Før påske fortalte NAV-direktør Hans Christian Holte om «ubalansen» i arbeidsmarkedet. En ubalanse som består i at vi har mange jobber tilgjengelige og mange som er arbeidsledige - problemet er at arbeidskraften ikke er kvalifisert for de ledige jobbene. Fellesnevneren for de ledige jobbene er et innslag av digital kompetanse, oftest er dette et krav.
Men da trenger vi modige politikere. Vi trenger en digital F. D. Roosevelt - vi trenger en «Digital New Deal»
Vi trenger å tenke nytt rundt etter- og videreutdanning. Alle som vil bør få muligheten til å etterutdanne seg på ulike nivåer og området av digital kompetanse. Alt fra innholdsproduksjon til koding kan læres hele livet. Det som er fint er at det er en velutbygd infrastruktur for digital kompetanse som leveres fra IKT-næringen i Norge i dag. Hver eneste dag er flere tusen på kurs gjennom sin arbeidsgiver for å forbedre og oppdatere sine digitale ferdigheter, hvorfor utnytter vi ikke dette bedre? Når vi også vet at mye av kunnskapen distribueres og læres over nett er dette en effektiv måte og spre kompetanse i hele befolkningen. Men da trenger vi modige politikere. Vi trenger en digital F. D. Roosevelt – vi trenger en «Digital New Deal».
IKT-Norges medlemmer leverer kurs- og opplæring innenfor alle deler av IKT-næringen. Et eksempel er Cisco Academy, som gir solid dokumentert kompetanse innenfor nettverksadministrasjon og vedlikehold. Dette er bransjestandarder som både kvalifiserer til arbeid og ikke minst en bredere tilgang på jobber fremover. Cisco er kanskje et av de selskapene som har lengst tradisjon for dette, men kurs og kompetanse er helt nødvendig i vår næring og vil fremover være det for alle andre også. Andre eksempler er Microsoft og IBM som har tilrettelagt opplæring i teknologi både for grunnskolen og i arbeidslivet. Vi i IKT-Norge har over lenger tid diskutert med våre politikere hvordan vi bedre kan få samhandling mellom myndighetenes ønske om livslang læring og våre medlemmers tilbud innen digital kompetanse – vi merker en endring nå til en mer positiv holdning og ikke minst tilrettelegging for dette, også med finansiering.
Disse tallene finner vi ikke uten videre igjen i antall studieplasser som blir stilt til rådighet nå i forbindelse med samla opptaket til høstens studier. Dette er foruroligende
Over flere år har regjeringen økt bevilgningene til IKT-fag i høyere utdanning. I revidert nasjonalbudsjett i fjor ble det meldt om bevilgning til 1.500 nye studieplasser innen realfag med vekt på IKT. Disse tallene finner vi ikke uten videre igjen i antall studieplasser som blir stilt til rådighet nå i forbindelse med samla opptaket til høstens studier. Dette er foruroligende. Vi må forvente at man klarer å øke antall studieplasser når midlene kommer, eventuelt må man spørre seg hvor disse midlene blir av.
Vi har rapporter på at inntil 50 prosent av kull i teknologifag er blitt borte før fullført bachelor
Vi er også avhengig av at de aller fleste fullfører sin påbegynte bachelor. Det viser seg at dette ofte ikke er tilfellet. Vi har rapporter på at inntil 50 prosent av kull i teknologifag er blitt borte før fullført bachelor, det er svært uheldig for alle involverte ikke minst de studentene som ikke får gjennomført et studie som garanterer jobb.
Vi trenger et tettere samarbeid med studiestedene der vi både kan bidra i læreplanutvikling, som gjesteforelesere men kanskje det som er aller viktigst; være en støtte for de studentene som ønsker en relasjon til næringslivet gjennom studietiden. Vi som næring ønsker å bidra til at flest mulig velger å studere IKT-fag, og ikke minst at flest mulig gjennomfører studiet. Dette arbeidet må styrkes.
Norge står overfor store utfordringer som nasjon og som samfunn og hvordan vi løser dette vil være avhengig av god og kompetent arbeidskraft – da må vi samarbeide på nye måter.
Fredrik Syversen
Direktør for strategi og forretningsutvikling i IKT-Norge
