(Denne artikkelen ble publisert 13. mai 2019)
Studentavisen Universitas slo for litt siden opp at bare én av tre norske studenter har begynt å tenke på pensjon. Funnet ble gjort i Studentundersøkelsen, utført av Sentio på vegne av Norsk Studentorganisasjon (NSO) og nevnte avis.
- Det knyter seg litt ekstra i magen når media lager saker av at få studenter har begynt å planlegge pensjonen sin - akkurat som om det er noe negativt, sier partner Christian Kallevig Arnesen hos formuesforvalteren Finansco til Finansavisen.
Finansco har ikke mange studenter på kundelisten, men er ifølge partneren likevel opptatt av folkeopplysningen på sparing.
Arnesen synes det er ypperlig at ikke flere studenter har begynt å tenke på pensjon.
- At unge skal spare til pensjon er litt hysterisk. Det bør være bedre og viktigere sparemål for unge enn akkurat pensjon - ihvertfall for dem under 30 år, sier han.
Skremmes til å spare til pensjon?
Eksperter mener pensjonssparing bør stå langt ned på unges økonomiske prioriteringsliste.
Likevel viser tall fra Finans Norge at flere unge sparer til pensjon.
Hvorfor?
- Det har vært mange saker i media om at levealdersjusteringen vil redusere de unges pensjoner. Kanskje noen unge blir unødvendig skremt til å starte pensjonssparing? De fleste unge får sannsynligvis en bedre levestandard som pensjonister enn det dagens pensjonister har, beroliger pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP.
Levealdersjustering er noe NAV gjør for å fordele pensjonen din utover årene du forventes å være pensjonist. Dagens unge kan forvente et langt, friskt liv, og må derfor regne med å stå lenger i jobb eller få litt lavere årlige pensjonsutbetalinger.
- Pensjonistenes kjøpekraft vil høyst sannsynlig øke fra en generasjon til den neste, selv om pensjonen kan utgjøre en mindre andel av lønnen enn før, fortsetter Røst.
Sjekker kalkulatorer
Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge drar også frem pensjonsreformen og fokuset på levealdersjusteringen.
- Det er blitt mer vanlig å sjekke pensjonskalkulatorene fra sine leverandører eller hos Norsk Pensjon, og det kan ha ført til større engasjement, mer interesse for og kanskje også faktisk mer pensjonssparing, fortsetter Staavi.
Høyere utdanning gir ikke pensjonsopptjening. Og lange studier gir ikke nødvendigvis høyere lønn senere. Kan dette være en forklaring på unges økte pensjonssparing?
- I folketrygden stopper pensjonsopptjeningen på 7,1 G (1 G = 96.883 kroner). I privat sektor kan inntekter opptil 12 G settes av til innskuddspensjon. Du kan få høyere lønn, men det er altså ikke sikkert du får høyere pensjon av den grunn, sier Knut Dyre Haug i Storebrand.
Usikker fremtid
Han er skeptisk til at det å jobbe lenger skal være svaret på alle pensjonsutfordringer.
- At vi må tåle lavere opptjening eller jobbe lenger fordi vi lever lenger er greit. Men det er ikke alltid like sikkert du kan jobbe lenger. Det kan være fysiske årsaker, sykdom eller at du ikke henger med på den tekniske utviklingen, sier han.
Pensjonsøkonomens råd er å ta høyde for at du kan slutte å jobbe tidlig.
- Det å ha god pensjonsøkonomi ved 62 år anbefaler vi alle, avslutter han.
- Halve salen er unge
Finans Norge-undersøkelsen Forbruker- og finanstrender viste i fjor likevel at flere unge ikke bare tenker pensjon, men faktisk også har begynt å spare til den.
22 prosent av de spurte i alderen 18-29 år svarte at de sparer til alderdommen. I 2014 var andelen ni prosent.
- Vi har ikke gjort den samme undersøkelsen i år. Jeg vet derfor ikke om trenden fortsetter. Men vi så en ganske sterk økning i interesse, og den har nok ikke plutselig avtatt igjen, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge til Finansavisen.
Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand merker en mye større interesse for pensjon blant unge.
- Interessen har vel å merke økt fra ingenting. Når vi holder foredrag om pensjon i dag, er halve salen unge mennesker. For 5-6 år siden var de ikke til stede en gang, sier han til Finansavisen.
- Feil prioritering
Storebrand ser at flere nå begynner å spare som studenter eller i sin første jobb.
- Summene er ikke store, men kundene som kjøper sine første spareavtaler er mye yngre enn før. Om dette er til pensjon kan jeg ikke si. Du kan spare langsiktig uten at det er til pensjon. Og jo tidligere sparingen starter, desto bedre - takket være rentesrenteeffekten, fortsetter Dyre Haug.
- Det er forsåvidt bra at unge lærer seg verdien av å spare, og med svært lang tidshorisont kommer du langt med mindre summer, istemmer Finansco-partner Arnesen.
- Gå all-in i aksjer
Skal du først spare til pensjon som ung, er det én ting som gjelder: Høy risiko.
Ekspertene er klare på hvordan unge som kan spare til pensjon bør gjøre det.
- Midlene skal plasseres med svært lang tidshorisont, og da bør du ta høy risiko. Jeg mener ikke da at du skal ta «dum risiko», altså å spekulere i veddemållignende produkter, men at sparingen bør ha en høy aksjeandel. Aller helst 100 prosent aksjer, sier partner Christian Kallevig Arnesen i Finansco.
Han tror aksjefond passer for betydelig flere enn enkeltaksjer.
- Gjør en egen vurdering av hvor fremtidig verdiskapning kan finnes og hvilke selskaper du vil eie aksjer i, og invester deretter. Det er nemlig mer sannsynlig at fornybar energi er viktigere i fremtiden enn kullkraft, som ett eksempel, fortsetter Arnesen.
Aksjesparekonto
Pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP mener det aller viktigste er å komme i gang med pensjonssparingen gjennom aksjeindeksfond.
- Start en spareavtale i et globalt aksjeindeksfond med lave kostnader, og gjerne gjennom en aksjesparekonto, sier han.
Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand understreker også at unge utelukkende bør ha aksjer i sin pensjonssparing.
- Samtidig anbefaler vi ikke IPS (individuell pensjonssparing) til de yngste, da dette ikke teller som egenkapital når bankene vurderer lånesøknader, sier han.
Han er likevel klar på at unge og studenter prioriterer feil økonomisk ved å spare til pensjon.
Hva er da riktig prioriteringsrekkefølge for en ung som vil spare?
- Det litt kjedelige svaret er at dette vil være en individuell vurdering. Men gjeld med høy rente, som forbrukslån, bør bort. Dette er en absolutt førsteprioritet, og gjelder uansett alder. Neste prioritering bør være å bygge opp en bufferkonto til uforutsette utgifter, sier han.
Sparemål: Bolig
Det prioriterte sparemålet for unge bør ikke være pensjon, men bolig.
- De aller yngste som er i etableringsfasen bør først og fremst spare for å komme inn i boligmarkedet. BSU (boligsparing for ungdom) er en trygg spareform med skattefordeler for alle under 34 år, og renten er god. Når du har kjøpt din første bolig er det fornuftig å prioritere nedbetaling av gjeld, slik at den kommer på et fornuftig nivå i forhold til lønn og boligverdi, sier pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP.
Dyre Haug i Storebrand mener også at bolig og gjeld bør være førsteprioritet.
- Å sette av noen kroner i måneden til BSU er alltid lurt. Når studiet er over, spar heller mer i BSU enn i langsiktig pensjonssparing. IPS teller nemlig ikke som egenkapital når du søker om boliglån, sier han.
BSU er så gunstig - ifølge Arnesen i Finansco faktisk den beste spareordningen for unge - at du bør prioritere å fylle kontoen helt opp (se egen sak under).
