Gaminggeneralen

– Pillene var tilgjengelige og sto på nattbordet mitt. Jeg hadde ubegrensede mengder morfin, sier Joachim Haraldsen.

Han hadde utviklet angst og depresjon. Turte ikke gå ut. Den fysiske og psykiske helsen var på bunn. Fra litt før han fylte 16 til han var 20, var han mer eller mindre sengeliggende, både hjemme og på sykehus. To runder med store ryggoperasjoner satt varige spor.

– Jeg ble intolerant mot morfin, så jeg kastet opp hver gang jeg fikk en ny dose. Se for deg følelsen av en brekningsrefleks med nyoperert rygg... Derfor hverken spiste eller drakk jeg, og ble liggende som en strek i sykesengen i flere uker. Først da jeg fikk nytt blod, kom energien tilbake.

Haraldsen legger ikke skjul på at gaming reddet livet hans:

– Det som hindret meg fra å ta en pille for mye, var at jeg ventet på at en kompis fra USA skulle logge seg på.

Norges største Youtube-stjerne

Vi møter 27-åringen i nyinnflyttede kontorlokaler på Aker Brygge. Utenfor skinner solen og det er folksomt på Lektern, uten at Haraldsen lar seg affisere av det. Avtaleboken hans er spekket med møter fra morgen til kveld.

– Det blir lite gaming for tiden, sier mannen som er Norges største Youtube-stjerne med nesten 200.000 følgere på kanalen sin og over 140 millioner visninger. Spillkanalen hans er flere ganger kåret til Norges beste, og han har vært en av verdens aller beste spillere i World of Warcraft. Har du barn mellom 8 og 19 år, vil de garantert nikke gjenkjennende når de får høre at Haraldsens alter ego er Noobwork. 96 prosent av alle gutter og 60 prosent av alle jenter i den alderen, spiller dataspill hver dag, viser tall fra Medietilsynet. Og i fjor hadde spillvideoer på Youtube flere seere enn Netflix, HBO, Hulu og ESPN til sammen.

Fikset ikke skolen

Haraldsen er et resultat av ung kjærlighet. Moren var 18 og faren 19. Hun var skolens pene partyjente. Han var av den rolige, nerdete typen og hadde akkurat startet sitt eget dataselskap. Mindre enn ett år etter at lille Joachim kom til verden, gikk de fra hverandre.

– Jeg var nok ikke helt meningen, men de angrer ikke, sier han og sender et varmt smil ut i luften.

Begge foreldrene har stiftet nye familier og Haraldsen er eldst av en søskenflokk på fem.

– Til sammenligning med andre, har jeg hatt en kjempestor familie, og jeg synes det er helt topp. For meg har det vært uproblematisk å dele på tiden min.

Men på skolen passet han ikke inn. Han var opptatt av de sære tingene som ingen andre barn var opptatt av.

– Jeg kunne alt om verdensrommet, og som seksåring kunne jeg forklare, i detalj, hvorfor gresset er grønt. I tillegg kunne jeg mye om datamaskiner. Men pensum var jeg ikke så interessert i. Jeg plukket raskt opp det vi lærte, men det gikk for tregt. Jeg gadd egentlig ikke bry meg og passet dårlig inn i den tradisjonelle skolehverdagen i Nittedal. Jeg ble aldri integrert og ble alltid valgt sist.

Dette fanget Haraldsens far opp, selv om han var hos ham bare annenhver helg og en dag i uken.

– Pappa inkluderte meg i sin verden, som var datamaskiner, spill og programmering. Det ble også min verden.

Haraldsen gjorde det også skarpt i kampsport og svømming. Han likte individuelle idretter hvor han bare målte prestasjoner mot seg selv. Skolen forble en utfordring med mange konflikter og høyst ureglementert fravær.

