<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Piff opp pensjonen – hvis du tør

Eksperter mener stø kurs er best for fondssparere flest, men også at noen bør laste opp med aksjer i stormen.

Publisert 3. mai 2020
Oppdatert 5. mai 2020
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1170 ord
Article lead
lead
EN MANN Å LYTTE TIL: Warren Buffett har sett noen kriser, og sjeldent vært redd for å utnytte dem til aksjekjøp. 89-åringen har ikke kjøpt hittil i coronakrisen, men understreker at han er klar for å gå tungt inn.  Foto: NTB scanpix
EN MANN Å LYTTE TIL: Warren Buffett har sett noen kriser, og sjeldent vært redd for å utnytte dem til aksjekjøp. 89-åringen har ikke kjøpt hittil i coronakrisen, men understreker at han er klar for å gå tungt inn.  Foto: NTB scanpix

I 1987 – bare måneder før Wall Street og verdens børser krakket – minnet Warren Buffett sine medaksjonærer i Berkshire Hathaway om to «supersmittsomme» sykdommer som stadig treffer aksjemarkedet: Frykt og grådighet.

Denne vårens coronautbrudd har vist oss at frykt er veldig smittsomt. Når «alle» er redde, krever det mot å bryte ut av flokken og bli «den grådige», altså den som kjøper aksjer når frykten har kjørt kursene i kjelleren.

Buffett overrasket i helgen ved å gjøre det kjent at han ikke har kjøpt aksjer hittil i denne krisen. Dette er i motsetning til i tidligere kriser, noe som har gjort ham til en av verdens rikeste. Samtidig legger investorlegenden ikke skjul på at han er klar for å gå tungt inn.

Den som tør bør anse børsfallet som en kjøpsmulighet.
Bjørn Erik Sættem, Nordnet

Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet) er et annet eksempel på gevinstene som kan oppstå ved å kjøpe aksjer i krisetider. Fondet hamstret aksjer under finanskrisen i 2008/09, og nesten halve forvaltningskapitalen på 10.500 milliarder kroner er ren avkastning.

Kan coronakrisen derfor være en anledning for den enkelte fondssparer til å øke i aksjer?

Tapt på timing i to av tre år

Fondssparing handler om det lange løpet – ofte helt frem til pensjonisttilværelsen. Og risiko. Denne kan du justere underveis, så vel i innskuddspensjonen på jobben som i din private sparing.

Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet mener den beste strategien for fondssparere flest er å sitte stille i båten.

– Å gjøre endringer i sin pensjonssparing når det stormer, er sjelden smart. Da er det lett å ta lite gjennomtenkte beslutninger, sier han.

Sættem snakker av egen erfaring.

– Jeg har forsøkt å time markedet i 20 år. I to av tre år har jeg tapt på det, men også lært mye, sier han.

BRANT SEG PÅ DÅRLIG TIMING: Men Nordnets spareøkonom Bjørn Erik Sættem har lært. Foto: Iván Kverme

– De siste årene har jeg hatt størstedelen av fondsporteføljen i globale aksjeindeksfond som jeg alltid sitter med. Dette utgjør grunnmuren i min langsiktige sparing, forklarer Sættem.

De lærde strides om hva dårlig timing – av både kjøp/salg og over-/undervekting av bransjer/regioner – koster fondssparere. I USA anslår Dalbar-studien 3-6 prosentpoeng i tapt, årlig avkastning i forhold til å sitte stille i et indeksfond som følger S&P 500.

Kritikere av studien hevder dette er å ta i, men selv ett prosentpoeng utgjør fort 100-150.000 kroner for en 30-årig månedsavtale på 3.000 kroner.

Aksjer kommer alltid tilbake

Sættem støtter seg til historien, som viser at aksjemarkedet alltid henter inn kraftige fall.

– Men vi vet ikke hvor lang tid det vil ta. Etter finanskrisen brukte de brede indeksene 3-5 år på å nå gamle toppnivåer. I tillegg vet vi at de raskeste oppgangsperiodene som regel finner sted like etter kraftige fall, sier spareøkonomen.

Ekspertenes fondsfavoritter

  • globale indeksfond
  • globale indeksfond med valutasikring
  • aktive, norske aksjefond
  • norske/nordiske høyrentefond
  • bærekraftsfond

Månedlige spareavtaler anbefaler han å fortsette med.

– Og har du ikke begynt å spare i aksjefond, er nå et godt tidspunkt å inngå en slik avtale, sier Nordnet-økonomen.

Pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP advarer mot timingrisikoen ved å sette inn større engangsbeløp i aksjefond nå.

