<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Julebord = medarbeidersamtale  - Norsk væremåte kan ødelegge arbeidslivet, advarer Julien S. Bourrelle, som har studert Norge utenfra.

– På julebordet skal sjefen endelig fortelle deg hva han synes om innsatsen din. Men da har alle drukket, så da tror du ikke på det.

    Publisert 9. sep. 2019 kl. 10.54
    Oppdatert 10. nov. 2019 klokken 09.08
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 891 ord
    NORSK VRI: Kanadiske Julien S. Bourrelle selger bøker og holder foredrag om den norske væremåten. – Norge havner langt nede på mange rangeringer, advarer han, som har studert flere land. Foto: Mona Hauglid

    (Artikkelen ble først publisert 5. desember 2018.)

    Det sier sivilingeniør Julien S. Bourrelle fra Canada. Han er 36 år og har reist rundt fra land til land. Bourrelle skriver bøker og holder foredrag om hvordan det er å være utenlandsk, blant annet i Norge. 

    I fjor deltok han på Juristkongressen, som samlet 700 jurister fra hele Norge. 

    Ikke det at jeg hadde ventet et bilde av meg selv i glass og ramme, men i hvert fall noen ord om hvor fantastisk resultat det var
    Julien S. Bourrelle

    Ventet på ros

    Bourrelle begynte på en doktorgrad på NTNU og satt i hovedstyret som den første ikke-skandinaviske. Han rammer raskt inn det norske: 

    – Jeg klarte å publisere flere artikler i akademiske tidsskrifter i løpet av kort tid, og jeg var imponert over meg selv. Ikke det at jeg hadde ventet et bilde av meg selv i glass og ramme, men i hvert fall noen ord om hvor fantastisk resultat det var. Hva fikk jeg høre? Bourrelle ser utover salen.

    – Det var bra.

    Kanskje trekker det også de gode ned
    Julien S. Bourrelle

    Han sier det med det flate norske tonefallet. Etter hvert skjønte han at det er nordmenns måte å få likevekt på: 

    Gjør du en god jobb, eller en dårlig jobb, kan du uansett få høre at «det var bra».

    – Det kan hjelpe med å trekke de svake opp, ved å si: «Det var bra» til de som ikke har levert bra nok, og kanskje også å trekke de gode ned, ved ikke å rose dem foran alle andre.

    Julebordet

    De ansatte går hele året og venter på tilbakemelding og ros fra sjefen.

    – Så kommer endelig den norske medarbeidersamtalen: Julebordet!

    En litt beklemmende latter brer seg i salen.

    – Men jeg har lært at jeg ikke skal stole på fulle folk, så da gjør jeg ikke det. Jeg tenkte at «de gjør narr av meg».

    Bourrelle har en master i science i astrodynamikk fra München og Madrid. Han flyttet til Norge i 2009 for å starte på doktorgraden ved NTNU, men fullførte ikke. 

    I dag har han eget forlag, Mondå, der han blant annet har utgitt: «The social guidebook to Norway 1 og 2».

    Ikke så velkommen

    Norge regnes gang på gang som et av de beste landene å bo i, i hele verden, understreker Bourrelle.

    Hvis man ser på hvor velkomne folk føler seg (..) da havner Norge langt nede på listen
    Julien S. Bourrelle

    – Men hvis man ser på hvor velkomne folk føler seg og hvor vennlige nordmenn anses for å være, eller hvor lett det er å få seg venner, da er verden en ganske annen: Da havner Norge langt nede på listen, sammen med andre skandinaviske land, Sveits, Tyskland og De forente arabiske emirater. 

    Da han begynte å jobbe i Norge, og satt inne på sitt eget kontor, gikk folk hjem uten å si «ha det».

    – Jeg trodde først de ikke likte meg. Etter hvert forsto jeg at det er en norsk form for høflighet. Man vil ikke forstyrre kollegaene.

    Venner i bobler

    Han forteller at expats, som har bodd i Norge en stund, sier at det er vanskelig å få venner.

    – Hvem av dere har hyttevenner? Bourrelle ser utover salen.

    Noen jurister nikker eller strekker en hånd i været. I hvert fall halvveis opp.

    Nordmenn deler verden i bobler av vennskap
    Julien S. Bourrelle

    – Det er folk man er venner med på hytta. Der spiser man sammen, drikker sammen, gjør alt sammen. Men når man møter de samme folkene i byen, er det nesten så man ikke hilser. For nordmenn deler verden i bobler av vennskap: De man kjenner fra hytta, fra skolen, fra studiet, fra jobben. Og disse kan man ikke blande uten videre.

    NORSK VRI: – I utlandet går man gjerne ut. Treffer noen. I Norge må man melde seg inn i en forening først, sier Julien S. Bourrelle. Her fra Mallorca. Foto: Ving

    Bourrelle beskriver vennskap i ulike land slik:

    – I utlandet, som Italia, går man gjerne ut. Treffer noen. Snakker sammen. Avtaler å ta en kopp kaffe sammen, eller et glass vin. Deretter kanskje en middag. Så kanskje noe mer. I Norge må man melde seg inn i en forening først, for eksempel bærplukking. Så møter man folk i skogen. Deretter kan det være at man blir venner, men det kan ta tid.

    – Og så sier folk til meg: Julien: I hjemlandet mitt tar de med folk ut i skogen for å drepe dem.

    Jeg trodde først de ikke likte meg. Men det er en norsk form for høflighet
    Julien S. Bourrelle

    Klassisk norsk

    Han trekker også frem noen andre egenskaper han mener er typisk norske:

    – Selvstendighet og uavhengighet. Nordmenn vil ikke stå i gjeld til noen. De er gjerne til å stole på, og de vil ha tid alene. 

    - Når det gjelder personlig rom, så er nordmenn kanskje de som trenger størst plass rundt seg i hele verden. Se bare på busstoppet, der står folk i hver sin ende av stoppet, gjerne gjemt bak en søyle, sier Bourrelle.

    – Det virkelig merkelige var at da jeg endelig skulle ta en tur på fjellet, for å være helt alene: Da skulle plutselig alle hilse. For da er det en felles ramme rundt.

    Nordmenn er opptatt av å ha en nødutgang
    Julien S. Bourrelle

    – Dessuten er nordmenn opptatt av å ha en nødutgang: En mulighet til å forlate situasjonen

    når som helst, også når de er ute på en date.