Måtte finne motstand på nettet

Datainteressen til unge Haraldsen ble stadig større. Han begynte å spille organisert og ble raskt bedre enn sin far. For å finne sterkere konkurranse, begynte niåringen å spille på nett. Han var innom alle de store spillene og kalte seg først Noob, som betyr nybegynner. Noob spilte mest World of Warcraft, fikk et etablert navn og ble dyktig. Da byttet han navn til Noobwork, som kommer fra utsagnet «jeg worka folk som om de var noobs».

– Engelskkunnskapene var nok ikke helt på topp, humrer han.

Haraldsen var sengeliggende og hadde ikke mulighet for å delta på skolen eller på fritidsaktiviteter, og han ble avhengig av spillkonsollen.

– Jeg fant ikke mestring eller inkludering på andre arenaer, så det var helt naturlig at det ble slik.

Etter den første av to ryggoperasjoner, var Haraldsen nødt til å være inne. Han så på sosiale medier at hans jevnaldrende var ute og flørtet med jentene og hadde det moro. Det eneste han kunne gjøre, var å logge seg på nettet og spille. Det sies at for å bli virkelig god i noe, må du øve 10.000 timer. Haraldsen logget over 22.000 timer med spilling. Så kom han også helt i verdenstoppen.

– Det var den eneste gleden jeg hadde.

Fikk vaktmesterjobb

To ganger forsøkte han å begynne på videregående igjen. Ingen av gangene fikk han det til på grunn av den nyopererte ryggen. Men etter at han ble frisk nok, fikk han jobb som vaktmester hos Nordea via en bekjent. Han klippet gress og hjalp til med å sette opp datasystemer. For lønnen kjøpte han topp gamingutstyr.

– Jeg kjente folk som laget videoer og la ut på nett, og jeg fikk tips om å prøve. Jeg lastet opp min første video. Det var forferdelig skummelt. Jeg hadde jo angst, og så skulle jeg snakke på nettet. Men det fungerte bra, så ballet det på seg, sier han om sin egen Youtube-kanal som så dagens lys i 2013.

– Jeg filmet meg selv mens jeg spilte og kommenterte det jeg gjorde. På den tiden var det ikke så mange som lagde videoinnhold på norsk.

Han fikk en andel av reklameinntektene som ble generert på hans kanal. Med en til to millioner visninger i måneden, ble det litt penger.

– Men hva nå? Jeg kunne jo ikke lage spillunderholdning resten av livet. Min andre store interesse var e-sport fordi jeg alltid har likt konkurranser. For rundt fem år siden, reiste jeg til Los Angeles for å besøke to av verdens største e-sportorganisasjoner; Team SoloMid og Faze Clan. Målet med turen var å lære mer om e-sport og hvordan jeg kan bygge opp Norge som en e-sportnasjon.

Et marked i enorm vekst

I 2018 startet Haraldsen sitt første e-sportlag. Som i andre idretter, handler e-sport om spillerkjøp, laguttak, taktikk og strategi. Og man spiller på lag, ikke individuelt. Laget N47 gjorde det godt internasjonalt, men de ble uenige om veien videre. Det endte med at de jobbet mot, og ikke med hverandre. I desember i fjor trakk Haraldsen seg ut. I etterkant har laget gått konkurs og Haraldsen har startet et nytt lag, Omaken Sports.

– Nå er et av våre lag nummer fem i verden og vi er i prosess med å kjøpe oss inn i den store, internasjonale franchiseligaen League of legends Korean Championship «LCK». Dette innebærer å være blant de ti lagene som får delta, og samtidig være på eiersiden i ligaen. Det er helt unikt at et norsk lag får denne muligheten.

Ligaen League of Legends er verdens største spill og liga.

– I tradisjonell sport kan du sammenligne det med å ha et lag i Premier League. I fjor så over 100 millioner mennesker finalen i League of Legends.

Og her snakker vi ikke småpenger. Forbes skriver at flere av de største lagene er verdsatt til over 4 milliarder kroner. Et lag, Astralis, er notert på Nasdaq-børsen, men aksjen har fått juling der i år med et fall fra 9,50 dollar til 5 dollar.

