Test av Mercedes GLA 250e: Her er mye riktig, men den har en  nærmest utilgivelig mangel

I kombinasjon med nær selvkjørende egenskaper hvor du nesten ikke behøver å styre selv på motorveien, oppleves GLA 250e som en moderne og spennende bil. I alle fall om du ikke er vant med å kjøre S-Klasse eller noe annet enormt kostbart og avansert.

GLA er en tjukkas

På motorveien seiler du komfortabelt avsted. GLA 250e er støydempet i tilstrekkelig grad, som gjør at bilen er avslappende å kjøre langt med. I motsetning til helelektriske EQA behøver du ikke å tenke på ladestopp, men fra tid til annen må du tenke på en bensinstasjon, siden bensintanken er nær plagsomt liten.

Om du slett ikke har til hensikt å kjøre fort i svinger, eller på annen måte utforske bilens grenser, gjør det ikke noe at Mercedes GLA 250e er en tjukkas. Egenvekt uten sjåfør nærmer seg 1,8 tonn som er mye for en bil av denne størrelsen. Vekten og de tilhørende svake kjøreegenskapene ved hard kjøring, henger selvfølgelig sammen med batteriet som er større enn hos konkurrentene.

På Finansavisens Motors faste testrute, som inkluderer litt bykjøring, landevei og noe motorvei, klarer GLA 250e brukbare 50 kilometer uten å forsyne seg av bensintanken. Det er akseptabelt tatt i betraktning at det i skrivende stund fremdeles er stedvis vinterføre, og gir gode muligheter for å klare Mercedes’ påståtte elektriske rekkevidde på 61 kilometer på sommerføre.

Konklusjonen rundt den utslippsfrie kjøringen er som med så mange andre moderne ladbare hybrider: Kan du lade hjemme, på jobb eller begge steder er det gode muligheter for at du kan kjøre elektrisk i det daglige, og følgelig bruke svært lite drivstoff totalt sett.

En litt finurlig egenskap ved testens ladbare hybrid er at den også kan hurtiglades med en effekt på 24 kW. Dette er ikke kraftig sammenlignet med de nyeste rene elbilene på markedet, men gir i det minste mulighet til å raskt lade opp på en offentlig ladestasjon, om du enten veldig gjerne vil, eller i fremtiden kanskje må, kjøre elektrisk i byen.

Kjente og farlige konkurrenter

Mercedes-Benz GLA konkurrenter er the usual suspects. Mini Countryman i ladbar utgave er muligens den særeste av dem, mens Volvo XC40 T5 Recharge og BMW X1 25e sklir pent inn i middelklassestrøk der naboer skuler på hverandre.

De er alle liksom-snobbete biler som gir inntrykk av velstand og god smak uten at det blir for prangende.

Volvo-en er dyrest av disse fire med sin startpris på 480.000 kroner, mens Mercedes GLA ligger omtrent likt som BMW X1 og Mini-en. Alle tre koster rett i underkant av 450.000 kroner før utstyret lastes på og prisen fort nærmer seg 600.000 – i alle fall for Mercedesens del.

En viktig mangel – les her

Det er imidlertid et element ved GLA 250e som skuffer, og som den rikholdige ekstrautstyrslisten dessverre ikke kan veie opp for. Dette er et punkt der både Mini-en og BMW-en tar innersvingen på denne lekre Mercedes-en: GLA 250e kan ikke leveres med firehjulsdriften som trygghetssøkende bilkjøpere med «fjellhytter» må ha.

Av samme årsak river BMW-apparatet seg i håret over å lansere en elektrisk SUV, iX3, med bakhjulsdrift, men enda verre er det for GLA i ladbar utgave siden denne må klare seg med forhjulsdrift.

Bensinmotoren har fire sylindere og er utviklet i samarbeid med Renault for å spare penger. Derfor er det best å bare godta å bli kalt «GLAlaksen» på jobb, og ikke si noe som helst om den litt hylete motorens egentlige opphav. Når batteriet ikke er tomt, bruker GLA 250e strøm til fremdrift og da er bilen behagelig stillegående, men når den lille bensinmotoren omsider hopper i gang i byen, er det med en lyd som ikke induserer noen luksusfølelse. Det gjelder forøvrig de fleste ladbare hybrider med små bensinmotorer, og begrenser seg ikke til testens Mercedes.

Det er likevel et interessant poeng siden det stadig blir mer å velge mellom, både når det kommer til ladbare hybrider og helelektriske biler.

Det er tydelig at GLA er gjennomarbeidet og attraktiv gitt at kunden ikke kikker for nøye på drivlinjen. De 218 hestekreftene som loves oppleves ikke like potente som da luksusbiler hadde sekssylindrede motorer og tilsvarende effekt på 2000-tallet.

Det hadde kanskje Mercedes sluppet unna med nå, hadde GLA 250e hatt nordmenns etterlengtede trekk på alle fire. Men siden dette er en slags SUV med hjuldrift kun foran, havner den litt på siden av det folk egentlig ønsker seg.

Konklusjon

Om du imidlertid er en av dem som mestrer vinterkjøring uten firehjulsdrift, kan du trygt kjøpe en Mercedes-Benz GLA 250e. Med sin akseptable elektriske rekkevidde og det som må være ett av segmentets absolutt mest innbydende interiør, er GLA en bil du blir glad i.  Skru bare opp musikken og ikke lytt for mye til den Renault-motoren under panseret.