Etter fall i aksjemarkedene i forrige uke, har aksjer igjen steget denne uken, hvor blant andre MSCI USA-indeksen er opp 3 prosent.
«Positive signaler fra sentralbankene ble godt mottatt og nøkkeltallene fra USA kommer stort sett inn bedre enn ventet. Smittetallene har imidlertid ikke vært oppmuntrende denne uka. Det kan se ut som at aktiviteten tar seg opp raskere enn ventet, men tegn til tiltagende smitte nå som økonomiene åpner opp kan sette en stopper for oppgangen», skriver sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Investment Management i en rapport.
Den amerikanske sentralbanken (FED) annonserte denne uken detaljene for hvordan de vil utføre kjøp av selskapsobligasjoner. Så langt har FED bare kjøpt obligasjonsfond.
«Forskjellen burde kanskje ikke bety all verden i praksis, men FED ønsker nok å vise sin sterke vilje til å støtte markedet for selskapslån», skriver Bruce.
Mye usikkerhet
Aksjemarkedene har hentet inn mye av nedgangen som kom i mars – blant annet drevet av raskere tilbakegang i aktivitetsnivå enn ventet.
«At rentene på normalt trygge investeringer er nær null og at sentralbankene ser ut til å ville det som skal til for å redde markedene, er kanskje vel så viktig. På tross av de positive faktorene virker aksjekurser nær nivåene fra årsskiftet vel høyt», heter det i rapporten.
Bruce trekker frem at det er høy usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling, både på kort og lengre sikt.
«Ikke bare er utsiktene for smitte og økonomisk aktivitet usikre, men det er nok av politiske forhold som skaper usikkerhet. Det er bakgrunnen for vår anbefaling om nøytral vekting av aksjer på tross av det positive momentet», heter det i rapporten.
Økt stimuli
På ukens møte i den japanske sentralbanken ble utlånsprogrammet for banker løftet. Låneprogrammet betyr at banker kan låne til nullrente i sentralbanken.
«Det skal gi fart på utlånsvirksomheten. Økningen i programmet viser at sentralbanken ser behov for ytterligere stimulanser, men spørsmålet er om bedrifter og forbrukere er villig til å låne mer. Uansett ser sentralbanken for seg at de økonomiske problemene vil vare lenge og det har ingen planer om å øke rentene fra null tidligst i 2023», skriver sjefstrategen.
Han trekker også frem at vår egen sentralbank skiller seg litt ut fra resten, og renten holdes på null og bildet av økonomien fortsatt tegnes som negativ.
«På ukas møte oppjusterte de utsiktene for norsk økonomi som en følge av at arbeidsledigheten har falt mer enn de ventet og at både forbruk og boligpriser har utviklet seg bedre enn de ventet. Norges Bank ser nå for seg at rentene økes en gang i 2022 og ytterligere to ganger i 2023. Forrige prognose var nullrente ut 2023», skriver Bruce.
Sjefstrategen lar seg imponere over nøkkeltallene fra USA og de tyder på at økonomien tok seg opp mer i mai enn ventet.
«For noen uker siden fikk vi bedre enn ventede tall for både sysselsetting og arbeidsledighet. De ukentlige tallene for søkere til ledighetstrygd tyder på at bedring forsetter i juni, men i et mer moderat tempo enn ventet», skriver han.
Smitteboom
Det som skremmer Bruce er imidlertid at smittetallene nå tilsier at veien tilbake til normal aktivitet og økonomisk innhenting kan ta lengre tid.
«På verdensbasis øker fortsatt antall nye tilfeller drevet opp av vekst i land som mer nylig har blitt rammet som Brasil og India. Men også i USA er det nå tegn til økning. I en del stater, som California og Florida, øker antall nye tilfeller kraftig. Frykten er at mange stater åpnet for tidlig, før man hadde fått ned smittetallene ordentlig. Men også lommer av smitte i land man regnet med hadde kontroll, som Kina og Tyskland, skaper bekymring», legger han til.
Han tror ikke at økt smitte vil føre til full nedstengning slik vi så i mars og april, og heller bruk av metoder som isolering av utsatte grupper, smittesporing og karantene.