- Prøver du å spare nok egenkapital til bolig, må du antagelig spare ganske hardt - også mer enn BSU tillater. Eier du ikke egen bolig i dag, men håper å kunne kjøpe om 2-5 år, sett gjerne av penger på en sparekonto med dette formålet. Hvis du har kapasitet, sier Arnesen.
BSU slår aksjesparing
12 års full BSU-sparing gir deg mer enn pensjonssparing i aksjer i samme periode - med vesentlig lavere risiko.
I sin argumentasjon for BSU peker Christian Kallevig Arnesen i Finansco på skattefradraget, den gode renten - og ikke minst risikosiden.
Beste årlige BSU-rente har Høland og Setskog Sparebank, 4,05 prosent ifølge Finansportalen.
Skattefradrag: 20 prosent av sparebeløp inntil 25.000 kroner i året (maksimalt årlig fradrag: 5.000 kroner).
Skattbar inntekt
- Dette forutsetter selvsagt at du er under 34 år, sparer i BSU og har skattbar inntekt som kan motregnes skattefradraget. Både fradrag og årlig rente vurderer vi som risikofri avkastning, sier partneren, før han presiserer at risikoaspektet her bør vekte tungt.
Avkastningen på pensjonssparingen kommer ifølge Arnesen veldig an på hvordan du velger å gjøre det.
- Men skal unge spare, er høy risiko å foretrekke. Sparer du i aksjefond, gir aksjemarkedet ca. 7,0 prosent i forventet årlig avkastning over tid, sier han.
Full BSU-sparing i 12 år, der du skyter inn 25.000 kroner etterskuddsvis hvert år, gir deg en sluttsum på drøyt 455.600 kroner. Forutsetningen er at skatteletten puttes i aksjer/aksjefond med 7,0 prosent årlig avkastning.
- Dette er den mest relevante sammenligningen med ren pensjonssparing i aksjer, sier Arnesen.
Rentesrenteeffekten
Pensjonssparing som i BSU-scenariet, men der de årlige 25.000 går inn i aksjer/aksjefond, gir 447.200 kroner i sluttsum.
- 8.500 kroner i differanse er ikke mye, men glem ikke at avkastningen i BSU-scenariet er med vesentlig lavere risiko, minner Finansco-partneren om.
- I valget mellom to alternativer, der det ene er sikkert (og attpåtil gir høyere gevinst) og det andre er høyst usikkert, vil det jo være irrasjonelt å velge noe annet enn det første. Ihvertfall alt annet likt, fortsetter Arnesen.
Den lave differansen mellom BSU og aksjesparingen forklarer han med at BSU-skatteletten blir relativt mindre verdt med årene, mens årlig avkastning i aksjesparingen er konstant.
- Rentesrenteeffekten jobber hardere for den konstante, høyere årlige avkastningen i aksjer enn for BSU-renten (pluss skatteletten i innskuddets første år), avslutter Arnesen.
Starte ved 35?
Er bolig kjøpt og lån tatt opp, anbefaler Arnesen å betale seg ned til en håndterbar gjeldsgrad.
- Kommer du ned på rundt 70 prosent gjeldsgrad og lavere er det bra. Da tåler du bedre mulig fall i boligpriser eller økt rente på boliglån. Når boligrenten stiger i fremtiden, blir det større grunn til å ha lavere gjeldsgrad enn nå med lave renter, sier han.
- Har du ikke fylt opp BSU bør du kombinere dette med nedbetaling av lån. Plutselig er du 34 år, og da er det for sent, fortsetter Arnesen.
Samtidig kan denne alderen være tidspunktet å starte pensjonssparingen på.
- Er du i orden med nedbetalt kredittkort/forbrukslån, oppspart buffer og sparing til bolig gjennom BSU, bør du starte langsiktig sparing til pensjonstilværelsen. Start gjerne når du er rundt 35 år og ikke lenger kan spare i BSU, anbefaler Røst i KLP.
