Kamera-gründer jakter nytt eventyr

BANGALORE, INDIA

Det er en av de månedene der solen nesten alltid skinner i Bangalore. Gradestokken vaker rundt 30 røde i byen ofte omtalt som Indias svar på Silicon Valley. Mangfoldet av teknologiselskaper har blitt stort de seneste årene. Det er her det skjer og det er her norske Oivi har etablert seg. 

Inn en dør, opp to etasjer og medgründer Khaleel Udyawar tar oss imot. Oivi står for Opto Intelligent Vision. Teknologien skal kort fortalt hindre at diabetikere blir blinde. Høye blodsukkerverdier kan føre til blødninger i retina, som igjen kan føre til blindhet hvis det ikke blir behandlet. 

Oivi er i ferd med å utvikle et lite og smart kamera som skal gjøre det enkelt og billig å ta bilde av retina i øyet.

– I India er det 75 millioner diabetikere, men kun 12.000 øyeleger. Mange diabetikere utvikler blindhet uten å vite om det fordi de aldri blir testet, forteller Udyawar.

Han møtte Anders Eikenes da de jobbet sammen i Tandberg. Nå har de samlet kreftene i jakten på en ny revolusjonerende kamerateknologi.

– Du må finne en nisje og bli verdens beste innenfor den nisjen. Det er oppskriften på suksess, forteller Eikenes.

500 millioner mennesker med diabetes globalt bør skannes minst én gang i året

Anders Eikenes

Han er ingeniør med spesialisering innen optikk. Karrieren begynte i Tomra med å lage sensorer og algoritmer som kunne lese strekkoder og skille flasketyper. 

Så gikk veien til nevnte Tandberg og videoteknologi frem til det norske selskapet ble kjøpt opp av Cisco i 2010, og i 2013 takket Eikenes for seg for å prøve på egenhånd.

– Vi så hvordan markedet for videokonferanse eksploderte og at det var en stor mulighet for å utvikle et helt nytt type kamera som ikke fantes på markedet fra før, og som ville gi en kraftig forbedring for alle brukere av løsninger som Zoom, Google Hangouts, Microsoft Teams og andre.

GRÜNDER: Khaleel Udyawar var med på oppstarten av Oivi. Foto: Erlend Kjernli

580 millioner

Etter et første og mislykket forsøk i California startet Eikenes og Stein Ove Eriksen Kubicam i 2013. Teamet utviklet et lite lavkostkamera med intelligent software og vidvinkel-linse som kan sende høykvalitets videokonferanser selv fra små møterom. 

Kubicam skiftet senere navn til Huddly. Google og Crestron kom på kundelisten. Høsten 2017 ble kameraeventyret verdsatt til 580 millioner kroner i forbindelse med en emisjon. 

INGENIØRER: Abdu Samad og Divya Rajagopalan jobber med å få plass til all hardware i produktstørrelsen som ønskes. Foto: Erlend Kjernli

Gründerne sitter fortsatt med eierskap som sikrer dem aksjer for flere titalls millioner kroner. En norsk startup med suksess ute i verden er sjelden vare. Eikenes og Eriksen har vist at det er mulig.  

– Huddly gikk fra nesten null i omsetning i 2017 til 187 millioner i fjor, og har nå levert over 100 000 kameraer og går i overskudd. Det har en vært en spennende reise, sier Eikenes.

Nå følger han med på Huddly fra sidelinjen som aksjonær, men og har ingenting med den daglige driften å gjøre lenger. Gründeren har et nytt prosjekt på gang, og har fått med seg Khaleel Udyawar, Hans Einar Øverjordet og Jukka Alasirnioe, som alle er tidligere kollegaer fra Tomra, Tandberg, Cisco og Huddly. 

Legene kjøper ikke kameraet. De leier kameraet og tar betalt for hver skanning. Vi deler inntektene

Khaleel Udyawar

Oivi har nå totalt 18 ansatte i tre land. Utviklingen av software og hardware foregår hovedsakelig i Bangalore, der ti av de ansatte sitter.

– Designet foregår i Oslo, så vi får et «scandinavian touch» på produktet, sier Udyawar med  et smil.

Lokalet i Bangalore består av to møterom og et åpent landskap der utviklingen foregår.

– Her ser du hvordan kameraet tilpasser seg øyet, forteller Ankit Maurya.

Øyet til kollega Jithin Prems bli skannet. Kunstig intelligens skal så tolke bildet og fortelle om det er behov for behandling.

– Den raske og enkle metoden gjør at kameraet kan brukes i primærhelsetjenesten rundt om i hele landet. En assistent kan gjøre jobben, forteller Udyawar.

UTVIKLER I BANGALORE: Ankit Maurya og Jithin Prems forklarer hvordan kamerateknologien til Oivi fungerer. Foto: Erlend Kjernli

200 pasienter daglig

Oivi bygger en skybasert infrastruktur der all informasjonen lagres. Både lege og pasient kan logge seg inn for å se på bilder og rapporten gitt fra kameraets kunstige intelligens.

