– Det er vanskelig å vite hvor langt man kan gå i å hjelpe en som selv ikke vil ha hjelp, sa leder av Advokatforeningen, Merete Smith, på et foredrag.
I tillegg har man det som kalles sykenærvær. At man møter opp, men ikke kan bidra som vanlig ruset på jobb:
– Vi er i daglig kontakt med bedrifter via veiledningstelefon og kursvirksomhet, opplyste fagansvarlig Camilla Bakkeng i Akan.
Jeg var et vandrende medisinskap Ingar Jensen
– Jeg var et vandrende medisinskap, forteller Ingar Jensen.
Han hadde jobb i mediebransjen med høy partyfaktor – og endte i fritt fall.
Alkoholen ble hans beste venn. Så alkohol og hasj. Etter hvert gikk det med valium, sobril og paralgin forte. Og så imovane om kvelden for å sikre nattesøvnen.
Han kunne ta 20-30 tabletter om dagen for å holde det gående.
– Det var ikke sånn at jeg tok én valium og én sobril. Jeg brukte 20-30 forskjellige tabletter om dagen.
FARLIG LIV: – Jeg var et vandrende medisinskap, sier Ingar Jensen. Foto: Eivind Yggeseth
Han testet kokain og amfetamin.
– Heroin prøvde jeg ikke, men jeg ble en manipulator og løgnhals.
Jeg ville roe angsten, depresjonen og nervene, men skyldte hele tiden på at det var andres feil.
Han forteller at han endte på akutten et par ganger. Helgene ble lenger og lenger. Til slutt sovnet han på et møte og fikk sparken.
Men da rettssaken kom, fikk han både erstatning og oppreisning.
– Arbeidsgiveren har bevisbyrden. Det er vanskelig å gi folk sparken. Men dette handler egentlig ikke om å gi folk sparken, understreker Jensen.
– Det handler om at ledere i dag ikke har kunnskap om sykdommen rusavhengighet, derfor vet de ikke hvordan de skal håndtere dette når det dukker opp. Da gjøres det elementære feil underveis, også i en eventuell prosess hvor oppsigelse er eneste utvei.
– Som i mitt og mange andre tilfeller, fører det til at arbeidsgiver blir sittende med svarteper og må betale erstatning og eventuelt oppreisning.
Han påpeker at én av ti sliter – enten med eget misbruk eller i en tett relasjon.
Dette gir blant annet høyt sykefravær og redusert arbeidskapasitet.
18 milliarder
Gjelsvik (2004) har estimerte årlige samfunsmessige alkoholrelaterte kostnader til 18 milliarder kroner. 70 prosent av disse kostnadene er knyttet til arbeidslivet.
Ingar Jensen kom seg tilbake til arbeidslivet. Han holder foredrag om rus og står bak selskapet Drug Prevent.
– Jeg har vært nykter i mange år og jobber fortsatt i media, sa han til Finansavisen i 2015.
* Cannabis, heroin og kokain stammer fra planter, mens amfetamin ble utviklet i et laboratorium for drøyt hundre år siden. På den norske narkotikalisten er det nå rundt 200 stoffer, der amfetamin, kokain, heroin, khat og cannabis er blant de mest kjente.
* Amfetamin og kokain brukes gjerne for å være skjerpet og våken (dagtid), mens hasj, piller og heroin kan blant annet brukes til å roe ned om kvelden. Heroin som
røykes, kan ha en morfinlignende effekt.
* Piller og morfin kommer gjerne fra leger og apotek. Kokain, heroin og amfetamin selges gjerne ulovlig på hippe utesteder på Oslo vest av faste dealere.
* Undersøkelser viser at de estimerte alkoholrelaterte kostnadene er på rundt 18 milliarder kroner i året. Da ser man på de samfunnsmessige kostnadene.
