Han har tjent 100 millioner på sommeråpen restaurant i et bryggeskur

Denne artikkelen sto første gang på trykk i papiravisen 2. juni 2018. Den er oppdatert med ferske tall.  

Han dro til USA som østkantgutt. Oppvokst på Ekeberg, fotballspiller på Vålerenga. Han kom tilbake som vestkangutt og bosatte seg på Tjuvholmen. 

Lars Jon Amundsen nevner hyppig USA når han forteller historien om sitt 64 år lange liv.

– Alt startet med fotball, sier han.

Og med det er han i gang med et 15 minutters resymé om veiene han har gått, valgene han har tatt. En kortversjon med høydepunktene som har ført han til posisjonen som en av landets mest suksessfulle restauranteiere. 

Historien starter med fotball på Ekebergsletta og avsluttes med 2018-tallene for Solsiden Restaurant. Rekord på både topp- og bunnlinjen for restauranten som startet opp i 1994.

I jevne kamper var det ofte jeg som scoret det avgjørende målet

Olav Thon og Dronning Sonja

Vi skal innom Kreta, Brasil og Sør-Trøndelag, en svipptur innom Japan der han fikk en viktig aha-opplevelse. Vi får fortellingen om en norsk restaurantsuksess der Olav Thon og Dronning Sonja blir henvist til biroller. En restaurant med en 25 år lang opptur.

– Da jeg var 16 år ble jeg oppfordret av gymlæreren til å spille for Vålerenga. Jeg var såpass god, liksom. Etter én trening ble jeg utnevnt til kaptein. Allerede da viste jeg lederegenskaper.

På Solsiden har alle ansatte fått en lederrolle med sitt spesifikke ansvar. Garderobesjef, vindussjef, markisesjef. 

SUKSESS: Lars Jon Amundsens Solsiden gikk med underskudd første året. De 24 neste har endt med overskudd. Foto: Foto: Eivind Yggeseth

Rollen som lampesjef gikk til en av de laveste av de ansatte, som er lav nok til at hun ikke rekker opp til å skifte lyspærene i taket selv. På den måten skal hun lære å delegere jobben videre, på samme måten som Amundsen utøver sitt lederskap. 

Han har ingen operative oppgaver utenom å telle opp kasse, bestille vin og bære vinkasser hver tirsdag. Resten delegerer han videre.

– Jeg var midtbanespiller, kondisjonen var min store styrke. Jeg hadde også et godt skudd. I jevne kamper var det ofte jeg som scoret det avgjørende målet.

Mr. Donovan himself kom til meg og sa «You are good with people. The rest we will teach you»

Lov å være best

Etter videregående skole fikk han tilbud om fotball-scholarship i USA, ved Universitetet i San Francisco. Det var studier han aldri hadde hatt råd til å betale selv. 

Han spilte fotball på universitetslaget og studerte økonomi. Med Amundsen på midtbanen vant laget det amerikanske mesterskapet i NCAA i 1976,77 og 80. 

At et lag vant tre ganger på fem år hadde aldri skjedd før.

– Vi var best kan du si. 76,77 og 80. Skriver du ned årstallene?

I USA lærte han at det var lov å ville bli best og det lov å snakke høyt om at du faktisk var best. 

Etter ferdig utdannelse spilte han fotball med skandinaver som hadde bosatt seg i USA. De var eldre enn Amundsen. De hadde lykkes i USA, med høye lønninger eller egne bedrifter.

 De kom til kampene i Ferrarier og dyre Mercedeser. «The American dream» sto skrevet i pannene på dem. Amundsen så opp til dem, beundret dem. En dag skulle han også komme dit.

Snakket med kokken

Han fikk jobb som bedriftsrådgiver for Donovan Associates i Denver i 1981. Han var yngst, eneste utlending. Han kom til en jobb der han startet med blanke ark.

– Når du kommer rett fra universitetet så kan du jo egentlig ingenting. Mr. Donovan himself kom til meg og sa «You are good with people. The rest we will teach you».

Amundsen reiste rundt til bedrifter for å hjelpe dem med å øke produktiviteten. Mandag morgen tok han første fly til en ny by. Fredag kveld var han tilbake. 

Han reiste alene, det var en ensom jobb. Han gikk på sushirestauranter fordi han da kunne sitte overfor kokken og konversere med ham. Det ble for kjedelig å sitte med en avis i fanget, alene i en krok. 

Det var forsinkede fly og snøstorm i Chicago. Han gikk lei. Huset han leide sammen med en kamerat i San Fransisco skulle selges. Amundsen bestemte seg for å dra hjem, etter 10 år med studier og jobb i USA.

– USA hadde sin storhetstid på slutten av 80-tallet. Jeg var med på den reisen, det var en opplevelse. Siden har det ikke akkurat gått oppover der borte, heller bortover eller nedover.

