Brukte fire år på tegneserie-debut

Da får du Didrik Magnus-Andresens debut «Ultima Thule» – en tegneserieroman 33-åringen har brukt fire år på å koke sammen. 

– Jeg har hatt en evig drøm om eventyr, oppvokst med Tintin og skumle Indinaa Jones-filmer jeg egentlig ikke fikk lov til å se som barn, forteller Magnus-Andresen sittende på en pinnestol i sin lokale kafé på Bislett i Oslo, et sted hvor han brukt mange timer med penn og papir. 

Selv har han ikke skrevet noe lignende tidligere. 

– Bare noen dikt. Jeg hadde en sånn periode som mange andre i tenårene.

Men tegne har Magnus-Andresen – sønn av en maler og en tidligere forlegger, nå skuespiller – gjort siden han satt bakerst i klasserommet på skolen. 

Amundsen og såpestykker

En skarp tusj. Idéen til boken ble sådd over tid. Første gang illustratøren satte i gang tankene rundt det som skulle bli «Ultima Thule» i sort-hvitt var under et studieopphold i Buenos Aires i Argentina. 

– Der jobbet jeg også litt som cowboy på en ranch. Og tenkte nå var tiden for å jobbe med et prosjekt. 

Men han kom aldri helt ordentlig i gang. Før i 2017. 

– Jeg hadde mye av historien i hodet. Det var bare å få det ned på papiret, sier den historiefrelste Magnus-Andresen, som også har studert kunst i Bucuresti. 

– Det er utrolig digg å få den utgitt etter fire år. 

Historien er lagt til Svalbard. Spesifikt Longyearbyen. Hvorfor? Det er et litt mystisk sted, og det nærmeste vi kommer en norsk koloni skråstrek overseas territory, i følge Magnus-Andresen. Året er 1939 og en nokså vanlig norsk kullgruvearbeider finner ved ren tilfeldighet restene etter en glemt sivilisasjon, gjemt langt inne i fjellet. Restene er i en pyramide med uante krefter. Et slags kraftverk med uendelig energi. 

– Funnet vekker interessen hos nazistene. Og det begynner kamp mot en hemmelig organisasjon som ble etablert for å hindre at kreftene skulle falle i feil hender. Misantropen, gruvearbeideren Kolbein, må finne ut hvem han skal stole på. 

Inne i miksen finner leseren attpåtil alt fra Roald Amundsen og Robert F. Scott til tysk kriegsmarine. Og noen «usannsynlige helter», som boken selv pitcher på omslaget.  

Etter fri fantasi

Det ligger i detaljene. Selve bokens format er gjort i samme format som Tintin, slik at den kan stå ved siden av Magnus-Andresens ikon i bokhyllen. På innsiden kommer research og kunstnerisk teft sammen. Blant annet har forfatteren fått hjelp av sin bror Dennis (som driver vintagebutikken Solitude på Frogner) til å skape riktig – tidsriktig – tøy til bokens mange forskjellige karakterer. Samme detaljer ligger i kulissene. Arkitekturen. Longyearbyen (som ble brent av tyske styrker i 1943) ble blant annet gjenskap med bilder fra en nettside som katalogiserer gamle postkort. 

– Jeg har virkelig kost meg. Jeg har mikset alt av kule konspirasjonsteorier og historie med både fiktive og virkelige personligheter. I en av scenene oppdager for eksempel Kolbein at såpen hans stadig vekk forsvinner sporløst fra garderoben. Så han putter barberblader i den for å se hvem eller hva som stjeler. Det er noe jeg leste om i en obskur blogg skrevet av en nordmann som jobbet på Svalbard på 60-tallet.

Magnus-Andresen slår instinktivt opp på den aktuelle siden i boken og peker på såpestykket i hånden til karakteren Kolbein – en stor kar med skjegg, rød nese og et hjerte med «Mor» tatovert på overarmen. Alle illustrasjonene er gjort i svart-hvitt, med mål om inntrykket av «gamle dager» og historisk sus. 

– Pluss at jeg sparte ganske mye tid på å ikke måtte fargelegge alt, ler forfatteren. 

«Ultima Thule» ble utgitt på Jippi Forlag 16. november og er tilgjengelig hos blant andre Tronsmo Bokhandel og Ark.no. Nå håper forfatteren på god mottakelse. Så drømmer han om oversettelser til andre språk, for ikke å nevne adapsjon til TV-skjermen.