Norge er mulighetenes land. Selv en bonde fra Hedmark kan bli finansminister til tross for at han har begrenset forståelse for samfunnsøkonomiske grunnprinsipper. Det er heller ikke noe problem med mangel på dypere bedriftsøkonomisk innsikt. Landet kan likevel styres ovenfra og ned slik finansministeren er vant til å styre gjennom kornåkeren fra førerhuset i skurtreskeren. En minister kan alltid støtte seg på Statistisk sentralbyrå og skrivebordsøkonomene i embetsverket. De er i likhet med den moderne skurtreskeren en slags selvgående variant av det gamle treskeverket.
Kanskje finansministeren forstår argumentasjon i jordbruksterminologi? Da blir det vanskeligere å kjøre skurtreskeren med blikket i bakspeilet og skylde på at han ikke så kampesteinen i åkeren noen få meter der fremme
Utfordringen er at selv om treskeverket er modernisert og automatisert, så fungerer det ikke optimalt. Det ser ikke så godt fremover, men lyden fra maskineriet er behagelig lavmælt i motsetning til alle lobbyistene fra næringslivet som roper «ulv, ulv». De benytter skrekkeksempler fra daglig drift og kompleks argumentasjon mot økt arbeidsgiveravgift, formuesskatt, utbytteskatt og grunnrenteskatt. Det enkleste for finansministeren er å dra capen fra Felleskjøpet godt nedover øynene, og høre på den kjente summingen fra treskeverket når disse støyende organisasjonene forsøker å fremsette sine mørke fremtidsperspektiver.
NHO, Virke og SMB Norge møter derfor en lukket låvedør i sine forsøk på å beskrive hvor mange utfordringer deres medlemsbedrifter har i dagens krevende markedssituasjon. Det er på tide med en ny strategi. Kanskje finansministeren forstår argumentasjon i jordbruksterminologi? Da blir det vanskeligere å kjøre skurtreskeren med blikket i bakspeilet og skylde på at han ikke så kampesteinen i åkeren noen få meter der fremme. Gode jordbruksanalogier kan hindre totalhavari. La oss gi det et forsøk.
Alle agronomer kjenner et av jordbrukets mest oppsiktsvekkende fenomener. Settepoteten. En settepotet er en potet som settes i jorden og gir opphav til en ny potetplante. Én eneste settepotet kan gi opptil 20 poteter i en godt drevet potetåker. Altså kan 10 settepoteter gi 200 poteter, 10.000 settepoteter kan gi opptil 200.000 poteter osv. Snakk om næringsrik verdiskapning. Det forutsetter selvfølgelig at man vanner åkeren, hypper potetplanten som det heter, og unngår direkte sollys. Mørke er bra for verdiskapningen i potetverdenen.
Næringslivets organisasjoner må bli like tydelige som potetbøndene hadde vært om slike utenkelige beskatningsforslag hadde kommet over natten i jordbruket
Men denne eksponentielle verdiskapningen er altfor stor. Det er rom for drastiske endringer til fellesskapets beste. Og her kommer finansministeren med jordbrukserfaring inn i bildet. Hva med å innføre en grunnrenteskatt på potetdyrkingen over natten? Eksempelvis ta 40 poteter av settepotetene i tillegg til en ordinær beskatning på la oss si 40 poteter, slik at bare to av ti settepoteter står tilbake for hver halvmeter i åkeren. Regnestykket for potetbonden er at de to gjenværende settepotetene likevel blir til 40 poteter (som fortsatt er en bra avkastning) istedenfor de ti settepotetene som blir til 200 (en altfor høy avkastning). Det er nødvendig å straffe potetprofitørene, og samtidig sørge for politisk omfordeling ved å gi de beskattede settepotetene til alle gode formål inkludert til folk som ikke kan noe om potetdyrking.
Beklager om analogien er forenklet. Beskrivelsen av finansministeren (og bøndene) kan virke respektløs. Se på dette debattinnlegget som næringslivets traktor som dumper et lass kumøkk på stortingstrappa fordi urimelighetene har gått for langt. Finansministeren har tross alt 17 års politisk erfaring, og han har vært medlem av finanskomiteen på Stortinget i fem år. Han bør forstå at urimelige beskatninger over natten, som hadde vært uakseptable og utenkelige i jordbruket, også er uakseptable og utenkelige i resten av norsk næringsliv. Skal vi sikre en forutsigbar fremtid er det viktig at næringsdrivende får forutsigbare rammebetingelser og får beholde sin anstendige andel av arbeidskapitalen (les: næringslivets settepoteter) til videre verdiskapning.
Næringslivets organisasjoner må bli like tydelige som potetbøndene hadde vært om slike utenkelige beskatningsforslag hadde kommet over natten i jordbruket. Da hadde vi fått høre et klart budskap fra et samlet traktorkorps utenfor Stortinget: «Settepotetene mine får du aldri!» Neste gang finansministeren tar turen fra Stortinget til Slottet, kan jeg anbefale å spasere, og samtidig lese de kloke ordene fra Ibsens Peer Gynt som er nedfelt i fortauet på Karl Johan: «Det er ikke greit å forstå hvor skoen trykker når en ikke har den på.»
Morten Wiese
Seriegründer
