Hans fra Haugesund har fått napp hos NASA

Masterstudiene i biologi tok fem år. Da var det krise i oljesektoren, og Hans Henriksen Marki havnet rett på Nav. Da tok han skjeen i egne hender og fikk napp hos NASA med sin idé rundt mikroalger.

OPPTATT AV BÆREKRAFT: Hans Marki fikk napp hos NASA. Nå er selskapet AlgaePro, som driver med bærekraftig algeproduksjon, en realitet. Foto: Eivind Yggeseth
Vext

AlgaePro AS

Navn: Hans Henriksen Marki (28).

Selskap: Algaepro AS.

Forretningsidé: Bærekraftig produksjon av mikroalger gjennom sirkulærøkonomi.

Ambisjon: Omsette for 50 millioner kroner om tre år.

Finansiering: 1,5 millioner kroner i ulike støtteordninger.

Eiere: Ingmar Høgøy (68%), Marki (15%), Gunnar Buvik (8%), andre (9%).

Hans Henriksen Marki er født på Nesodden og oppvokst ved kysten i Haugesund.

– Unnskyld ordbruken, men biologi ble et naturlig valg for meg, sier den aktive speideren. Han synes vitenskap er gøy og har alltid sett litt opp til «gale» vitenskapsmenn.

Foto: Eivind Yggeseth.

Marki studerte i Bergen og reiste videre til Canada før studiene ble avsluttet på NTNU med en internasjonal mastergrad i miljøtoksikologi, som er en nyere måte å si forurensningsbiologi på. Sammen med Statoil laget han, i et hjemmesnekret masterprosjekt, mikroalger i avløpsvannet fra et oljeanlegg.

Rett inn i krisen

– Jeg var ferdig utdannet i 2015, midt i oljekrisen. Arbeidsledigheten var skyhøy, og Statoil hadde heller ingen jobb til meg. For gutter på min alder i Haugesund hadde arbeidsledigheten steget med 40 prosent. Jeg gikk rett inn fra utdannelse til ulike tiltak hos Nav.

Jeg gikk rett inn fra utdannelse til ulike tiltak hos Nav

Fordi Marki ikke hadde jobbet så mye ved siden av studiene, endte han opp på sosialstønad.

– Om morgenen satt jeg sammen med rusavhengige og avhoppere fra skolen, spiste brødskiver med ost og skulle søke jobb. Det var ikke akkurat drømmen etter fem års studier.

Lyspunktet

To år senere startet Haugesund kommune opp IdéLab, hvor arbeidsledige med gode ideer skulle få mulighet til å bli gründere i løpet av seks til åtte måneder samtidig som de mottok vanlig støtte.

– Sammen med en kamerat ville vi skape et filmstudio på vestlandet for å trekke flere internasjonale filmproduksjoner til Norge. Vi fikk ja til å være med på idélab, men ikke med film-ideen. Vi måtte bruke bakgrunnen vår, og film var tross alt bare hobby.

Foto: Eivind Yggeseth.

Kompisen gikk inn i kryptoverdenen. Biolog Marki måtte gjøre noe grønt og lette rundt på nettet etter spennende ideer innenfor miljø og biologi. Han kom over en Ted-talk fra NASA-forskeren Jonathan Trent som traff ham midt i hjertet.

– Jeg ga alt for å få tak i kontaktinformasjonen hans og hadde flaks. Jeg kom i kontakt med journalisten som hadde skrevet om ham på NASAs nettsider, og hun viste seg å være kona til sjefen på hele forskningsinstituttet der Trent jobber. Når hun sendte mine spørsmål videre til ham, måtte han bare lese.

– Hva spurte du om?

– Jeg stilte bare enkle spørsmål, som hvorfor vi ikke ser hans teknologi ved alle byer som ligger ved kysten. Han synes det var spennende at jeg var så direkte, og under en måned fra jeg var på Nav fikk jeg kontakt med NASA. Det var litt skummelt å møte ham, men det ga også god motivasjon. Her var det bare å gi alt!

Milliardmarked

Ideen til Marki og teamet i Algaepro er å få til en bærekraftig produksjon av mikroalger gjennom sirkluærøkonomi. Mirkoalger brukes som tilsetning i fôr ved oppdrett av for eksempel laks, skjell og reker, men også som proteinpulver, legemidler og i kosmetikk. De som spiser et plantebasert kosthold, er også veldig interessert i mikroalger.

– Næringen skal tre- til femdoble seg mot 2030, og innen 2025 er det totale mikroalge-markedet stipulert til 45 milliarder euro. Fôrprodusentene blir vårt sluttmarked, sier Marki.

Foto: Eivind Yggeseth

Flere produsenter bruker mirkoalger allerede, men de er ofte produsert på den andre siden av Atlanteren. AlgaePro, som består av tre ansatte, skal produsere i Norge. Og for å få ned kostnadene, i tillegg til lavere fraktkostnader fordi algene er kortreist, vil de bruke sirkulærøkonomi for å få kostnadene ytterligere ned.

Næringen skal tre- til femdoble seg mot 2030, og innen 2025 er det totale mikroalge-markedet stipulert til 45 milliarder euro. Fôrprodusentene blir vårt sluttmarked

– Vi vil utnytte matavfall fra byer, fiske-slam fra akvakultur og spillvarme og CO2 fra industrien. Det er disse innsatsfaktorene vi ser etter når vi skal bygge anlegg. Anleggene behøver ikke bygges fra bunnen av, men må det tilrettelegges for sirkulærøkonomi.

På investorjakt

Et anlegg kan koste mellom 10 og 200 millioner kroner. Til nå har AlgaePro fått rundt 1,5 millioner kroner i støtte fra blant annet Innovasjon Norge. De var finalister på DNB NXT i fjor, de er valgt ut blant Top 10 Cleantech Startups i Norden og tatt opp i EUs Climate-KIC aksellerator. De er også nylig tatt opp i The Explorer-programmet til Innovasjon Norge.

Foto: Eivind Yggeseth

– Der håper vi å få satt Norsk sirkulær akvakultur på verdenskartet.

– Er det en sjanse for at alt vil strande?

– Det er alltid en risiko, og genmodifiserte fôringredienser kan i prinsippet utkonkurrere mikroalger. Men enn så lenge er genmodifisert mat ikke globalt akseptert, og hvis det blir det, skal vi være klare til å delta på racet. Vi styrer mot å både ha produksjon og få våre første kunder i løpet av neste år. Under The Ocean-konferansen i Bergen for ikke lenge siden, snakket også Erna Solberg varmt om mikroalger, så nå får vi også drahjelp fra høyeste hold!

fisk
aqua bio technology
nasa
nav
Lørdag
Vext