Sentimentet tynges torsdag av amerikanske rentesignaler, etter at en offentliggjøring av referatet fra den amerikanske sentralbankens rentemøte i desember onsdag kveld bekreftet muligheter for høyere renter i 2022.
Det sendte børsene nedover både på Wall Street i går kveld , og i Asia i morges . Her hjemme er Oslo Børs torsdag formiddag ned en drøy prosent.
Rente- og valutaanalytiker i DNB Markets, Ingvild Borgen Gjerde, skriver i en rapport at ett av de store spørsmålene for finansmarkedene på vei inn i 2022 har vært hvor godt aksjemarkedene og andre risikable aktiva ville tåle en oppgang i de lange rentene.
«Skal vi tolke utviklingen de siste par dagene er svaret: ikke spesielt bra», fortsetter hun.
Tech-fall
Borgen Gjerde trekker frem at for eksempel Nasdaq-indeksen, som endte ned 3,1 prosent onsdag, er dominert av teknologiselskaper, hvis verdsetting har steget spesielt mye som følge av den ultraekspansive pengepolitikken under pandemien.
«Teknologiselskaper defineres som såkalte «vekst»-selskaper, som forventes å generere sterk inntjeningsvekst langt frem i tid. Derfor er også de lange rentene spesielt viktige for disse selskapene, ettersom verdiene av den fremtidige inntjeningen blir høyere jo lavere rentene frem i tid er», skriver analytikeren.
Hun påpeker imidlertid at det ikke bare er teknologiaksjer som har fått hjelp av den ekspansive pengepolitikken, og mener at det er liten tvil om at prisingen i aksjemarkedet, og risikable aktiva generelt, har blitt høyere på grunn av den.
«Når Fed nå signaliserer at moroa snart er over er det dermed kanskje ikke så rart at børsene får seg en støkk», skriver Borgen Gjerde.
Rentehevinger
DNB-analytikeren mener nå at veien videre ikke er helt enkel å se for seg.
«Det ble tydeligere mot slutten av fjoråret at markedets forventning om at Fed skulle gå svært forsiktig frem for å få kontroll på inflasjonen, og bare heve styringsrenta fem ganger totalt, nok var litt vel optimistisk», skriver Borgen Gjerde.
Hun påpeker at Fed selv indikerer at de skal heve renten ni ganger totalt, og ende opp på et renteintervall på 2,25-2,50 prosent.
«Hvis kjerneinflasjonen, som nå ligger på 4-5 prosent, ikke kommer ned i løpet av året, eller fortsetter å stige for den saks skyld, kan det hende Fed må gå enda kraftigere til verks. Så langt virker det som om aksjemarkedet er svært lite mottakelig for en slik oppjustering av renteforventingene», fortsetter analytikeren.
«Erfaringen fra tidligere tilsier at Fed er lite komfortable med at deres innstramming skaper uro i markedene. Med inflasjon som første prioritering kan det gi Fed et vanskelig dilemma i 2022», skriver Borgen Gjerde.