– Legene kjøper ikke kameraet. De leier kameraet og tar betalt for hver skanning. Vi deler inntektene, forteller Udyawar.

Oivi ser for seg en modell der pasientene betaler i snitt fire dollar pr. skan. Noen sykehus har 20 pasienter hver dag. Andre har 200.

– Inntektsmessig ser det veldig bra ut. India er vårt første marked. Når vi beveger oss til Europa og USA åpner det seg andre prismodeller, og mulighetene for profitt er store, sier Eikenes.

Satser milliarder - slik skal de lykkes i India

I 2018 og i fjor hentet selskapet 11 millioner kroner til sammen. I tillegg har Oivi fått 14 millioner kroner i ulike støtteordninger, hovedsakelig fra Forskningsrådet.

– I fjor sommer fikk vi med oss det indiske investeringsselskapet Arali Ventures. Det gir oss store muligheter, forteller Eikenes.

– Hva er potensialet til Oivi?

– Mange stiller det spørsmålet, og vi har jo noen tanker om det, men foreløpig holder vi kortene tett til brystet.

FÅR INNSPILL: Dr. Satish Bhandrakar reiser rundt i India for å få tilbakemelding på kamerateknologien til Oivi. Foto: Erlend Kjernli

Reiser landet rundt

Utenfor Prabha Eye Clinic & Research Centre står Dr. Satish Bhandarkar med en brun veske hengende ved hoften. Han har vært allmennpraktiserende lege i nesten 30 år og er nå en del av Oivi-teamet. Han reiser rundt til ulike klinikker og sykehus for å få tilbakemelding på kamerateknologien som utvikles, gjøre markedsanalyser og teste ut prismodeller. Tre stater er unnagjort. Nå er det Dr. Shilpa som får høre Bhandarkar fortelle.

POSITIV: Dr. Shilpa ved Prabha Eye Clinic & Research Center i Bangalore. Foto: Erlend Kjernli

– Undersøkelsen tar ett til to minutter pr. øye. Det håndholdte kameraet er mye billigere enn de stasjonære skannerne som brukes i dag. Kunstig intelligens gjør at mennesker i utgangspunktet ikke trenger å se på bildene, sier han.

– Sjekk av retina kan bli like naturlig som å sjekke blodtrykk og blodsukker hos diabetikere. Vi kan forebygge blindhet.

Bak et munnbind svarer Dr. Shilpa at teknologien høres lovende ut.

– Mange steder i distriktene har de ikke tilgang til øyeskanning. Jeg ser absolutt et behov for denne løsningen, sier hun.

SAMLING: Oivis ansatte i India kobler opp sine norske kolleger for en oppdatering. Foto: Erlend Kjernli

Oivi jobber nå med leverandører i Asia og Europa for å forberede masseproduksjon. I løpet av våren er selskapet klare med en prototype som senere skal testes i klinikk.

– Jeg har sett entusiasmen og begeistringen hos legene. Men jeg har ikke hatt noe å vise frem, jeg har solgt en historie. Nå må vi også levere på produkt, sier Bhandarkar.

Halvliters flaske

På møterommet i Bangalore forteller Bhandarkar om de nyeste innspillene fra legene han har møtt. Ingeniørene Divya Rajagopalan og Abdu Samad noterer seg innspillene for videre jobbing med software og hardware.

– En utfordring er å få all hardware inn i den produktstørrelsen som ønskes, sier Samad.

Planen er et håndholdt kamera på størrelse en halvliters flaske. Rajagopalan og Samad har fortsatt mye jobb å gjøre, men først er det et samlingsmøte. Kolleger i Norge kobles opp med Huddly-kameraet, og en etter en forteller alle hva de konkret jobber med nå. Med fire og en halv times tidsforskjell har de ansatte i India gjort noen tilpasninger.

BETALINGSVILJE: Anders Eikenes mener Oivis muligheter for profitt er store. Foto: Erlend Kjernli

– Vi starter dagen litt senere og holder på litt lenger. Det fungerer veldig fint, sier Udyawar.

Det nærmer seg lunsj i byen der plastsugerør og plastposer er forbudt. Tilflyttingen på grunn av IT-oppblomstringen har skapt store trafikale problemer. Over hele byen er gravemaskiner og heisekraner i gang med å bygge boliger, utvide veier og øke kapasiteten på metroen. Bangalore vokser i stor fart. Det samme er planen til Oivi.

– 500 millioner mennesker med diabetes globalt bør skannes minst én gang i året. Problemet er formidabelt. Alt ligger til rette for at Oivi kan gjøre det mulig for store deler av verdens diabetikere å vite om de er i faresonen for å bli blinde, slik at effektiv behandling kan iverksettes, sier Eikenes.