Lunsjguiden: Smaken av kjøleskap på fineste Frogner
Iskalde tomater i et iskaldt lokale trekker ikke akkurat frem smilet hos Lunsjguidens utsendte.
Vineria Ventidue
En nabolagsrestaurant på beste Frogner med fokus på autentisk, italiensk mat og lokaler i tillegg til et enormt utvalg av vin. Også menyen er rikholdig med snacks, forretter, mellomretter, hovedretter og desserter.
Dessverre ingen heldig dag på kjøkkenet denne dagen. Kombinert med mangelen på oppmerksom service ble besøket under pari.
Terningkast 2.
Sted: Gimleveien 22.
Pris lunsjretter: 115 - 325 kroner.
Tid før maten kom: 24 minutter.
Besøkt: 28. oktober 2020.
– Her har de tatt smittevern på alvor, sier Long og observerer skilleveggene i pleksiglass mellom hvert bord.
– Og så fint de har gjort det. De nye pandemiveggene ser ut som om de er en del av det hyggelige interiøret, legger Short fornøyd til.
De velger et bord så langt unna den åpne ytterdøren som mulig, for de kjenner begge et kaldt gufs og observerer at et par av de andre gjestene sitter med yttertøyet på.
Servitøren gir dem hvert sitt spisekart som de blir sittende å bla i.
– Det er deilig å slippe de evinnelige QR-kodene og bedrive selvbetjening resten av måltidet, sier Short idet hun blir presentert for nettopp en slik kode.
– Det er for sporing av smitte. Fyll inn navn og telefonnummer, det holder, sier servitøren og vender ryggen til. En rygg det skal vise seg at lunsjduoen dessverre får se litt for ofte den neste timen.
Bikkjekaldt
Utenfor er det høstløvet som dominerer. Inne er det kulden. Long, som optimistisk hadde tatt av seg jakken, smyger den på seg og blir sittende med den under hele seansen.
– Jeg skal spise på restaurant i kveld også, så jeg vil helst ikke bli proppmett, sier Long og leter etter noe som kan smake.
– Jeg har allerede bestemt meg. Jeg tester salaten med opprinnelse fra Capri. En italiensk klassiker med mozzarella, tomat og basilikum, sier Short.
– Det er jo fargene i det italienske flagget, kommer det kjapt fra Long, som også har landet på sin rett:
– Sandwich al tartufo høres god ut, sier hun og ramser opp ingredienser som mozzarella, italiensk skinke, tomat og trøffelflak.
Servitøren noterer seg bestillingene på hjernens harddisk og forsvinner. Det tar hele 24 minutter før hun er tilbake med maten.
Tilnærmet tomatkrise
Short, som stort sett alltid er den mest sultne av de to, tar bøffelost og en bit av tomaten på gaffelen, tygger, svelger og reagerer med både nedovermunn og diskret risting på hodet.
– Iskalde tomater som forøvrig er skåret i udelikate, tykke skiver. Tomater skal smake sol og tomat. Disse smaker kjøleskap. Osten er også for kald, og de har vært kjipe med den ferske basilikumen.
Short tar en bit av den medfølgende focacciaen, i håp om at den skal være rykende fersk og løfte inntrykket av retten. Det gjør den dessverre ikke.
– Håper jeg er litt mer heldig med min rett, sier Long med ektefølt håp i stemmen.
– Det dufter deilig av trøffel, og San Daniele-skinken er god. Men det er ikke mye av den. Skinken, altså. Og du har rett. Tomatene er iskalde. Det samme gjelder minitomatene i den medfølgende salaten. I tillegg er brødet ikke spesielt spennende, sier Long etter å tatt et par munnfuller.
Lunsjduoen har besøkt Vineria Ventidue tidligere, både sammen og hver for seg. Dette er første gangen de er blitt skuffet.
– Akkurat nå føler jeg at stedet passer best som en vinbar og ikke noe mer, sier Short.
Long er akkurat like skuffet:
– Hvis vi ser bort fra at det er iskaldt her inne, er jo stedet skikkelig trivelig. Men i dag var servicen totalt fraværende. De ryddet ikke en gang vekk tallerknene da vi var ferdige. Jeg var egentlig på en treer, men når jeg tenker meg om, holder ikke dagens opplevelse til mer enn en toer.