Da Geir Fjærumsmoen tok bilen ut av containeren oppdaget han noe helt spesielt: – For meg var det som å vinne i Lotto
Lillehammer: Geir Fjærumsmoens 1909 Cadillac har krysset Atlanteren tre ganger siden den kom på norgesbesøk fra USA allerede i 1957. Nå er den i Norge for godt.
Etter å ha vokst opp med biler rundt seg fra han var guttunge, hadde Geir Fjærumsmoen allerede restaurert et par Mercedes-Benz fra 1950-tallet, en 170 VA og en 190 SL. Etter hvert ønsket han å kjøpe seg en virkelig gammel bil, en messingbil. Etter litt sondering mot ulike fabrikanter og land ble blikket ble rettet mot USA.
PS: Husk å følge Finansavisen Motor på Facebook – der det alltid er spennende bildiskusjoner på gang. Og ikke glem Mil etter mil – en podcast om bil!
Utrolig sammentreff
Kompisen Viklit Graae Jørgensen i Danmark ble kontaktet for at han kunne sjekke litt i sitt enorme kontaktnett i USA. Blant bilene som kunne være aktuelle var en 1909 Cadillac Model 30 Touring som så veldig hyggelig ut. Akkurat passe original og velholdt etter Fjærumsmoens ønsker. Det ble handel, og bilen ble lastet i container fra USA til Danmark for henting der.
– Da vi tok bilen ut av containeren ved ankomst i 2007 oppdaget jeg plutselig et merke på torpedoveggen mellom forsetene og motoren: «Veteranvogn-Rally Oslofjord 1957». Bilen hadde utrolig nok vært en tur i Norge tidligere, for 50 år siden. For meg var det som å vinne i Lotto – et utrolig hyggelig og totalt uventet sammentreff.
Bereist veteran
I 1957 arrangerte nemlig KNA og NVK det første internasjonale veteranbilløp i Norge, og blant de utenlandske deltagerne i «Rally Oslofjord» var amerikanske Mrs. og Mr. Arthur J. Anderson jr. Med på turen var også venneparet Mrs. og Mr. Duane White. De kom fra Boston til Gøteborg med båt og kjørte på egne hjul til Oslo, senere retur den samme veien.
Arthur J. Anderson jr. var den gang president i The Veteran Motor Car Club of America (VMCCA) og Chairman of Glidden Tour Committee, utvilsomt en meget sentral person i veteranbilmiljøet i USA på 1950- og 1960-tallet.
«Glidden Tour» var fra starten et årlig PR-arrangement i bilens barndom i USA for å vise bilenes pålitelighet. I årene 1904 til 1913 var det American Automobile Association som arrangerte løpet med over hundre deltagere, og etter krigen ble turen gjenopplivet som et åtte dagers veteranbilløp på rundt 750 kilometer og 240 deltagende biler med til sammen 570 mennesker som skulle overnatte og bespises. Anderson brukte i hvert fall denne Cadillac i 1953 og 1954, for den har deltagerplaketter fra disse årene.
Sannsynligvis var Anderson av norsk eller i hvert fall skandinavisk avstamning siden han tok et så stort løft som å frakte bilen til Norge for en slik tur allerede i 1957. At den vakre Cadillacen 50 år senere skulle havne her til lands var ikke på noen som helst måte planlagt.
Nøyaktighetens apostel
Cadillac var bare syv år gammelt i 1909, men merket hadde allerede markert seg som et av verdens fremste, og det året ble det en del av GM. Det var ingeniøren og Ford-kompanjongen Henry Martin Leland som var sentral i opprettelsen av Cadillac Automobile Company høsten 1902. Fra starten bygde man små, ensylindrede biler som var nærmest identiske med de første Ford Model A fra 1903.
Leland hadde én stor kjepphest for sine konstruksjoner: Presisjon. Gjennom høy presisjon og faste toleranser i alle vitale, bevegelige deler ville det påvirke både ytelse, driftssikkerhet, slitasje og ikke minst ombyttbarhet av deler.
Til da hadde biler blitt nærmest håndbygd, hvor delene ble tilpasset den enkelte bil. Eventuelle reparasjoner måtte gjøres ved at komponenten også måtte tilpasses den konkrete bilen.
Kvantesprang
Den store ideen var at ved å øke presisjonen, kunne man skape ombyttbare deler, og ikke minst reservedeler som ikke måtte tilpasses. De kunne standardiseres.
Dette ble demonstrert i 1908. Tre tilfeldig utvalgte biler fra produksjonen ble først kjørt, så fullstendig demontert og delene blandet slik at det var umulig å si fra hvilken bil de kom. Deretter ble bilene igjen satt sammen, og de fungerte perfekt.
Dette ble kåret til det største fremskrittet i bilindustrien det året og var grunnlaget for Cadillacs slagord «Standard of the World».
Til GM
Med høynet selvtillit ble den ensylindrede modellen erstattet av en helt ny firesylindret Model 30 med siktet innstilt mot det øvre mellomsjiktet i markedet. For 1.500 dollar fikk kundene en 3,7-liters firer på 30 hestekrefter, og de kunne velge mellom tre ulike åpne karosserier. I reklamen skrøt de av at 112 av komponentene var produsert med en toleranse på en tusendels tomme.
Suksessen var et faktum. I 1909 produserte Cadillac 5.900 biler og ble kjøpt opp av General Motors som skulle ha merket som sitt fremste luksussymbol. En rolle de har hatt frem til i dag, mer enn 110 år senere.
Kjøreinntrykk
Etter å ha hatt bilen i 14 år, er Fjærumsmoen full av lovord om hvor god den er å kjøre. Selvsagt må du sammenligne med datidens kjøretøyer, og i så måte er den både kraftig og pålitelig.
Det er bare i de bratteste motbakkene en dreven sjåfør som Fjærumsmoen må skifte ned fra «Intermediate» til «Low». Cadillacens trekkraft er langt over snittet av biler fra 1909, så du er aldri i tvil om at du kommer opp, selv i relativt bratte bakker.
Den trives uanstrengt opp mot 60 km/t, og har du først fått den i høygir kan du nesten kjøre der hele dagen, fleksibelt og enkelt.