På kollisjonskurs med velgerne og virkeligheten
Den rigide, absolutte forståelsen av elbilmålene går på tilliten løs for norsk klimapolitikk, skriver Morten Stordalen (FrP) og Tor Valdvik i KNA.

Det er et avvik mellom politikere og vanlige folk i spørsmålet om elbilmålene. I en undersøkelse Infact nylig gjorde for KNA svarer 36,9 prosent at de støtter 2025-målet, mens 47,1 prosent svarer at de ikke støtter det.
På spørsmål om det er tilstrekkelig at ni av ti solgte biler er nullutslippsbiler, svarer imidlertid syv av ti ja, mens bare 18,4 prosent mener det bør bli solgt flere. Dette står i sterk kontrast til ropene fra både miljøbevegelsen og politiske partier som har bedt om enda høyere avgifter på bensin- og dieselbiler for å komme til 100 prosent.
Målet om 100 prosent elbilsalg fra 2025 ble vedtatt i 2017 i forbindelse med behandlingen av Nasjonal Transportplan, og satte skyhøye ambisjoner for en grønn omstilling av bilparken. Omstilling har det også blitt – Norge ligger milevis foran alle andre land i verden. I fjor var åtte av ti solgte biler på nybilmarkedet helelektriske, mens under 3 prosent var rene bensin- og dieselbiler. I inneværende år er ni av ti biler helelektriske, og i september sto elbilene for over 96 prosent av nybilsalget.
Norske bilisters evne til grønn omstilling er unik i global sammenheng. Mens resten av verden måper over det elleville elbilsalget i Norge, preges det norske ordskiftet av en ufattelig elendighetsbeskrivelse over at «bare» ni av ti solgte biler er helelektriske.
EUs målkrav for nyregistrerte biler fra 2021 er at gjennomsnittlig utslipp fra alle nyregistrerte biler skal være under 95 gram CO2/km. Norge smadrer dette målet, og ligger på 11 gram CO2/km til og med september.
At det selges noen bensin-, diesel- og hybridbiler også neste år er fullstendig uproblematisk
Norske bilister har de siste årene vært under vedvarende økonomisk press grunnet rekordhøye markedspriser på drivstoff og økende avgifter på bil og bilbruk. Dette har skapt klasseskiller blant bilistene som har store konsekvenser – også for trafikksikkerheten. Vi vet at mange med dårlig råd har utsatt service og vedlikehold på bilen på grunn av økonomi siste året. Vi vet også at det er betydelig lavere elbilandel blant bilistene med anstrengt økonomi.
De økte bilavgiftene som blant annet SV og Høyre har tatt til orde for, treffer dermed de som sitter nederst ved bordet med kirurgisk presisjon uten å løse noen klimaproblemer. Slik politikk rammer både oppslutningen om klimapolitikk og tilliten til politikerstanden.
Undersøkelsen viser at det politiske etablissementets rigide tolkning av elbilmålene er på kollisjonskurs med folk flest. La oss puste med magen og glede oss over at norske bilister er de grønneste i verden. At det selges noen bensin-, diesel- og hybridbiler også neste år er fullstendig uproblematisk og har ingen målbar effekt på de globale klimaproblemene. Tvert imot er det positivt i et beredskapsperspektiv at vi har biler med ulike drivlinjer.
Det er mange nok som har sett det som sin oppgave å forklare det norske folkedypet ringvirkningene av klimakrisen. Klimapolitikken preges i stor grad av mørke fremtidsutsikter og elendighetsbeskrivelser. Derfor er det desto rarere at miljøbevegelsen ikke ønsker å innkassere seire der de kan.
Morten Stordalen
Stortingsrepresentant for FrP
Tor Valdvik
Samfunnskontakt i Kongelig Norsk Automobilklub (KNA)