<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Kirurgen har fått 725 millioner mellom hendene. Nå må hun få pengene til å vokse.

Hun er kirurgen som har byttet skalpell med kalkulator. Ingrid Teigland Akay har hentet 725 millioner kroner fra investorer og vekker oppsikt langt utenfor Norges grenser.

Publisert 1. nov. 2019
Oppdatert 8. nov. 2019
Lesetid: 8 minutter
Artikkellengde er 1777 ord
HAR FÅTT TILLIT: Norges mest seriøse investorer tror at Ingrid Teigland Akay skal greie det ingen har greid før henne. Å lykkes med et venturefond på 700 millioner kroner innen helseinvesteringer. Foto: Andreas Klemsdal

Men når sant skal sies. Nå er det langt ned.

Hvis hun lener seg litt forover og titter ut over kanten. Hvis hun våger. Så ser hun kanskje at det knapt er mulig å få mer fallhøyde.

Finansielt, karrieremessig og personlig.

Hun har etablert et helt nytt venturefond. Hun satser sine egne penger. Hun satser andres penger. Og hun skal få disse til å vokse i et av de aller vanskeligste markedene: Tidligfaseinvesteringer.

Joda, det finnes verre ting. Det finnes bingo, lotto, opsjoner, veddeløp og syntetiske finansielle instrumenter.

Men venturefond har også til tider minnet om gambling. Det vokste frem flere slike fond i Norge på 1990-tallet. Det ble ingen norsk paradegren. De fleste forsøkene feilet.

– Det var venture i førsteutgaven. Det var ofte fond som ble etablert av generalister som ikke hadde erfaring fra venture, men som kom fra andre bransjer. De gjorde mange klassiske feil.

Ingrid Teigland Akay

Alder: 41

Sivilstand: Gift. To små barn.

Stilling: Gründer og ledende partner av Hadean Ventures

Aktuell: Har hentet 725 millioner kroner, igang med å kjøpe bedrifter.

Bakgrunn: Lege fra Medizinische Hochschule Hannover, MBA fra London Business School. Lege ved Lovisenberg og senere klinikker i London. Fikk senere jobb i Amgen og Morgan Stanley. Kom inn i venturebransjen som senior investment manager i Inventages Venture Capital. Har jobbet med å etablere Hadean helt siden 2015.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Tilrettelegging for gründere og vekstselskaper i Norge. Norge har gode forutsetninger for å få frem startups i verdensklasse. Vi har svært høy kvalitet på forskningen, høyt utdannet befolkning med personer som er villige til å ta risiko. Vi må få på plass et mer ambisiøst system enn det vi har sett så langt – et godt eksempel er endringene i opsjonsskatten, som er et steg i riktig retning, bare altfor puslete.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Norge – og alle andre land – blir nødt til å bruke penger mer effektivt innen helsesektoren. Med en eldre befolkning blir det flere og flere som har behov for helsetjenester og behandlinger - kosteffektiv innovasjon kan være med på å løse denne utfordringen.

Hva er din dårligste investering?

En av de dårligste investeringsbeslutningene er nok at jeg ikke investerte i eiendom i London da jeg begynte å titte på markedet der i 2003.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

Jeg kan anbefale "Bad Blood. Secret and Lies in a Silicon Valley start-up" som er en historie om et amerikansk startup innen diagnostikk. Beskriver hvordan luftslott kan bygges og kollapse når kontrollmekanismer svikter. Det er jo relevant for tiden.

Hva er ditt drømmereisemål?

Nord-Norge i sommer-vær – finnes ikke noe vakrere enn det.

Argentum satser

Det er ingen typisk gambler som hver dag står tidlig opp i den enorme, hvite villaen på Oslo Vest. Som hver dag vinker farvel til de to små barna og siden ruller ned Huk Aveny, forbi Norske Studenters Roklubb, forbi Kongelig Norsk Seilforeningen og forbi seilbåter på 50 fot. Og inn døren til Dronningen 1, som er mer kjent for sine fester i tredje etasje enn kontorer i første.

Nei, det er ingen gambler som har etablert Hadean Ventures med kontorer her og i Stockholm. For noen av landets mest solide investorer har satset på henne. Argentum, Varner-gruppen, Gjensidigestiftelsen, Oslo Pensjonsforsikring, Sundt-familien og Hagen-familiens Canica.

