<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 26. feb. 2022
Oppdatert 26. feb. 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 703 ord
ARTIKKELFORFATTER: Christian Lie, sjefstrateg i Formuesforvaltning. Foto: Formuesforvaltning

En geopolitisk game changer

Russisk invasjon av Ukraina er skremmende og uvirkelig, og handler først og fremst om en humanitær krise for de som blir direkte berørt. Uavhengig av utfallet har den geopolitiske situasjonen tatt et langvarig negativt vendepunkt, mens konsekvensene for verdensøkonomien og finansmarkedene fortsatt er uklare, skriver Christian Lie i Formuesforvaltning.

Det er umulig å forutsi hvordan konflikten vil utarte, men det synes som om Putins mål er politisk kontroll over Ukraina – en konflikt som tross alt har pågått siden 2014. I beste fall blir krigen kortvarig, men kan i verste fall eskalere. 

Situasjonen skaper stor usikkerhet blant investorer, med svært urolige børser og enda høyere energi- og råvarepriser. Det er under slike omstendigheter det er viktig å holde hodet kaldt og ikke la irrasjonelle valg forstyrre den langsiktige investeringsplanen.

Som omtalt i kommentaren «Uforutsigbar geopolitikk – en prøvelse for investorer» er geopolitiske hendelser av natur uforutsigbare og bør av den grunn ikke utløse overilte porteføljeendringer. 

I Formue har vi en investeringsstrategi med fokus på omfattende risikospredning, og vår samlede eksponering mot russiske verdipapirer er svært begrenset. I hedgefond-løsningene har derimot flere fond vært posisjonert for kursfall innen russiske verdipapirer og valuta.

Rask innhenting

Basert på 29 ulike geopolitiske kriser inkludert andre verdenskrig, sto aksjemarkedene i gjennomsnitt høyere etter tre måneder, sammenlignet med nivået før krisen ble utløst. I to tredjedeler av hendelsene ble aksjeverdiene hentet inn igjen etter en måned. 

Fra 53 økonomiske og geopolitiske kriser siden 1907 viser en annen analyse at amerikanske aksjer i gjennomsnitt falt syv prosent i dagene etter at nyheten ble kjent, men at verdiene var hentet inn igjen etter i gjennomsnitt 3,5 måned.

I utgangspunktet er dette en krig som berører Russland og Ukraina. NATO-ledelsen har vært tydelige på at alliansen ikke vil involvere seg direkte med mindre et medlemsland blir angrepet. 

Vestlige økonomier forsøker derimot å presse Russland via tunge økonomiske og finansielle sanksjoner, men av hensyn til energisikkerheten har de så langt fredet den russiske energisektoren. 

Sanksjonene innført under den russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014 førte russisk økonomi inn i resesjon, men landet er mer motstandsdyktig i dag, med store inntekter via høye olje- og råvarepriser, høye valutareserver, mindre utenlandsgjeld og lavere budsjettunderskudd.

Begrenset betydning

Russisk økonomi utgjør kun 1,8 prosent av globalt brutto nasjonalprodukt, men er en av verdens største eksportører av olje, gass, hvete, kobber og aluminium. En presset russisk økonomi vil derfor ha begrenset betydning for global økonomi isolert sett, men krisen vil likevel kunne gi konsekvenser til råvaremarkedene. 

Selv om de siste amerikanske sanksjonene er utformet for å gi færrest mulig internasjonale negative ringvirkninger, vil tiltakene kunne forstyrre allerede svekkede globale forsyningskjeder.

Europeisk økonomi er mer utsatt enn amerikansk eller kinesisk økonomi, ettersom Russland bidrar med en tredjedel av regionens olje og førti prosent av gassen. Selv om russiske myndigheter har sagt at energitilførselen ikke vil påvirkes av de militære aktivitetene, er energispørsmålet noe Putin kan benytte til sin fordel for å legge press på europeiske politikere, også etter at militæraksjonen er over og den nye kalde krigen begynner. 

Stiger energiprisene videre kan dette svekke kjøpekraften til husholdninger, skape nye utfordringer for industriproduksjon og næringsliv, og dermed utløse en svakere økonomisk utvikling, som igjen kan påvirke markedsutviklingen.

Inntil videre sterkt økonomisk bakteppe

For økonomien er det en formildende faktor at økt etterspørsel etter statsobligasjoner bidrar til lavere markedsrenter. Selv om stigende energi- og råvarepriser kan gi en ytterligere inflasjonsimpuls, vil den geopolitiske usikkerheten kunne bidra til et svakere vekstutsikter, som igjen gjør sentralbankene mer forsiktige med rentehevinger.

Det er fortsatt større grunnlag for optimisme enn pessimisme med hensyn til utviklingen i verdensøkonomien. Både bedrifter og husholdninger har større kapitalreserver enn normalt, noe som gir bedre evne til å absorbere usikkerhet, høyere energi- og matpriser, samt kursfall i finansmarkedene. 

De siste aktivitetsindikatorene for amerikansk og europeisk økonomi viste solid fremgang fra januar til februar, og analytikerne venter fortsatt sterk BNP-vekst i verden i 2022.

Hva betyr dette?

For oss som investorer skaper kursfallene usikkerhet og frykt, og for noen kanskje en tilbøyelighet til å selge eller gjøre endringer i porteføljen. 

Som nevnt over har geopolitiske kriser som oftest vært relativt kortvarige, og eventuelle tegn til nedtrapping, lavere energipriser eller færre økonomiske konsekvenser vil reflekteres i kursoppgang i finansmarkedene. Det er derfor avgjørende at man beholder roen og holder seg til planen som er lagt.

I dialogen med våre kunder bruker vi mye tid på å kartlegge den helhetlige økonomiske situasjonen, ikke bare den finansielle. Basert på dette utarbeides en langsiktig strategi som er tilpasset de individuelle forutsetningene. 

Å holde seg til denne planen er viktigste ingrediens i suksessoppskriften for god avkastning gjennom investeringsperioden – inkludert fine oppturer, men også skremmende nedturer.

Christian Lie

Sjefstrateg, Formuesforvaltning