<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Høyere avgifter ga lavere bilsalg i Norge

Økonomiske incentiver er en sterk faktor i hvem som vinner og taper i bilmarkedet i Skandinavia. I Norge falt bilsalget i fjor etter betydelige avgiftsøkninger. 

Publisert 22. jan.
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 461 ord
FÆRRE SOLGTE: Avgiftsøkninger bidro til at bilsalget i Norge falt i fjor med rundt 50.000 kjøretøy. Her en Audi Q8 e-tron hos Møller Bil Bryn.  Foto: Håkon Sæbø

Mens nybilsalget i Norge falt med 27 prosent i 2023, økte det i Danmark med 16,5 prosent. I Sverige holdt salget seg derimot på samme nivå som i 2022, viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). 

– Kraftige pris og renteøkninger, i tillegg til betydelige avgiftsøkninger i Norge gjennom 2023, førte både til store økonomiske utfordringer for mange, og usikkerhet om hva som ville skje med økonomien. Dette preget tydelig nybilsalget her til lands, både for privatpersoner og bedrifter, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i OFV. 

Solgte færre biler

I Norge økte elbilandelen, men for ladbare hybrider – som fikk en stor avgiftsøkning –  mistet andeler. Til sammen ble det solgt 50.000 færre nye biler i Norge i fjor enn i 2022. 

– Norge er fortsatt i verdenstoppen når det gjelder andel elbiler i nybilregistreringer. Hovedforklaringen er incentiver over tid som har stimulert elbilsalget. Nå er en del incentiver reduserte eller fjernet, og utviklingen framover blir spennende å følge. Ikke minst i forhold til våre naboland, hvor også elektrifiseringene av bilparken er i ferd med å skyte fart, sier Solberg Thorsen.

Viktige incentiver 

I Danmark økte derimot bilsalget med 16,5 prosent i fjor sammenlignet med året før – og elbilandelen økte kraftig. 

Elbilsalget ble godt hjulpet av at det ikke er engangsavgift på elbiler opp til 440.000 danske kroner, rundt 660.000 norske kroner, i Danmark. Ladbare hybrider har også avgiftslettelser i Danmark, men ikke like høye som elbilene, og andelen ladbare hybrider falt også i Danmark i fjor.

I Sverige var det først og fremst bedriftene som for den største andelen av elbiler, etter at myndighetene i landet avskaffet de viktigste incentivene for elbiler mot slutten av 2022 – noe som har påvirket salget av både elbiler og ladbare hybrider. Dette bidro til at færre privatpersoner kjøpte elbiler i fjor. 

Til sammen er det rundt 5 millioner personbiler i kjøretøybestanden, mens i Norge og Danmark er det rundt 2,9 millioner personbiler hver. 

82 prosent elbiler 

I Norge utgjorde elbilandelen 82,4 prosent av alle førstegangsregistrerte nye personbiler, 126.953 kjøretøy, i fjor. Opp fra 79,3 i fjor. Mens i Sverige og Danmark utgjorde elbilandelen henholdsvis 39,0 og 36,3 prosent . 

– Vi skal ikke mange år tilbake før bildet var et helt annet i Danmark og Sverige. Der har elbilene nå for alvor begynt å styrke grepet i nybilsalget. Det vil neppe ga mange år før de er på nivå med Norge, sier Solberg Thorsen.

Solberg Thorsen er trygg på det han sier, for i 2019 sto elbilene for en salgsandel på 2,5 prosent i Danmark, mens i Sverige var det på 4,4 prosent. Til sammenligning hadde elbilene en andel på 42,4 prosent i Norge. Det innebærer at elbilandelen er blitt mye mer enn tidoblet i Danmark på fire år, mens den er nesten blitt tidoblet i Sverige i løpet av samme periode.