Debattinnlegg: Jan Kåre Christensen, bussjåfør og ansatt i Unibuss fra 2005 til 2021
Er du blitt kraftig overvektig, fått diabetes og helsa er elendig? En treukers kur kan sikkert hjelpe, men ikke gjøre at ting kommer på stell.
Vi har nå hørt Sporveien bebuder at de vil redde Unibuss. Det vil bli en meget dyr affære da alt tyder på at selskapet har en varig og uhelbredelig skade.
Det er busser og mannskap, ledelse og det hele som skal kjøre de samme bussene til medio 2035. Med andre ord, problemene med Unibuss vil koste milliarder over flere år, og forsøk på å redde selskapet er som å kaste penger ut av vinduet.
Det trengs nye busser, nye sjåfører, ny ledelse og mennesker som kan styre et busselskap
Selskapet er så vanstyrt og ødelagt at det eneste som kan forsvares er en konkurs. Andre må gis mulighet til å overta driften.
Der jeg kjører buss nå, i Vestby, hadde vi syv innstilte avganger i januar. I Oslo var det 25.000 loggførte innstilte avganger. Realiteten var nok enda høyere!
Jeg jobbet i Unibuss fra 2005 til 2021. Da jeg begynte der var alt på stell. Da jeg sluttet var ikke noe som det skulle være.
For tre–fire år siden gikk Unibuss-ledelsen i frontalangrep mot de eldre sjåførene for å få dem sparket. Det førte en mengde rettssaker mot de «beste» sjåførene av ulike grunner. Det vi nå ser, er et resultat av dette som skjedde da. I Unibuss er 80 prosent av sjåførene ansatt de seneste fem årene.
Samferdselsbyråd Marit Vea (V) sa på Politisk kvarter på NRK 26. april at hun ville redde Unibuss til billigste pris. Men å tro at dette skal rettes opp billig, er ønsketenkning. Det trengs nye busser, nye sjåfører, ny ledelse og mennesker som kan styre et busselskap. Ingen i Unibuss er i stand til dette. Det beste er å la konkursen komme.
Jan Kåre Christensen
Bussjåfør i Vestby og tidligere ansatt i Unibuss
