Etter torsdagens rentemøter i Den europeiske sentralbanken (ESB) og Bank of England (BOE) har lange renter skutt opp i hele Europa. Dette førte til at den norske tiårsrenten spratt til over 2,0 prosent for første gang siden oktober 2018.
Tiårsrenten var så høy som 2,11 prosent fredag morgen. Selv om nivået historisk sett er lavt, er det likevel det høyeste nivået siden høsten 2014, da det store oljeprisfallet førte til lavere lange renter.
Mellom 2014 og 2022 er det høyeste nivået målt i oktober 2018. Da var tiårsrenten så vidt oppe i 2,10 prosent.
Renteoppgangen er enda sterkere når man ser på femårige norske statsobligasjoner. Denne er nå oppe i 2,04 prosent, som er det klart høyeste nivået siden høsten 2014.
Årets oppgang har vært sterk. Tiårsrenten startet året på 1,70 prosent og 1,63 prosent for femårsrenten.
Sentralbankene bommet
På det europeiske kontinentet ser vi at den tyske tiårsrenten, som har vært negativ siden sommeren 2019, nå er kommet opp til 0,16 prosent. Den italienske tiåringen spratt opp fra 1,45 prosent til 1,65 prosent etter torsdagens rentemøter i ESB og BOE. Den franske tiåringen startet året på 0,20 prosent, men er nå oppe i 0,60 prosent. Den britiske har steget til 1,36 prosent.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets sier at renteoppgangen viser at den økonomiske veksten er sterk, at arbeidsmarkedet er stramt, og, ikke minst, at den samlede stimulien fra finanspolitikken og pengepolitikken etter pandemien startet, da spesielt i USA, var for sterk.
– I USA og Storbritannia ser vi den bråeste omleggingen av pengepolitikken på lang tid. Det bare så vidt at ikke Bank of England satte opp renten med 0,50 prosentpoeng i går (torsdag), i stedet for 0,25 prosentpoeng. Nå tror markedet på mer på fem renteøkninger, eller flere, enn det tror på fire renteøkninger, eller færre. Det er bare fire måneder etter at sentralbankfolkene var splittet 50/50 om man skulle øke renten i 2022 eller ikke, sier han.
Venter enda høyere renter
Andreassen ser for seg at de lange rentene fortsetter å stige, selv om han venter at dagens høye inflasjonsnivåer i USA og Europa kommer betydelig ned fremover. Årsaken til at han tror rentene skal videre opp er ikke så mye på grunn av at inflasjonsforventningene, men at sentralbankene innser at realrentene (nominelle renter justert for inflasjon) fortsatt er for lave.
– Det er ikke inflasjonsforventningene som drar rentene opp, det er at sentralbankene innser at man trenger høyere realrenter for å balansere økonomiene. Selv om de lange rentene har steget mye nå, er jeg langt ifra overbevist om at vi har sett slutten på det. Det blir ekstremt spennende for det er nettopp de lave realrentene som vi har hatt, og som vi fortsatt har, som har vært den viktigste driveren for høy prising av aksjemarkedet og eiendomsmarkedet.
Binde renten på boliglånet?
Norges Bank ventes å øke styringsrenten til 0,75 prosent i mars. Renten ble hevet fra null til 0,25 prosent i september, og videre til 0,5 prosent i desember.
– Markedet priser inn to renteøkninger mer enn det Norges Banks rentekurve impliserer innen slutten av 2023, det vil si en styringsrente på litt over 2,00 prosent.
Om det er «for sent» å binde renten på boliglånet nå, svarer Andreassen:
– Caset for rentebinding er dårligere enn det det var. Men jeg er ikke så sikker på om det er et dårlig tidspunkt likevel.