* 70 prosent av disse kostnadene er knyttet til arbeidslivet. Gjelsvik (2004)
Kilde: Blant annet Wikipedia, Ingar Jensen og Olaf Olsvik
Arbeidsmiljøloven har disse relevante bestemmelsene:
§ 9-3. Innhenting av helseopplysninger ved ansettelse
(1) Arbeidsgiver må ikke i utlysningen etter
nye arbeidstakere eller på annen måte be om
at søkerne skal gi andre helseopplysninger
enn dem som er nødvendige for å utføre de
arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen.
Arbeidsgiver må heller ikke iverksette
tiltak for å innhente helseopplysninger på
annen måte.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om hvilke opplysninger som
kan innhentes etter denne paragraf.
§ 9-4. Medisinske undersøkelser av
arbeidssøkere og arbeidstakere
(1) Arbeidsgiver kan bare kreve at medisinske
undersøkelser skal foretas:
a) når det følger av lov eller forskrift,
b) ved stillinger som innebærer særlig risiko,
c) når arbeidsgiver finner det nødvendig for
å verne liv eller helse.
(2) Departementet kan gi forskrift om vilkårene
for å kreve medisinske undersøkelser
etter denne paragraf.
Kilde: Advokat Henning Heitmann i Steenstrup, fra 2015
Farlige endringer
– Det er et høyt tempo og stort forbruk av rusmidler i finansbransjen. Misbruket øker når det
skjer endringer i privatlivet, jobb eller finansmarkedene. De som har drukket over lang tid, risikerer at det tar helt av, sier Olaf Olsvik.
Hovedfokuset bør alltid være på arbeidsytelsene:
1. Gjør den ansatte det som bør kunne forventes i jobben, og er de riktige forventningene skikkelig klargjort ved avvik?
2. Hvordan skal den ansatte fremstå i forhold til kunder? Arbeidsgiver har rett til å sette krav, for eksempel ved å definere passende påkledning eller at det ikke skal lukte ubehagelig - uansett om det er snakk om alkohol eller noe annet.
3. Dersom kunder reagerer på at det lukter alkohol, er dette et avvik som den ansatte må få beskjed om at må opphøre - og ikke gjentas. Da er det ikke avgjørende å bevise at medarbeideren var ruset, men at avviket som den negative kundeopplevelsen er, blir tatt opp og forsøkt korrigert.
Gjentagelse vil da lett være oppsigelsesgrunn.
Advokat Henning Heitmann
Han sto frem som en hvitsnippnarkoman som brukte millioner på piller og kokain. Senere jobbet han med avrusning gjennom Mestringshuset, som har fått røff omtale i media på grunn av økonomiske krumspring.
Olsvik forteller at amfetamin og kokain brukes på dagtid i finansbransjen for å være skjerpet.
– Noen av de økonomiske tabbene og store avgjørelsene som blir tatt i næringslivet er gjort i kokainrus, hevder han.
– Når de skal roe seg ned mot kvelden, kan de røyke heroin, som har samme effekt som morfin. Mange tenker at det bare er de med knekk i knærne som bruker heroin, men det stemmer ikke. I tillegg kommer hasj eller beroligende tabletter. Men det er farlig, fordi man blir så likeglad, advarer han.
I tillegg drikkes det mye.
Wall Street er kjent for kokain, amfetamin og alkohol. Ikke minst når det går dårlig i finansmarkedene, kan det være fristende å ruse seg for å holde det gående.
Psykolog Harris Straytner har hevdet at stjernene i finansverden er adrenalinjunkies som er mer tilbøyelige til å ta sjanser og ha en ekstrem livsførsel. Økonomiske bekymringer kan dytte dem utfor stupet.
«Hvit snø»
Allerede for en del år siden var det en stor operasjon i Norge, «Hvit snø», som var rettet mot kokainmisbruket i Oslos uteliv.
Politiinspektør Iver Stensrud la ikke skjul på at de blant annet hadde opplysninger om jevnlig bruk av kokain i finans- og meglermiljøet.
– Vi har hatt betydelige kokainbeslag så langt i år. Det er fordi vi forfølger kriminelle nettverk, men det gjelder ikke finansbransjen spesielt, opplyste politiinspektør Einar Aas ved Oslo politidistrikt i 2015.