– I fjor ble et lag i den europeiske ligaen solgt for 30 millioner euro, og kjøpesummen var 10 millioner euro året før. Og den sør-koreanske ligaen er enda mer attraktiv. Omaken Sports kan bli medeiere i ligaen som har hovedsete i Sør-Korea. Da vil vi også få plass i styret, og deler av inntektene fra blant annet in-gamekjøp av skins, sponsorer, medierettigheter og billettsalg.

– Hva betyr det for deg?

– Vi får en dramatisk vekst over natten. Tall fra denne ligaen er ikke offentlig informasjon, men jeg kan si så mye som at vi havner på et tresifret antall millioner kroner, både i kostnader for å få være med, men også på inntektssiden. De beste lagene drar inn mellom 150 og 300 millioner kroner i året. Vi betaler for å være medeiere i ligaen, og har med oss dyktige investorer som backer oss. Samtlige investorer er norske, og slik vil jeg også ha det. Jeg vil at det norske næringslivet skal vokse fort.

Hvem dette er, vil ikke Haraldsen ut med nå.

– Hvordan fikk du denne muligheten?

– Det som er vanskelig, er faktisk å komme inn i ligaen. Jeg har vært i denne bransjen lenge, og da ble veien dit ganske kort. Jeg sendte en SMS til en kompis som hadde hørt at det var muligheter, så fikk jeg den informasjonen jeg trengte.

I dag eier Haraldsen 85 prosent av Omaken Sports, og vil sitte igjen med over 50 prosent også etter at de siste investorene og det profesjonelle styret er på plass. Spillerne på laget får lønn pluss eventuelle bonuser. Ingen av spillerne tjener det samme, men Haraldsen, som ikke er spiller, men lagleder, er ganske sikker på at det er han som tjener minst, i hvert fall nå.

– Mitt langsiktige mål er å lage en arena for inkludering og mestringsfølelse som skal være tilgjengelig for alle. Jeg skal gjøre e-sport til en breddeidrett og ha lag i ulike divisjoner. Første oppgave blir å bygge opp elitesatsningen. Deretter startet jeg et akademi, sier han som også sto bak Norges første profesjonelle gaminghus. På åpningen spilte han Fortnite med statsminister Erna Solberg.

– Jeg vil også hjelpe norske talenter som ønsker å satse internasjonalt opp og frem, men også gi dem den tryggheten og støtten de og deres familier trenger for å satse sammen. Et av mine delmål er å gjøre Norge til verdens beste e-sport-nasjon.

Gaming er nyttig i næringslivet

NHO-sjef Ole Erik Almlid har tidligere uttalt at unges erfaring fra dataspill er verdifull kompetanse som næringslivet trenger, og anbefaler å sette opp dette på CV-en. Manpower har allerede gaming på et eget punkt på CV-en når kandidatene registrerer seg, og innenfor olje- og gassektoren er det bedrifter som særlig rekrutterer gamere som skal være med på å utvikle ny teknologi.

– Erfaring med strategi, samarbeid og logikk er positivt i næringslivet. Mitt råd til foreldre er også å ikke blokkere spilling, men heller styre spilltiden og bruke det som en premie, for eksempel etter at skolearbeid er utført skikkelig, sier Haraldsen.

– Hvor mye spiller du selv?

– Nå får jeg nesten ikke tid til å spille. Etter syv år på norsk, har jeg gått over til engelsk på kanalen fordi jeg ønsker å nå ut til følgere av e-sportorganisasjonen min. Men jeg legger ikke ut så mange videoer som før. Hvis jeg spiller nå, er det med noen venner i helgene. Det jeg bruker all min tid på, er jo å få til en ny, og for mange ukjent reise i det norske næringslivet. Det hadde vært kult hvis Omaken Sports blir Norges neste unicorn.