GODT MIDTBANESPILLER: Lars Jon Amundsen var sentral da fotballaget han spilte på vant det amerikanske mesterskapet i NCAA i 1976,77 og 80. Foto: Foto: Eivind Yggeseth

Norges første sushirestaurant

Han reiste hjem med troen på at alt er mulig. Han skulle gjøre noe, og han skulle gjøre det bedre enn alle andre. 

Men de to første årene gjorde han akkurat det samme han hadde gjort i USA, denne gangen for Orkla Industrier. En ny by og en ny bedrift hver uke. Forsinkede fly og storm i Molde. 

Etter to år var det på tide å begynne på eventyret han var så lysten på. I 1987 startet han Norges første sushirestaurant på Skillebekk. Feil som ble gjort i byggeprosessen av restauranten førte til en ekstraregning på flere millioner kroner før han i det hele tatt kom i gang. 

Det ble et svart kapittel i historien, han egentlig ikke vil snakke så mye om. Det hjalp ikke på at Norge ikke var klare for rå fisk og ris. Han var for tidlig ute. Etter tre år sa han stopp og solgte restauranten. Kråkeboller ble hans neste prosjekt.

I restaurantbransjen er det uhørt med en resultatgrad på 20 prosent, de liker ikke at jeg får det til

– Verdens beste vin

– Dere må ta bilde når jeg bærer esker med vin, sier Amundsen.

Ved skur 34 på Akershusstranda har den første pallen med vin ankommet. Chablis Cuvée Solsiden 2014 står det på eskene, restaurantens egen vin.

– Den ble kåret til verdens beste vin. Vi dro jo ned for å lage god vin, men det var litt nybegynnerflaks.

Med capsen på hodet og brillene godt plassert på nesen tar han tak i den første esken. Han bestiller vinen, og han er med på å bære den inn hver tirsdag. Vinen vil han ha hundre prosent kontroll på.

– Og bæringen hjelper meg å holde meg i form. Jeg er en leder som tar tak på gulvet.

Jeg snakket ikke flytende, men godt nok til å forklare henne at «det er deg jeg vil ha»

100 millioner i overskudd

På innsiden settes stolene ned fra bordet, restauranten er i ferd med å bli klargjort til første bordsetning kl. 16.30. 200 gjester på første bordsetning, 200 på andre og totalt 200 på uteserveringen. 

600 gjester på en dag for restauranten som kun er åpen fra 2. mai til 15. september. I oppstartsåret gikk den med underskudd, men hvert år senere har det gått i pluss. På 25 år har Solsiden et samlet overskudd på 100 millioner kroner.

– Jeg skal vise deg noe, sier Amundsen.

På rutearket foran ham står det «USF 1980» oppe i høyre hjørne. I fire rammer nedenfor står det «varekost 30%, personalkost 30%, driftskostnader 20% og resultat 20%». Det var det han lærte på universitetet i San Fransisco da de fikk en case-studie med en restaurant i byen.

– I restaurantbransjen er det uhørt med en resultatgrad på 20 prosent, de liker ikke at jeg får det til. Men jeg følger den planen jeg lærte.

I 2017 ble det 24 prosent, med en omsetning på 31,4 millioner kroner og resultat før skatt på 7,6 millioner. I fjor ble det en omsetning på 3,5 millioner og et resultat på 8.

FULL KONTROLL: Han bestiller og bærer inn all vinen selv. Foto: Foto: Eivind Yggeseth

Kråkeboller

Mye har handlet om sjømat. Etter sushi-forsøket tok Amundsen i stedet rollen som leverandør, med oppdrett av østers, kamskjell og blåskjell og fangst av kråkeboller. 

Han hadde 10 dykkere som hentet opp kråkeboller, men én sesong måtte de være på land i 100 dager på grunn av dårlige værforhold. 

Igjen gjorde vær og vind at Amundsen ville tenke nytt. Et besøk i Japan gjorde ham ikke mindre overbevist. Han fikk en aha-opplevelse da han så hva kråkebollene han hadde solgt ble solgt videre for i Japan.

– Det var 20-gangeren. Da spurte jeg meg hvorfor vi sender det beste av det vi har ut av landet. Hva med vårt eget folk?

Han sluttet å eksportere, kvittet seg med stresset med flyfrakt og valuta. I 1993 var han med på å starte opp Oslo skalldyr- og sjømatfestival. 

Året etter ble det NM i østersåpning. Det var også året Solsiden fikk se sollys for første gang. Lokalet fant han ved en tilfeldighet da han på festivalen løp rundt på bryggen for å finne strømkilder til kjøleaggregatene til bilene med sjømat. 

Plutselig befant han seg i en nedlagt såpefabrikk i skur 34. Det var et opplagt sted for en sjørestaurant. God utsikt, sjølukt og kveldssol. 

Her skulle han etablere en førsteklasses restaurant. Ikke én av de beste, men den beste. Verdens beste fiskerestaurant.