Det er ikke bare de i dress og slips som faller for fristelsen. Når det gjelder amfetamin, «fattigmanns kokain », viser en fersk undersøkelse at flere av brukerne er hardtarbeidende bygningsfolk.
– Mange som jobber i yrker med hardt arbeid, tøffe akkorder og med lite struktur rundt seg, bruker amfetamin for å levere i tide, holde akkorden eller jobbe to skift, konkluderte rusforsker Willy Pedersen.
Han mener at den klassiske historien om børsmeglere som bruker kokain og amfetamin i hverdagen ikke alltid stemmer med virkeligheten:
– Jeg har inntrykk av at alkohol kombinert med reseptbelagte legemidler som sovemedisin, kan være et vanlig rusproblem for toppfolk med høyt tempo, påpekte han.
Partyfikseren Sverre Goldenheim er en av de som har levd et liv med kokain og champagne, før han fikk sammenbrudd og dro til Malibu for avrusing.
– Utlandet kan tilby flotte varianter av avrusing, men det er ikke sikkert at kvaliteten er bedre enn i Norge. Samtidig kan jo høyprofilerte folk og rikskjendiser ønske diskresjon, sier professor for rus og avhengighetsforskning, Jørgen Gustav Bramness.
Han hevder at det er grunn til å tro at det er et økt forbruk av alkohol og andre rusmidler.
– Det er mer eksperimentering og bruk av rusmidler på Oslo vest, som i Oslo 3, enn på Oslo øst. Det gjelder alle rusmidler, inkludert amfetamin og kokain.
Mistanke om rus
– Jeg har vært borti flere saker der det har vært mistanke om at arbeidstakerne er ruset på jobb, sier advokat Henning M. Heitmann, som nå jobber i advokatfirmaet Sands.
Han er spesialist på arbeidsrett.
– Det varierer om det er piller, alkohol eller narkotika.
Hovedspørsmålet er om rusen har betydning for arbeidet, at det blir dårligere utført, eller at rusen utgjør en sikkerhetsrisiko.
I dag ser man mer på rus som en slags sykdom, og ikke som en oppsigelsesgrunn i seg selv.
Arbeidsgiveren har dermed litt større ansvar for å forsøke å hjelpe den ansatte, og prøve å få arbeidet til å fungere ved siden av hjelpetiltakene.
Dessuten har arbeidsgiveren bevisbyrden ved en oppsigelse.
– Det er en utfordring å bevise at arbeidet blir dårligere utført på grunn av rus, særlig når det er pillemisbruk som mistenkes. Det er veldig snever adgang i Norge til at arbeidsgiver kan sette i gang kontrolltiltak av medisinsk karakter, noe som oftest vil være nødvendig for å påvise rus som årsak til avvik i arbeidet. Fokuset bør derfor legges på selve avvikene og oppfølgingen av forbedringsbehov for virksomheten.
KAN GRENSENE: - Henning M. Heitmann er advokat og spesialist på arbeidsrett. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Heitmann trekker frem en salgssjef som luktet alkohol da han dukket opp på møte med kunder.
– Han kjørte bil til møtet, og da slo kunden alarm. Selv hevdet salgssjefen at det skyldtes lukten fra etterbarberingsvannet.
– Hva kan arbeidsgiveren gjøre da?
– En mulighet er å be politiet ta en promillekontroll idet personen kjører fra jobben for å møte kunder. Det er flere eksempler på at politiet tar kontroll ved slike konkrete tips.
Advokaten har også opplevd at det har vært mistanke om oppbevaring og salg av narkotika på arbeidsplasser.
– Det er flere saker der arbeidsgiveren har funnet amfetamin eller anabole steroider på arbeidsstedet.
Som hovedregel er ulovlig oppbevaring en avskjedsgrunn. Omsetning av slike ulovlige stoffer på arbeidsstedet er også som regel avskjedsgrunn.
Det er ikke uvanlig at saker om ulike typer rus avgjøres på bakrommet.
– Den ansatte slutter gjerne mot at han eller hun får en kompensasjon, for i mange tilfeller er det ikke klare bevis, sier Heitmann.
