<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Bedrifter risikerer kjempesmell ved tilbakekalling av permitterte

Arbeidsgivere som ikke er bevisste på hvem som tilbakekalles fra permittering, kan risikere store erstatningskrav, advarer advokater. 

Publisert 26. mai 2020
Oppdatert 28. mai 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 695 ord
FARLIG; FARLIG: Å tilbakekalle etter eget forgodtbefinnende kan bli dyrt, advarer Nils Kristian Lie  (til venstre) og Ole André Oftebro i Ræder.  Foto: Silje Sundt Kvadsheim

Over 400.000 nordmenn har vært permittert som følge av coronakrisen. En god del er kommet tilbake i arbeid, men det er fortsatt mange som er permitterte. Men hvem har fått komme tilbake? Arbeidsgivere som slurver med vurderingen av hvem som skal tilbake, risikerer store erstatningskrav, varsler advokater. 

– Vi ser svært mange som tilbakekaller litt etter eget forgodtbefinnende, hvilket ofte betyr at de rimeligste arbeidstagerne får vende først tilbake, sier Ole André Oftebro, partner og advokat i advokatfirmaet Ræder.

– Det innebærer en kjemperisiko.

– Hvem som skal kalles tilbake fra permittering, må underlegges en saklig vurdering, poengterer Nils Kristian Lie, også han partner og advokat i Ræder.

– Prinsippene er de samme for utvelgelse ved permittering. Arbeidsgiver skal før permittering ha avgjort hvilke kriterier som skal legges til grunn, som kompetanse og ansiennitet, og kriteriene må drøftes med de tillitsvalgte. Når disse kriteriene først er lagt til grunn for hvem som skal permitteres, må de også være styrende for hvem som skal tilbake, når og i hvilken utstrekning.

Rådyrt å velge de billige

I mange tilfeller har ansatte med høy ansiennitet og mye kompetanse også høy lønn.

– I dag kan det kanskje være fristende for arbeidsgiveren å hente tilbake de som har lavest lønn, sier Oftebro.

– Hvis vi ser for oss en bedrift som har permittert en arbeidstager som tjener 600.000 kroner, og en mellomleder som tjener 1,3 millioner kroner, kan det være illustrerende. Begge vil få utbetalt det samme i dagpenger som permitterte, det vil si omtrent 425.000. Mellomlederen får altså barbert inntekten sin med rundt to tredjedeler på årsbasis, siden det ikke beregnes dagpenger av inntekt over 6 G.

Det kan bli fryktelig dyrt for bedriftene ikke å gjøre seg i flid med seleksjonen ved tilbakekall
Ole André Oftebro, Ræder

De to advokatene opplever at det enn så lenge er det relativt få permitterte arbeidstagere som har bestridt permitteringsgrunnlaget, og enda færre som har stilt spørsmål ved seleksjonen av hvem som får komme tilbake til arbeid.

Risikoen for dette øker dersom bedriften må nedbemanne, påpeker advokatene.

– Hvis mellomlederen blir nedbemannet, og forstår at det ikke har vært saklig grunnlag for å kalle andre tilbake før ham, er det stor sannsynlighet for at han vil kreve erstatning. Han vil jo uansett ikke ha noe å tape, ettersom han likevel er nedbemannet, sier Lie.

Dersom mellomlederen uriktig har vært permittert i et halvt år, vil erstatningskravet bare for inntektstapet overstige 400 000 kroner. 

– Det kan altså bli fryktelig dyrt for bedriftene ikke å gjøre seg i flid med seleksjonen ved tilbakekall, sier Oftebro.

Fremskynder nedbemanning

En annen utfordring de to advokatene ser nå, er at den maksimale permitteringsperioden på 26 uker går fort. De betegner regjeringens forlengelse av permitteringsperioden ut oktober, som en uheldig hybridordning.

– Ansvarlige arbeidsgivere må i dag stålsette seg for at en ny smittebølge kan komme. Dagens permitteringsregler kan fremprovosere nedbemanningsprosesser, sier Oftebro.

Problemet er at for å gjennomføre en nedbemanning, må man ha likviditet til å betale lønn.

– Dersom en bedrift går til oppsigelse av en ansatt, må nemlig den ansatte kalles tilbake på jobb, og arbeidsgiveren har lønnsplikt i oppsigelsestiden, sier Lie.

– Mange bedrifter har nå ikke en slik likviditet, og tilskuddsordningene fra myndighetene kan ikke benyttes til lønn.

Advokatene mener derfor at permitteringsperioden nå bør utvides.

– Myndighetene har brukt denne muligheten aktivt tidligere for å gi bedriftene nødvendig trygghet. Både under finanskrisen og oljekrisen ble den forlenget.

– Men avklaringen må komme nå. Hvis ikke blir de nødt til å si opp ansatte, kanskje allerede i løpet av sommeren. Og selv da er det mange som ikke vil tåle de kostnadene en nedbemanningsprosess medfører, sier Lie.

Ny smittebølge?

En ekstra risiko for mange bedrifter nå er en ny smittebølge, som kan resultere i nye permitteringer.

– Det vil svekke krigskassen ytterligere. Hvis de ansatte har vært tilbake i jobb i mer enn seks uker, må man gjennomføre en ny permittering. Det vil i utgangspunktet bety 14 dagers varslingsfrist og ny arbeidsgiverperiode. Det er det mange bedrifter som neppe tåler, sier Oftebro.

– Vi ser at mange bedrifter kvier seg for å ta tilbake ansatte, selv om de for øyeblikket kan sysselsette dem helt eller delvis. Frykten for en ny smittebølge er hovedgrunnen til dette.