De tror hun vil lykkes.

Før sommeren i år satte Hadean Ventures en sluttstrek for kapitalinnhenting. I siste runde fikk fondet inn 10 millioner euro og har dermed en forvaltningskapital på 71 millioner euro, rundt 725 millioner norske kroner.

BYTTET BEITE: Under en operasjon for en del år siden bestemte hun seg for å prøve seg på finansbransjen. Det ble jobb i Morgan Stanley og senere i et venturefond i England. Foto: Andreas Klemsdal

Hadean er nå det nest største venturefondet i Europa som er etablert av en kvinne. Og det skal være det eneste venturefondet spesialisert kun på helse i Norge.

Et slikt fond har tre faser. Først ber de investorene om penger. Så jakter de gode investeringer. Deretter selger de seg ut, forhåpentligvis med god gevinst.

Så og høste.

Akay vil dyrke frem nye medisiner, finne nye behandlingsmetoder og kommersialisere banebrytende medisinsk utstyr.

Eller som investoransvarlig Ingrid Beyer så treffende sier: Finne et nytt Algeta.

Hadean Ventures har til nå gjort fire investeringer, i Saga Diagnostics, Attgeno, Nisonic og Themis Biosciences.

Ett eksempel: Det finnes et stort medisinsk behov for å kunne måle hjernetrykket. Tre millioner mennesker i Europa og USA har alvorlige hodetraumer. I dag er man avhengig av å bore gjennom kraniet for å undersøke trykket med sensor. Dette er risikofylt. Nisonic har en teknologi som gjør det mulig å måle hjernetrykket uten å bore.

Kremmersjel

Helt fra hun var liten har hun likt å høste. Det startet med blomster som hun og venninnen gikk og plukket i skogen utenfor hjembyen Bodø. De laget buketter og solgte til naboene. Det var første gang hun fikk egne penger mellom hendene. Hun likte følelsen.

Siden vokste kremmersjelen. For det var ikke medfødt. Mor er lege og far er veterinær.

Under medisinstudiene i Tyskland fant hun ut at hun kunne bruktimportere biler. På turer hjem hadde hun med seg bil som ble solgt i Norge, med en pen fortjeneste.

Hun studerte medisin ved Medizinische Hochschule Hannover. Hvorfor Tyskland?

– Jeg drev med hest og i Tyskland var det både bedre forhold og billigere og eie hest enn i Norge.

Hun konkurrerte innen dressurridning, men etterhvert ble hun allergisk.

Underveis spekulerte hun også i leiligheter i Oslo og Bodø. Hun kjøpte en leilighet som var under bygging og videresolgte kontrakten før hun måtte overta leiligheten. Med gevinst.

– Det var ikke store beløp, men jeg opplevde flere ganger å doble pengene.

Senere flyttet hun hjem og jobbet som lege ved Lovisenberg, men det tok ikke lang tid før hun flyttet til London. Der bodde nemlig hennes kommende ektemann.

SNART DRONNING: Mannen er blitt boende i London, mens hun og barna bor i Oslo. Hadean Ventures holder til på Dronningen, en utstikker fra Bygdøy. Foto: Andreas Klemsdal

Å få jobb som lege i London var ingen enkel sak, men så har heller aldri Akay gått løs på de enkleste oppgavene. Hun kom seg inn på The London Clinic.

Her møtte hun en kultur som var preget av misnøye. Britiske leger var generelt misfornøyd med National Health Service. Helsepersonell opplevde at de hadde en arbeidsplass som bar preg av underinvesteringer samtidig som de levde liv i en by med et høyt kostnadsnivå, takket være finansbransjen.

– Det var et annet arbeidsmiljø enn i Norge. Mange var rett og slett misfornøyde. De som ikke jobber i finansbransjen har vanskelig å holde tritt med kostnadsnivået.

Det var på et kveldsskift en tirsdag kveld at hun så lyset. Ved operasjonsbordet.

– Jeg jobbet med et team med verdensledende kirurger. Vi sto og snakket om karrierer mens vi opererte. En av kollegene hadde en bror som jobbet i private equity. Han sa at han angret på at han ikke hadde tatt en MBA.

