<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 23. des. 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 553 ord
ENORM ØKNING: IEA venter 20–25 ganger høyere etterspørsel for grafitt, kobber og nikkel. For sjeldne jordarter (REE) syvdobles antageligvis behovet. Her fra en kinesiskeid kobbergruve i Serbia. Foto: Bloomberg

Kinas mineralmonopol må utfordres

Regjeringen må få fortgang i arbeidet med å tilby relevant risikokapital for mineralnæringen, skriver Anita Helene Hall i Norsk Bergindustri.

Klimakampen og kampen om global teknologisk dominans krever tilgang på kritiske mineraler. Overgangen fra brun til grønn økonomi gjør oss avhengig av nye energiformer og mineraler. Det finnes ingen tvil om at vi trenger mer mineraler for å utvikle den mye mer avanserte teknologien som skal til for å erstatte dagens forurensende teknologi.

Anita Helene Hall. Foto: Norsk Bergindustri

Den forventede økningen av mineralbehovet er enormt: Det internasjonale energibyrået (IEA) slår i en studie fast at mineralbehovet for grønne energiteknologier minst må firedobles fra 2020 frem til 2040 hvis vi vil nå klimamålene våre. For enkelte mineraler venter IEA en enda større økning: omtrent 20–25 ganger for grafitt, kobber og nikkel. For sjeldne jordarter (REE) syvdobles antageligvis behovet.

Flere av disse mineralene finnes kun et fåtall steder i verden, deriblant Kina. Men heldigvis sitter også Norge på verdifulle forekomster som kan bidra til Europas og verdens forsyningskjeder. Dette innebærer store muligheter for landet hvis vi tar de riktige grepene.

Mineraler av kritisk betydning for den digitale og avkarboniserte økonomien er geografisk konsentrerte. Dette har utløst et kappløp om å sikre seg tilgang til disse kritiske ressursene. Ifølge European Raw Materials Alliance (ERMA) eksporteres 16.000 tonn sjeldne jordarter permanentmagneter fra Kina til Europa hvert år, og dette representerer omtrent 98 prosent av EU-markedet. Industriell innovasjon og produksjon er ikke lenger forbeholdt OECD-land som USA, EU-landene og Japan. Kinas økonomiske ambisjoner og kontroll over viktige forsyningskjeder har endret spillet.

Det tas grep ute i Europa. EUs handlingsplan for kritiske råvarer ble lansert i fjor høst. Europas forsyningssituasjon for mineraler generelt, herunder sjeldne jordarter, er meget kritisk.

Hvilken rolle kan så Norge spille i dette geopolitiske landskapet? Norsk Bergindustri har over en lengre periode etterlyst en konkret strategi for mineralnæringen, noe vi med tilfredshet leser skal følges opp i Hurdalsplattformen.

Vi konstaterer at Norge sitter på flere av råvarene som inngår i byggeklossene i en smart og grønn verden, herunder grønne mineraler som kobber, grafitt, titan, kvarts, olivin og sjeldne jordartsmetaller (REE). Her kan nevnes at vi antagelig sitter på Europas største forekomster av sjeldne jordartselementer (REE) i Telemark. Uten avanserte råvarer som REE, står vi i fare for å tape vår teknologiske evne, og dermed vår økonomiske styrke på sikt.

Norge og Europa er på overtid når det gjelder å «av-kinesifisere» forsyningskjedene

Å få på plass en ny mineralstrategi er viktig! Men vår og Europas fremtidige forsyningssikkerhet må i tillegg følges opp av konkrete forslag for å utløse mer mineralindustri. Regjeringen må få fortgang i arbeidet med å tilby relevant risikokapital for mineralnæringen. Det er flere veier til målet:

  • Etabler et statlig fond/selskap med det formål å tilby risikokapital til prosjekter i oppstarts- eller endringsfasen, gjerne etter modell av Finland (Finnish Minerals Group).
  • Tildelingskriteriene i dagens ordninger for blant annet Grønn plattform og innovasjonsprosjekter i næringslivet (såkalte IPN-prosjekter) må endres slik at de treffer mineralnæringen.

Videre mener Norsk Bergindustri at det er store tidsbesparelser å hente på å fjerne regulatoriske flaskehalser i dagens lovverk mellom mineralloven, plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Regjeringen bør snarlig utpeke en statlig myndighet som sikrer samordning og fremdrift fra sekvensielle til parallelle prosesser.

Norge og Europa er på overtid når det gjelder å «av-kinesifisere» forsyningskjedene. Norge bør og kan spille en rolle, men dette krever både politisk vilje og styrke. Vi setter vår lit til at regjeringen Støre følger opp de positive signalene i Hurdalsplattformen.

Anita Helene Hall

Generalsekretær i Norsk Bergindustri