– De endringene utvalget har foreslått, er altomgripende. De har satt i spill hele kraftskatteregimet. Men en rådmann har plikt til å vise hva som er kommunens sannsynlige inntekter. Da er den usikkerheten nesten ikke til å leve med, sier Torfinn Opheim, leder for Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK).
Derfor håper han både stortingspolitikere og finansminister Siv Jensen (Frp) så fort som mulig kan slå fast at forslaget fra kraftskatteutvalget, ledet av Per Sanderud, er uaktuelt.
Utvalget foreslår å skrote de ulike ordningene som gir kraftkommunene inntekter direkte og heller sluse all skatt til staten. Så blir det opp til politikerne nasjonalt å fordele inntektene mellom stat og kommune.
Langsiktige avtaler
Onsdag var rådmenn, ordførere og kommunebyråkrater samlet i Oslo for å forberede seg på å skrive sine høringssvar. Svarfristen er 1. januar. Men Opheim mener kommunene trenger svar alt i høst på om politikerne på Stortinget og regjeringen vil gå inn for en så omfattende endring.
Kommunenes inntekter fra videresalg av billig konsesjonskraft er blant ordningene som nå er i det blå. Salget avtales ofte opptil fire år framover i tid. Salg av konsesjonskraft gir til sammen rundt 2,5 milliarder kroner i inntekter til 258 kommuner.
– Det er en del sykehjemsplasser, påpeker Opheim.
I stedet for å jobbe videre med forslaget fra kraftskatteutvalget, ber han regjeringen sette seg ned med kommunene og bransjen for å diskutere kraftskatten.
– Viktig med åpen høring
Finansdepartementet ser imidlertid ikke ut til å komme vannkraftkommunenes ønske om et svar alt i høst, i møte.
– Når et ekspertutvalg har utarbeidet en utredning, fortjener den å få en skikkelig behandling, og det er viktig for den demokratiske prosessen at det er en åpen høring slik at flere får uttalt seg om fordeler og ulemper med forslagene, skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet i en epost til NTB.
Han understreker at regjeringen er opptatt av at vannkraften også i fremtiden gir positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.
– Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, tilføyer han.
Vil ha forandring
Næsje påpeker at hensikten med utvalget var å få vurdert hvordan en best mulig kan legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i miljøvennlig vannkraft.
LVK og kraftbransjen, der kommunesektoren selv er blant de største eierne, ønsker også endringer i skatteregimet, men mye mindre omfattende enn det utvalget foreslår. De ber bare om endringer i den såkalte grunnrenteskatten, som i dag går til staten. Det er her hinderet for lønnsomme investeringer ligger, mener bransjeorganisasjonen Energi Norge.
Vannkraftkommunene og kraftbransjen jobber nå med å overbevise stortingspolitikerne om at Sanderud-utvalgets forslag ikke har livets rett. Både KrF og Venstre har alt gått langt i å avvise forslaget. Også Arbeiderpartiet og Senterpartiet er negative.
(©NTB)
