Sentralen Restaurant
Sentralen er et kulturhus i Kvadraturen midt i Oslo sentrum, som huser både kafé og restaurant. På restauranten serveres klassisk norsk hverdagsmat med moderne lunsj-smaker, som røkt betetartar, gresskarsalat, spaghetti-squash, fisk, kjøtt og en to-retters delemeny. På nettsiden anbefaler de å kombinere møter og lunsj. Vi kunne ikke vært mer enig. Oppmerksom og god service, hinsides god mat.
Terningkast seks
Sted: Øvre Slottsgate 3.
Pris lunsjretter: 105 - 285 kroner.
Tid før maten kom: 22 minutter.
Besøkt: 12. desember 2019.
Sentralen er ganske enkelt Norges eldste sparebankbygg. Og i den grad det finnes sparebanker igjen, må dette være den aller hyggeligste banken å besøke. Den er nemlig gjort om til et kulturbygg med seks scener, restaurant, kafé, pizzeria og pub, litt avhengig av når på døgnet du ramler innom. Frokost kan du også få.
Bord på tredje forsøk
Lunsjguidens utsendte har to ganger tidligere forsøkt å få bord i restauranten. Uten å lykkes. Denne gangen var det derimot ledig, dog ikke før klokken 13:30. Og det kan ikke bare skyldes julestria, for det var langt lysere og mindre glatte fortau de to foregående forsøkene.
De blir eskortert til bordet med et smil. Spise- og drikkekartene ligger klare. En smørblid servitør spør om de to vil ha noe å drikke mens de bestemmer seg for hva de skal spise. Short har allerede bestemt seg, men Long er interessert i hva de kan tilby av kjøtt eller fisk. Hun har nemlig en tenåring hjemme som har et vegetarisk skoleprosjekt en hel uke, og aner sitt snitt til å komme unna bare grønnsaker.
– Jeg vil mer enn gjerne ha røkt betetartar med estragon, eggeplomme og pepperrot, sier Short, vel vitende om at Long ikke er i nærheten av å bestille det samme.
Dagens fisk er torsk, og Long bestemmer seg for den allerede før servitøren er ferdig med å fortelle om tilbehøret.
Fiskelykke
De to kikker seg rundt, og ser både forretningsfolk og venninnegjenger. Det surrer i stemmer og servitører småløper mens de smiler og hører om det er noe de kan være til hjelp med. Short liker seg godt, men om hun skulle ønske noe annerledes, måtte det være litt bedre akustikk. Steingulvet bidrar ikke akkurat positivt i så måte. Men ellers er alt såre vel. 22 minutter senere dukker servitøren opp med rettene, og de to forsvinner i hver sin matboble.
Short bryter, som vanlig, stillheten først:
– Det er første gang jeg smaker betetartar, men definitivt ikke siste. Her er det mye smak. Frisk og god, og eggeplommen var virkelig prikken over i-en, sier hun og smører seg nok en skive med økologisk brød og tar raust med Rørossmør på.
– Den skinnstekte torsken er perfekt, og krepsesausen er helt himmelsk, sier Long og utstøter lyder av vellyst som normalt ikke hører hjemme i en restaurant.
-I tillegg er porsjonen av en størrelse som gjør at man får lyst på mer - eller på dessert, fortsetter hun fornøyd.
Panne kake
Lunsjen nærmer seg ferdig, og Long har altså plass til en liten dessert. Når servitøren frister med en finsk pannekake med pisket rømme, nikker hun ivrig og forventningsfullt. Short skal direkte fra lunsj til julebord og nøyer seg klokelig med en kopp kaffe.
I løpet av kort tid dukker desserten opp. Og det er slett ingen pannekake, men en panne kake, eller en kake bakt i langpanne for å være pinlig nøyaktig.
– Hverken pannekaken, den piskede rømmen eller multene - med skiver av gulrot - smaker spesielt søtt, og det passer meg utmerket. Denne kaken er virkelig god, sier Long idet hun skraper tallerkenen ren for smuler.
– Ville du valgt den samme desserten igjen?
– Normalt sett holder jeg meg unna dessert, men i dette tilfellet er svaret et soleklart ja, sier Long og stiller et returspørsmål:
– Vil du gå hit igjen?
– Et like soleklart ja. Vil du være med?
Long smiler og svarer med seks fingre som peker oppover, og enhver diskusjon om terningkast er helt unødvendig.
