Hakket opp fra fredagstacoen

Men er det et skikkelig lunsjsted? Long & Short entrer gjennom sideinngangen en travel mandag. Å parkere er ingen enkel sak lenger i 2020. Men hos El Camino, 45 minutter etter åpningstid, er det musestille. Kun kullgrillen gløder bak den gjennomsiktige glassdisken. Et velkomment smil. 

Smiler gjør også betjeningen. En smørblid servitør dukker opp bak kassen. Long & Short må derimot la henne vente litt, mens de to gjør seg kjente med menyen. Her må man sette sammen sin egen taco, og bestille ved kassen. 

Enda flere muligheter enn hjemme i sofaen 

– Det er alltid vanskelig når man skal poppe kirsebæret på et slikt sted, sier Short usikker på hvordan menyen egentlig er konstruert. 

– Jeg får bare lyst på alt jeg. Det ser så godt ut, sier en erfaren Long, som allerede har vært på en av de tre andre filialene El Camino har spredt utover hovedstadens noe bedre nabolag. 

I disken kan de to velge mellom et utall forskjellige varianter av kjøtt, grønnsaker, saus og tortilla. Mens lunsjduoen bestemmer seg for angrepstaktikken kommer en gjeng unge gutter inn døren, med Douchebag på rygg og caps på hodet – i minusgrader og januarmørke. Presset på Short økes.

 – Jeg tar fire små tortillas, stikker Short raskt inn til betjeningen for å sikre sin plass forrest i køen.  

Long følger etter sin kollega med en klassisk burrito med såkalt pulled pork. En smørdbrødliste av  tilbehør følger, og servitøren opprettholder et imponerende tempo.

– Godt at dere kom før disse, sier hun og nikker hodet humorøst mot den middels store guttegjengen. 

Mexicansk drøm 

Interiøret er gjort i stil med matens sør-amerikanske opphav. Det er på en måte litt som Donald Trumps verste drøm: å være fanget i en altfor stor poncho laget av hemp i alle farger. Lunsjduoen trives derimot svært godt i Bogstadveiens nye meksikanske ambassade. Her kan de trygt søke smaksmessig asyl – og leve lenge på det. Som de fleste andre nordmenn er taco noe Long & Short med enkelhet kan sette pris på. 

Og de to finner mye å sette pris på hos El Camino. Med maten i kjeften, tortillachips i hånden og rikelig med verdifull guacamole foran seg, kan de virkelig drømme seg bort til margaritas i Baja. 

– Jeg la merke til at kjøttleverandørene hang stolt på veggen. Kylling fra Stange og kjøtt fra Strøm-Larsen. Det smaker man, sier en tilfreds Short. 

– Og bra guacamole, smiler Long. 

Inn kommer enda flere sultne tacofolk. Denne gangen er barnevognmafiaen på plass. 

– Morsom sammensetning av klientell. Litt som Joe & the Juice, hvor gutter og noe eldre mødre møtes i en ellers usannsynlig kabaret. 

Veganervennlig 

Det er ingen tvil om at nordmenn elsker å varme skjøre tacoskjell og seige tortillas i mikrobølgeovnen, og fylle dem med ekstra masseprodusert kjøttdeig. El Camino på sin side får denne norske tacovarianten til å visne. Fredagstacoen fremstår som en dårlig YouTube-cover av Diana Ross.  

– Jeg digger at de lager tortillaene sine selv mens vi står og ser på. Det har jeg aldri opplevd før, sier Long entusiastisk. 

Dog bærer det ikke noe bredsløret preg av ekstrem feinschmeckeri – det er fortsatt et svært folkelig sted. Her får du ikke testet ekstremitetene på smaksløkene med taco laget på grisemager og involler. I stedet serverer El Camino et steg opp fra fredagstacoen. Og det gleder lunsjduoen en sulten mandag. 

– Her kan du dra med hele vennegjengen også, enten de er veganer, vegetarianer eller pescetarianer, svarer Short. 

Det eneste de to hadde å utsette på besøket er at serviettene er altfor små til å dekke en anstendig bordgjest for det uunngåelige tacosølet.