I konsernet SpareBank 1 Oslo Akershus/Eiendoms- Megler 1 Oslo Akershus måtte en ansatt sies opp på grunn av alkoholmisbruk.
– Vi har et godt system der vi prøver å hjelpe folk, og det gjorde vi også i dette tilfellet, fortalte HR-sjef Geir Anfinnsen.
– Men det var umulig å hjelpe personen tilbake, selv med hjelp fra bedriftslegen.
Han fortalte at de oppdaget alkoholmisbruket ved at det var mye ureglementert fravær.
– Siden vi fulgte våre interne retningslinjer i slike saker, har vi samtidig dokumentert saklig grunnlag for oppsigelse.
Hjelper ledelsen
Akan er et kompetansesenter for å hjelpe ledere og medarbeidere til å forebygge og håndtere rusproblemer.
Tall fra en undersøkelse kompetansesenteret gjennomførte i 2013, viser at én av fire har opplevd at en medarbeider har hatt problemer knyttet til rus eller spill i løpet av det siste året.
En annen undersøkelse viste at én av tre synes at det drikkes for mye i jobbsammenheng.
Ifølge Finans Norge er det ikke noen sentrale avtaler som gjelder rusproblemer i deres medlemsbedrifter. Det er overlatt til hvert enkelt selskap.
Men undersøkelser har vist at cirka 50 prosent av éndagsfraværet i arbeidslivet skyldes alkohol.
– I tillegg har man det som kalles sykenærvær. At man møter opp, men ikke kan bidra som vanlig, sier forsker Randi Wågø Aas.
– Forskning fra Universitetet i Stavanger om drikkesituasjoner i bedrifter, viser at det bare er i halvparten av situasjonene der alkohol inngår – at arbeidsgiver står som arrangør.
Kollegaer tar initiativ til hver femte «drikkesituasjon» og eksterne kontakter står for mer enn hver fjerde, forteller Aas.
Hun legger til:
– Studien viser at arbeidsgiver arrangerer mest fester og turer med alkohol, mens eksterne kontakter i hovedsak arrangerer middager. Ansatte i bedrifter med stort eksternt kontaktnett vil derved være eksponert for alkohol i betydelig flere situasjoner enn andre ansatte, sier Aas.
– Det er mye alkohol i næringslivet, blant annet i forbindelse med kundepleie, bekrefter direktør Elisabeth Ege i Akan kompetansesenter.
Gir håp
– Vårt inntrykk er at det nå er flere situasjoner, men mer begrenset alkoholbruk hver gang. Det kan virke som flere bedrifter har et mer bevisst forhold til alkoholbruk i dag enn for noen år siden, og det er en positiv utvikling, mener hun.
Ege forteller at det varierer veldig hva salgs alkoholkultur man har i bedriftene. Det kan også være forskjeller fra avdeling til avdeling.
Hun oppfordrer arbeidsplasser til å jobbe forebyggende:
– Lag et sett med kjøreregler. Hva er greit hos oss? Hvor går grensen? Hva skal skje dersom noen bryter grensen?
Ledere må tørre å reagere og ta en prat med medarbeidere som viser bekymringsfull endring i atferd, arbeidsutførelse eller sykefravær.
– Vi er i daglig kontakt med bedrifter via veiledningstelefon og kursvirksomhet. Når det er bekymring knyttet til illegale rusmidler, handler det som regel om hasj eller amfetamin, sier fagansvarlig Camilla Bakkeng i Akan.
– Det danner seg gjerne en liten kultur, der de som driver med det finner hverandre ganske fort.
– Samtidig er det ofte klienter som lider, og dette er det vårt ansvar å forhindre.
Hun forteller historien om en advokat som fikk beskjed av partnerne om å skaffe sykemelding og få behandling.
– Han har mange ganger takket kollegene for at de handlet slik de gjorde, sa hun.
(Det kan ha skjedd endringer i ettertid, blant annet i regleverk og livssituasjoner, som ikke er fanget opp i denne artikkelen)
