Innkjøpssjef-indeksene i Eurosonen falt til det laveste som noen gang har blitt registrert i april. PMI i Storbritannia var også svakere enn ventet, mens antall nye søkere til ledighetstrygd i USA også var verre en forventet. 26,5 millioner amerikanere har søkt de siste fem ukene, og det tyder på rekordhøy ledighet i mai.
Tross disse svake tallene endte de fleste børsene opp i går.
«Selv om makrotallene overrasket klart på nedsiden av forventningene, ble ikke investorene særlig skremt. Grunnen kan være at man har tatt høyde for et kraftig fall på kort sikt og/eller at man stoler på myndighetenes evne og vilje til å stimulere økonomien fremover», skriver Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets.
USA har vedtatt nye tiltak på rundt 500 milliarder dollar, som betyr at totalen går opp mot 3.000 milliarder dollar. EU ble også enige om å etablere et krisefond som skal få fart i økonomien.
Halfdan Grangård, seniorøkonom i Handelsbanken, mener det er grunn til å tro at aksjemarkedet ser lenger fremover.
«"Alle" vet at 1. og 2. kvartal blir stygt, og så betyr det kanskje mindre akkurat hvor stygt det blir. Så lenge sentralbankene og finanspolitikken begrenser den umiddelbare konkursrisikoen, kan aksjemarkedene trolig leve med en periode med nitriste makrotall. I tillegg skaper jo sentralbankene nå ekstreme mengder likviditet som må ende opp ett eller annet sted», skriver Grangård og legger til:
«Med rekordlave renter, er det ikke overraskende at likviditeten i alle fall i noen grad ender opp i aksjemarkedene. Fremover er det nok fortsatt grunn til å tro at nyheter rundt varigheten på krisen blir viktigere for aksjemarkedene enn svake resultater fra selskapene eller horrible makrotall her og nå».
