SARPSBORG: – Borregaard begynte med vaniljesmak i 1962, og er i dag verdens eneste produsent av vanillin fra tømmer. I dag kan du trygt si at biproduktene er blitt hovedprodukt, sier Per Sørlie (63), adm. direktør i Borregaard.
Det ligger en søtlig lukt av nybakt mandelbunn over den nordøstre delen av Borregaards tre kilometer lange industriområde ved Glomma.
Men lukten og dampen fra fabrikkpipene kommer skyldes ikke at konditoren driver storproduksjon. Det er tonn på tonn med norsk tømmer som fraktes inn med jernbane og lastebil, og som blir til ulike typer spesialkjemi inne på Borregaard-fabrikkene.
– Denne lukten kommer nok dels fra produksjon av sulfitt-cellulose og dels fra vanillin. Det er en helt annen lukt enn den beryktede mosselukten, sier Sørlie.
Seksgangeren på norsk industri
Han har jobbet i Borregaard i 30 år, og vært sjef de seneste 21 årene. De seneste åtte årene har han ledet et biokjemikonsern som har vært en god investering for aksjonærene.
– En krone som ble plassert i Borregaard i 2012 har vokst til fem kroner i dag. I tillegg kommer utbytte. Om man forutsetter at alt utbyttet ble investert i nye Borregaard-aksjer, ville investeringen ha gått seksgangeren, sier Sørlie.
I samme periode er totalindeksen på Oslo Børs nesten doblet.
Selv sitter Borregaard-sjefen på aksjer for nærmere 20 millioner kroner.
– Det som ligger i bunnen for den verdiveksten, er spesialisering. For 30 år siden bestemte vi oss for å være spesialister på spesialprodukter. Vi skulle satse på innovasjon, og lage produkter som er vanskelige å kopiere. Så vi har gradvis vridd porteføljen fra billige bulkprodukter til spesialiserte trekjemiprodukter med høy verdi, sier han.
– Et fullstendig skifte
Frem til en gang rundt 1950–1960 var Borregaard et vanlig skogindustriselskap, med produksjon av cellulose til papir og kartong som viktigste geskjeft.
Industrivirksomheten strekker seg imidlertid tilbake til 1889.
– I deler av 1900-tallet var Borregaard Norges største og viktigste industriselskap. Selskapet knivet med Hydro om å være størst, hevder Sørlie.
Nominerte i 2020
| Hvem | Hva |
| Borregaard | Bioraffineri basert på naturlige råmaterialer |
Spesialiseringen var mer eller mindre sluttført i 2005. Da solgte Borregaard virksomhetene innen produksjon av bokpapir og mekanisk tremasse til en norsk eiergruppering innen tømmer og treforedling.
Borregaard
| (Mill. kr) | 4. kv./19 | 4. kv./18 |
| Driftsinntekter | 1.234 | 1.219 |
| Driftsresultat | 61 | 93 |
| Resultat før skatt | 30 | 84 |
| Resultat etter skatt | 18 | 65 |
Borregaard
Selskapet har sluttet å kalle seg en treforedlingsbedrift, og sier heller at det har verdens mest avanserte bioraffineri som bruker bærekraftige råmaterialer.
– Det har vært et fullstendig skifte. De seneste 25 årene er trekjemiproduktene blitt det viktigste.
Parfymedråper og Burj Al Arab
I alt 700 produkter er nå i Borregaard-porteføljen.
Vaniljearomaen vanillin brukes ikke bare som ingrediens i mat, men også i parfyme.
En liten dråpe lignin fra Borregaard tilsatt i batterisyre forlenger batterienes levetid og ytelse.
Vidundermiddelet kan også styrke betong, og har vært brukt i Øresund-broen, Petronas Towers og Dubais Burj Al Arab, verdens høyeste bygning.
I tillegg kommer bioetanol, spesialcellulose og cellulosefibriler, som ifølge Sørlie åpner opp helt nye forretningsmuligheter takket være nanoteknologi.
Det positive for Borregaard var at selskapet kom frem i lysetPer Sørlie, adm. direktør i Borregaard
Dette er avanserte materialer som kan brukes i festemidler, overflatebehandling, personlig hygiene og byggebransjen.
– Slike materialer selges i kilo, og ikke i tonn, sier Sørlie.
Har hatt 50 ministere på besøk
Borregaard ble skilt ut fra Orkla og notert som selvstendig selskap på Oslo Børs i 2012. Et halvt år etter var Orkla helt ute av selskapet.
EKSPORTPRISEN 2020
– Vi har en veldig langsiktig strategi, og utskillelsen endret ikke veldig på hvordan vi driver selskapet. Vi gikk gjennom en stor utvikling i Orkla-tiden, og har fortsatt å satse på biokjemi siden 2012, sier Sørlie.
– Det positive for Borregaard var at selskapet kom frem i lyset. Vi ble bedre kjent for omgivelsene, og det var positivt for oss som jobber her. Vi har også fått en mye høyere profil i offentligheten, sier han.
Mange av Borregaard-produktene erstatter oljebaserte produkter. Sammen med stikkord som automatisering og norske industriarbeidsplasser gjør det at selskapet kan krysse av på mange politisk honnørord.
– Vi har hatt rundt 50 ministere på besøk, i tillegg til statsminister Erna Solberg og kronprins Haakon. I snitt har det vært rundt fire i året så lenge jeg har vært sjef her, sier Sørlie.
Tre raske spørsmål
Per Sørlie, adm. direktør i Borregaard
* Hvorfor bør dere vinne eksportprisen?
– Fordi Borregard er en klassisk eksportvirksomhet. Vi selger veldig lite i det norske marekdet, men verdikjeden er norsk. Vi er basert på norsk tømmer og norsk vannkraft, og sysselsetter 750 personer i Sarpsborg. I alt skaper virksomheten vår 5.000 arbeidsplasser.
* Hvor stor nytte har dere av de statlige garantiordningene for eksport?
– Vi føler at virkemidlene fungerer veldig bra når de fører til risikoavlastning. Vi har mottatt mye støtte fra myndighetene, både når det gjelder forskning og utvikling samt markedsintroduksjon. Det er med og bidrar til at Borregaard kan gjøre flere ting enn vi ellers ville ha gjort.
* Hvordan påvirkes dere av coronaviruset?
– Verdikjeden vår er ikke direkte avhengig av Kina. Vi selger 7 prosent av produksjonen vår dit, men det er for tidlig å si om det slår ut i ordreboken vår. Vi har ikke merket noe foreløpig.
– Hva er største ulempen med å være et selvstendig selskap?
– Økt transparens kan være et problem. Når du er børsnotert må stadig fortelle hva du holder på med, og hvis du forteller for mye kan det skade markedsposisjonen vår. Tidligere gikk vi stort sett under radaren.