Det fikk henne til å tenke. Senere ble det en MBA ved London Business School. Det åpnet døren til jobb i Morgan Stanley og senere i fondet Inventages Venture Capital. Her fikk hun et stort kontaktnett innen den europeiske venturebransjen.

Slik finner hun vinnerne

Fondet gjør ofte investeringer gjennom syndikater og co-investeringer med andre investorer i Norden, men også med utenlandske fond. Det reduserer risikoen.

– Vi har et bredt nettverk av internasjonale og lokale investorer etter mange år i internasjonal venturekapital, sier hun.

Kun en liten del av kapitalen er investert så langt, og dette er ifølge Akay i henhold til planen.

– Vanligvis kommer vi først inn med et mindre beløp. Deretter øker vi eksponeringen når utviklingen går fremover og risikoen går ned.

Det var nettopp der norske venturefond tidligere feilet.

– En av de klassiske feilene er å gå inn med for mye kapital i starten. Utviklingsløp tar alltid lengre tid og blir dyrere enn man venter. Derfor er det viktig å ha kapital til å stå løpet ut.

Det er ingen runde med Norske talenter som går av stabelen når Akay skal finne vinnere. Hun forklarer hvordan det typisk kan gjøres. Etter en lang skumming av ulike investeringscase finner de et selskap som de interesserer seg for. Det første de ser på er data som er produsert, gjerne såkalte prekliniske modeller. Det kan være forsøk gjort på celler eller dyr. Disse resultatene må tolkes. Til det trenger man medisinsk bakgrunn. 

Så er det alle spørsmålene.

– Kan det konverteres til å få gode resultater på mennesker? Vil vi få patenter? Hvor mange pasienter vil det være relevant for og hva er betalingsviljen? Hvordan er den regulatoriske prosessen?

Et arbeid mange ville oppfattet som overveldende, eller eventuelt dørgende kjedelig, men som visstnok fører til at Akay spretter opp om morgenen.

– Vi bruker langt tid på ett investeringscase. Fra vi ser på et selskap til vi gjør en investering kan det gjerne gå seks måneder.

Heldigvis for henne: Det finnes få andre miljøer som kan gjøre noe tilsvarende.

Når Akay har drillet seg gjennom det medisinske så venter en jobb som er av mer menneskelig art. Hun må finne de riktige personene til de riktige jobbene. Finne talenter, hente dem og sette dem inn arbeid.

– Vi bruker mye tid på å være headhuntere. Finne rett person til riktig rolle i rett selskap. Da bruker vi nettverket vårt.

Venture- og eierfondene er nådeløse når det gjelder lederbytter.

– Selskapene vi jobber med er i konstant utvikling. Det er sjelden de som starter selskapene er rett person til å få det til å vokse. Ofte kommer det naturlige skifter.

DERFOR FEILET DE: Feilen de første venturefondene gjorde i Norge var at de gikk inn med for mye penger i starten, og hadde for lite igjen når løpet skulle fullføres, mener Ingrid Teigland Akay. Foto: Andreas Klemsdal

Det er de kommende årene at Akay må legge grunnlaget for suksess. Hun må finne juvelene. Det er hektisk. På en konferanse hun snart skal besøke venter 120 møteforespørsler, fra selskaper, coinvestorer og strategiske partnere. Hun prøver å få presset inn et daglig treningsprogram på 30 minutter, men det er ikke alltid det går opp. Mannen er blitt boende i London og derfor er det også endel pendling mellom Oslo og London. Her har hun forøvrig gjort en investering som ikke krever like tett oppfølging.

– Jeg kjøpte et maleri av Martine Poppe i London. Hun kom seg tidlig inn hos Saatchi Gallery og er et veldig spennende navn.

Hun skulle gjerne brukt mer tid på kunstinteressen, men rekker det ikke. Hun må også han noen gode timer med søvn.

– Får du sove når du nettopp har fått over 700 millioner fra investorer?

– Det hender stadig vekk at jeg ligger våken. Men det er ikke av bekymring. Hvis jeg ligger våken er det mest fordi jeg er spent på hva jeg kan få til neste dag.