– Det har vi klart, hevder Amundsen.

«Du er den perfekte restauratør», var det en som sa til meg

Uisolert skur

Det blir nye tider for Solsiden. Oslo Havn ønsker å revitalisere aksen fra Rådhuset til Sørenga, med helårsdrift langs hele Akershusstranda. 

Det gjelder også restauranten som i 24 år kun har vært åpen om sommeren. Skuret er uisolert, alt må rives og bygges opp igjen. Amundsen var klar for å begynne allerede til høsten, men den 100 år gamle bryggen var i dårligere forfatning enn Oslo Havn trodde, og må refundamenteres før Amundsen kan starte på sin jobb. 2018 har blitt til 2020.

– Er det skummelt å gjøre endringer på en 24 år lang suksess?

– Mange fraråder meg å gjøre det, men det er til byens beste. Når de ønsker helårsdrift, så er jeg med på det, liksom. 

FORTSETTER MED OVERSKUDD: I 2018 endte Solsiden med en omsetning på 35 millioner kroner og en omsetning på 8 millioner. Foto: Foto: Eivind Yggeseth

Det er jo usikkert, men samtidig spennende å se hva som kommer. Nå kan vi for eksempel få med oss lutefisksesongen fra oktober til midten av desember.

Leieavtalen med Oslo Havn er fornyet i to år til, med opsjon på ytterligere år som helårsrestaurant.

– Det er rett og slett et krav om helårsdrift?

– Ja, jeg føler det. Når alt blir helårsdrift, kan ikke jeg være den eneste som holder igjen. Jeg må være med på leken eller forsvinne.

– Forsvinne er ikke noe alternativ?

– Nei, jeg er fortsatt ung og sprek og har små barn på skolen. Jeg er stuck. Jeg må jobbe eller så kjeder jeg meg. Jeg er som Thon og jobber til jeg er 100 år.

Olav Thon er Amundsens store forbilde, fordi han viser at alder ikke betyr noe. Og fordi han viser nøkternhet.

– Der er vi like. Vi er ikke opptatt av å ha svære biler eller flashe rikdom. Han pleier å feire bursdagen sin her. Sist gang spurte han meg om hva som er oppskriften. Han spurte MEG! Jeg svarte gode ansatte, det er min oppskrift, mimrer Amundsen.

– Du ser det selv, ikke sant? Bare med et halvt øye kan du se kvaliteten på folkene her.

Kjøkkensjefen har vært med Amundsen i 15 år. Da førstnevnte ble forfremmet fra soussjef til kjøkkensjef, tvilte kokken selv på om det var en riktig avgjørelse. Han var trygg på kokkeegenskapene, men var han en leder? «You are good with people. Resten kan jeg lære deg», svarte Amundsen.

«Det er deg jeg vil ha»

Han forelsket seg i en kvinne i Brasil som ikke snakket engelsk. Han reiste hjem til Norge, skaffet seg privatlærer og øvde intenst på portugisisk i to måneder. Så reiste han tilbake til Portugal.

– Jeg snakket ikke flytende, men godt nok til å forklare henne at «det er deg jeg vil ha». Hehe.

Nå har de vært gift i 16 år og har en datter på 14 år og en sønn på 10. Julen feires hvert år med konas familie i Brasil. 

De har kjøpt hus på Kreta og leilighet på Tjuvholmen for 11 millioner kroner for flere år tilbake. Solsiden restaurant har vært god butikk for Amundsen. Fra Seafood AS og Seafood Holding har han tatt ut over 40 millioner i utbytte gjennom årenes løp.

– Klarer dere å holde resultatmarginen på 20 prosent nå som det blir helårsrestaurant?

– Jeg kan leve med 10 også. Eller si 15, det er greit å ha et mål. 10 er litt lite. Nå er jeg jo langt over 20, liksom. 2012 var et dårlig år med 17 prosent. Da måtte vi brette opp ermene og gå gjennom excel-dokumentene for hver enste rett.

Han uttalte til Finansavisen at «svinn er for amatører» og fikk kjeft av kolleger. Han er ikke redd for å si hva han mener eller fortelle om hvordan Dronning Sonja takket for opplevelsen etter å ha spist på hans restaurant. 

Han er amerikanisert og sier i et øyeblikk at han aldri skulle reist hjem igjen fra USA. Landet som formet han som menneske.

– Jeg var en ekte østkantgutt. Nå er jeg blitt litt vestkantgutt. Jeg er ikke servitør eller kokk, jeg er en restauratør. Det er et fint ord. «Du er den perfekte restauratør», var det en som sa til meg.

Les flere profiler:

Nejra Macic:  29 år og sjeføkonom: – En dag kommer jeg virkelig til å drite meg ut

Merete Berdal:  Millionær, loppegeneral og Larviks reddende engel

Espen Galtung Døsvig:  Skal selge Porscher for én milliard kroner