– Å prøve å treffe bunnen kan være spennende, men er vanskelig. Du konkurrerer mot alle andre «smartinger» som prøver på det samme, og det er gjerne litt tilfeldig om du treffer eller ikke, sier han.

– Jekk opp spareavtalen

Ifølge Røst har de aller fleste mest å tjene på å spare regelmessig.

– Det er tøft for pensjonssparere å se verdiene reduseres når aksjemarkedet faller. Like fullt er det viktig å løfte blikket, se fremover og være langsiktig, sier han.

KLPs pensjonsøkonom mener perioder med stor børsuro er godt egnet til å øke månedsbeløpet i spareavtalen, men maner ellers pensjonssparerne til forsiktighet.

JEKK OPP SPAREAVTALEN: KLPs pensjonsøkonom Øyvind Røst mener perioder med stor børsuro er godt egnet til å øke månedsbeløpet. Foto: KLP

– Dette gjelder særlig om det er kort tid til du skal begynne å ta ut pengene. Det finnes ingen garanti for at børsene har steget før du må selge, advarer Røst.

Hos Forbrukerrådet er fagdirektør Jorge B. Jensen på linje.

– Å endre investeringsstrategi basert på avisoverskrifter og kantineprat på jobben har sjeldent vært en vinneroppskrift. På børsen er det unormale det normale i det lange løp. Det føles bare ikke slik når risikoen kommer til syne gjennom et krakk. Over tid er det nettopp denne risikoen som er ment å gi høyere avkastning enn bankinnskudd, sier han.

– Norske forvaltere av kombinasjonsfond påstår de klarer å time markedet, men våre undersøkelser viser at heller ikke de lykkes. Har du ikke overnaturlige evner, er det like greit å la være, fortsetter Jensen.

Kjøpte da «alle» var redde

Noen av dem som innser sine begrensninger, velger å overlate investeringsbeslutningene til en formuesforvalter.

Kundene i Finansco er nok fornøyde med valget hittil i coronakrisen. De gikk inn i 2020 kraftig undervektet i aksjer (20 prosent), men i midten av mars kjøpte formuesforvalteren seg opp igjen til nøytralvekt (60 prosent) i sine dynamiske fondsporteføljer.

Forvalteren solgte seg også ut av høyrentefond før kollapsen i dette markedet, for så å kjøpe seg inn igjen i slutten av mars.

Kundene har dermed tatt del i 20 prosent børsoppgang og opptil det halve i høyrentefond.

– Markedet kan falle hardt igjen, også under forrige bunn, og derfor velger vi fortsatt ikke å gå «all-in» i aksjer, sier partner og senior formuesforvalter Christian Kallevig Arnesen.

KJØPTE DA «ALLE» VAR REDDE: Formuesforvalteren Finansco og partner Christian Kallevig Arnesen. Foto: Eivind Yggeseth

Han avviser likevel at Finansco har vært for raske på avtrekkeren.

– Etter børsrallyet de siste ukene blir det vanskelig å se det slik. Vi kjøpte på nivåer hvor vi ikke kunne være sikre i det korte bildet, men hvor historien viser at det er overveiende sannsynlig med avkastning over normalen på 1-3 års sikt, sier Arnesen.

– Modige bør øke i aksjer nå

Nordnet-økonom Sættem mener den som tør bør anse børsfallet som en kjøpsmulighet.

– For å opprettholde aksjeandelen må du faktisk kjøpe aksjer (og selge rentepapirer) under eller etter et børsfall, og motsatt når aksjekursene har steget mye. Dette kalles rebalansering. Oljefondet og spareprofilene i innskuddspensjon nullstiller porteføljen jevnlig på denne måten, sier han.

Har du ikke overnaturlige evner, er det like greit å la være.
Jorge B. Jensen, Forbrukerrådet, om å time markedet

Samtidig anbefaler Sættem å se privat pensjonssparing og jobbpensjon i sammenheng.

– Jobber du i offentlig sektor, har du en garantert pensjonsytelse som ikke svinger i takt med aksjemarkedet. Da bør du ha høy aksjeandel privat – gjerne 100 prosent. Jobber du i privat sektor og har høy aksjeandel i innskuddspensjonen, taler det for en noe lavere aksjeandel privat, sier han.

– Har du hatt lav aksjeandel privat og/eller i jobbpensjonen, uten å bli skremt av årets børsfall, er det et tegn på at du bør og kan ta høyere risiko i sparingen, understreker spareøkonomen.

Erfarne fondssparere mener han med fordel kan ha 100 prosent aksjer i både jobbpensjon og privat pensjon – også i utbetalingsperioden.

– Husk at folketrygden i realiteten er en sikker statsobligasjon. Dermed kan du ta betydelig aksjerisiko med annen pensjonssparing, sier Sættem.