Park 29 er uteservering i særklasse

Det er ihvertfall det den velmenende hovmesteren forteller lunsjduoen i det de setter seg ned blant blomstene på uteserveringen. Han har hatt det så travelt at drikkemenyen ikke er oppdatert fra mai-utgaven. 

– Men menyen er oppdatert denne uken, informerer den svensktalende. 

Flower Power

Lunsjduoen velger seg et bord omkranset av rosa rododendroner — i ly for solen under en stor parasoll. 

– Var Park 29 det første stedet til å bruke stedsnavn og nummer i navnet på restauranten sin? spør Short. 

Han leser om Parkveien 29 og dets historie som står listet øverst på menyen.

– Ja, kanskje Skur 33 har hermet litt. 

Men klientellet ser ihvertfall ikke identisk ut. Her er det mest godt voksne damer. Og et bord med unge menn. Tydeligvis favner Park 29 bredt i aldersspennet. 

En grønn oase

Etter å ha blitt informert om dagens retter tar Long og Short en god kikk på den nokså store og heldigvis fristende menyen. Kamskjell med blomkål. Blåskjell med spisskummen. Ferske reker. Og kalv. 

– Jeg kunne nesten tenke meg alt på menyen. Ferske reker frister alltid. Men jeg gidder ikke risikere å måtte lage min egen lunsj.

– Jeg hater også å pelle reker, melder Short. 

Den stadig mer entusiastiske servitøren kommer tilbake for å notere seg hva lunsjkameratene har valgt seg ut. De responderer kvikt, og bestiller hver sin favoritt på drikkefronten. Rabarbrasaften havner raskt på bordet. 

Long ser seg rundt. 

– Dette er jo rene oasen, sier hun og peker til de store grønne plantene som skjermer restauranten fra sentrums ellers så hastige omgivelser. 

Mat som imponerer

Etter omlag 20 minutter ankommer maten. Fiskesuppe med lysing, brød og aioli. Sandwich med soppgris og salat. Long lener seg frem og trekker inn duften fra skalldyrskraften. 

– Dette lukter helt utsøkt, proklamerer Long, med nesen over suppeskålen. 

Short tar en bit av sin sandwich med «pulled pork». 

– Smaker du at den foret opp på sopp? spør Long. 

– Det smaker ikke sopp, men det smaker som om grisen har spist godt. Dette er sykt digg lunsjmat spør du meg. Salaten er også en svært god kombo. Jeg blir rett og slett glad av dette her. 

Suppen imponerer lunsjkameraten på andre siden av bordet. 

– Den er kremet, men samtidig svært fyldig og med sterkt preg skalldyr. Konsistensen til lysingen er upåklagelig. 

Rabarbara på hjernen

Den oppmerksomme servitøren dukker opp når maten er ferdig fortært. Tallerkenene er skrapt. 

– Dere vil vel ha rabarbradesserten også? 

Han har lagt merke til deres udiskutable fascinasjon for rabarbrainnslaget på Park 29s meny. Long er ikke vond å be, og takker ja før han er ferdig med setningen. 

– Jeg må jo nesten prøve noe annet, så jeg tar sjokoladedesserten. 

Fasjonabelt besøk ved bordet

Servitøren svinger gledelig om for å oppfylle ønskene. Igjen sitter de to alene ved bordet og tar inn kombinasjonen av trafikkstøy fra Parkveien og heismusikk fra høyttalerne.

– Dette er en skjult perle. Lurer på hvorfor ikke flere tar turen hit i dag, sier Long og sikter til Oslo-solen. 

– De uinnvidde stopper vel heller på Espresso House rett der bort, dessverre, funderer Short i det selveste kjøkkensjefen dukker opp ved bordet deres. 

Han presenterer smidig begge dessertene. De to lar ikke vente på seg, og hiver innpå med melkesjokoladeis med bærcoulis, og rabarbra med bringebærskum. 

– Fy søren så godt det var, sier Short og lener seg tilbake i hagemøbelet. Sjokoladeis og bær er alltid en slager, men denne utførelsen, med karamelliserte hasselnøtter hever virkelig smaken, fortsetter han. 

Long lar seg også imponere.

– Servitørens forslag var on point. Rabarbrabitene smaker både surt og søtt, en skikkelig frisk og smaksrik dessert.