lett på, og har alltid gjort det klart at Volkswagen-gruppen ikke tolererer tvangsarbeid eller andre former for diskriminering, fortsetter Steg.
Atmosfæren har endret seg
Det var i 2012 at tyskerne skal ha blitt kontaktet av myndighetene i Beijing for å få bygget fabrikken, til tross for at det kjent at det var regionen var preget av spenning mellom ulike folkegrupper og uro.
Ifølge tyskerne har de heller aldri funnet noe bevis på tvangsarbeid blant arbeidsstyrken og de mener at deres tilstedeværelse er positivt for lokalbefolkningen, skriver Reuters.
Likevel innrømmer Steg at atmosfæren i Xinjiang har endret seg siden samtalene om anlegget startet, og han viser til at det er blitt en «betydelig mer undertrykkende tilnærming» etter at en antiterrorlov ble implementert i regionen i 2015 etter en flere dødelige angrep.
Til tross for dette anser Steg det som uaktuelt å bryte kontrakten de med SAIC, som VW har et joint venture med. Likevel har produksjonen ved fabrikken falt på grunn av mangel på halvledere samt nedstengninger på grunn av pandemien. Antall ansatte ved fabrikken har falt 65 prosent fra før pandemien, til rundt 240 ansatte — hvorav 17 prosent er uigurer.
Planlagt produksjon for dette året var 10.000 biler, som er langt unna de 50.000 som tyskerne drømte om da fabrikken åpnet.
