Det er noe helt spesielt med denne Mustangen

17. april 1964 er den store datoen for alle Mustang-entusiaster. Da lanserte Ford den nye, «revolusjonerende» modellen i sin paviljong ved verdensutstillingen i New York og hos alle sine forhandlere rundt om i USA samtidig.

Sjokkterapi

Ford hadde lagt en plan for å ta resten av den amerikanske bilindustrien fullstendig på senga ved å lansere den nye modellen på våren. Høsten var vanlig tidspunkt for lansering av nye årsmodeller og typer, så ved å legge introduksjonen til april var man helt alene om å vise nyheter.

Og media var med på spillet. Alt tre dager før offisiell premiere hadde motorpressen fått se bilen i New York, og utvalgte journalister hadde deltatt i et «Mustang-rally» fra New York til Dearborn.

Dette var før internett spredde slikt på sekunder, så Ford hadde full styring på hvordan nyheten spredte seg i markedet: Kvelden før lanseringen ble den amerikanske befolkningen bombardert med TV-reklame, og da de bladde opp morgenavisen den 17. april var Mustang på alle sider. Ford sjokkerte markedet, og så fulgte en mengde avis- og magasinartikler og store og mange nyhetsinnlag på TV.

Suksess fra dag én

«America’s Little Darling» hadde entret markedet med et brak, og det beste var at man kunne ta turen til sin lokale Ford-forhandler og kjøpe bilen med en gang!

Produksjonen av bilen, i Hardtop og Connvertible-versjoner, hadde startet allerede i mars. Ved lanseringstidspunktet hadde man for lengst passert 10.000 bygde biler, hvorav mange hadde funnet veien til forhandlerne i all hemmelighet.

Så når kundene strømmet til butikkene første dagen var noen så heldige at de kunne få bil med én gang.

Det sies at man signerte smått utrolige 22.000 salgskontrakter allerede første dagen!

Litt av forretningsideen med Mustang var at man kunne bestille bilen akkurat slik man ønsket. Mot et lite pristillegg, selvsagt.

Dermed fikk man også en superpris på den renskede, utstyrsløse basisversjonen. 2.368 dollar var 200 dollar mindre enn hva Chevrolet forlangte for en strippet Corvair, slik at den konkurrenten var parkert på pris.

Standardversjonen av Mustang hadde en rekkesekser på ynkelige 101 hestekrefter og null utstyr. Noe som gjorde at mer enn 95 prosent av kjøperne la på noen dollar for få en V8-motor og flere hester.

Pony car

Den nærmest absurde ideen om å produsere en sporty billigbil til ungdommen – det store 1946-kullet hadde jo akkurat fåttt førerkort – ble en kjempesuksess tilnærmet over natta. Ford Mustang satte navn på hele den nye bilklassen: Pony Cars.

Ford-ledelsen håpet å selge rundt 100.000 biler i året. Men det målet var nådd allerede etter fire måneder. Av den første modellen (1965 – som varte halvannet år) solgte Ford hele 680.000 biler! Det banket til og med kjempesuksessen Falcon som Mustang teknisk var basert på.

Frem til slutten av 1950-tallet hadde amerikanske biler stort sett basert rundt én modellstørrelse i en mengde kromvarianter, og størrelsen var XXL.

Med bedret økonomi og familiers ønske om en bil nummer to, hadde amerikanske bilprodusenter måttet bivåne Volkswagens inntreden og andre europeiske merkers voksende suksess på deres hjemmemarked. Motvillig begynte den amerikanske bilindustrien å utvikle mindre modeller.

Fra T-5 til Mustang

Demografien var i kraftig endring med større og mer kjøpesterke ungdomskull. Fords ledelse, med Lee Iacocca i spissen, bestemte seg for å utvikle en sporty ungdomsbil.

Den skulle romme fire personer, ha stoler foran og gulvgir, veie maks 1.135 kg, være maks 4,57 meter lang og koste under 2.500 dollar.

Teknisk betydde det å hente flest mulig komponenter fra delehyllene, og storselgeren Falcon ble den viktige donor. Designen skulle hente inspirasjon fra europeiske sportsbiler med lang front og kort hekk.

Grundig markedsbearbeiding

Hoveddesignen for den kommende Mustang var klar allerede høsten 1962. Navnet var også klart, og høsten 1963 presenterte Ford konseptbilen Mustang II for å fortsette markedsføringen av det som skulle komme noen måneder senere.

Til lanseringen i april 1964 hadde Ford to produksjonsmodeller klare: hardtop og convertible. Fastback-utgaven fantes foreløpig bare som designstudie. Men da salget tok av fra dag en, ble arbeidet med Fastback-utgaven forsert slik at den var klar ved modellskiftet på høsten 1964.

Norges eldste?

Det gikk nok ikke lenge før de første Mustangene kom til Norge, men noen storselger ble den ikke, naturlig nok. Selv om Trond Schea herjet i modellen på travbaner og is i Norge, var det ikke en bil for norsk ungdom på 1960-tallet. Vi var fortsatt et fattig land med få og gjennomgående rimelige biler.

Men noen enkelteksemplarer kom inn, også som bruktbiler ved flyttegods før 30-årsregelen kom og virkelig satte fart på importene av alle årganger fra midten av 1990-tallet og fremover. Nå er det over 4.000 bensindrevne Ford Mustang i Norge.

Helge Henriksen kjøpte sin Ford Mustang Convertible allerede i 1982, etter at den var flyttegodsimportert til Norge helt tilbake i 1969.

Bilen er en svært tidlig 1965-modell, produsert allerede 6. april 1964, 11 dager før Fords store lansering. Produksjonen hadde startet i begynnelsen av mars, og den er nummer 9.422 i rekken. Helge kan ikke med sikkerhet si at den er Norges eldste, men han har til gode å møte noen med lavere chassisnummer.

1964½

Opprinnelig var den rød, men Helge og kona syntes det ble vel mye med rødt interiør også. Så da bilen ble restaurert i 1984-85 valgte de å lakkere den Wimbledon White, en annen lanseringsfarge.

Bilen er originallevert med det sterkeste motoralternativet, en 4,7-liters V8 på 210 hester. Den opprinnelige 4-trinns manuelle girkassen var en gang blitt byttet med en C-4 automat, og Helge så ingen grunn til å gjøre noe med det for over 40 år siden.

Han fikk derimot tak i en midtkonsoll og en såkalt Rally Pac, ekstrainstrumentene som henger på rattstammen. De originale setetrekkene på forsetene ble også byttet, da den originale vinylen definitivt hadde sett bedre dager.

Siden den var ferdig i 1985 har den fått lov å være i fred. Den er et stykke bilhistorie, ikke bare som en svært tidlig Ford Mustang, men også en amerikansk bil som har vært i Norge mesteparten av sin tid.

Og slik skal den stort sett forbli, dog ligger en ny kalesje og venter på å bli montert, og den skal også få servostyring og bremseforsterker for å øke sikkerheten. Ellers skal den få beholde en 40 år gammel, herlig brukspatina.

Populært kaller mange det første halve modellåret for 1964½, men Ford leverte aldri noen 1964 Mustang. Det var 1965-modell fra dag én.