<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 30. nov. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 411 ord
SPRIK: Selskaper for ett og samme prosjekt kan bli vurdert å være i vanskeligheter det ene året, men ikke det andre, selv om begge vurderingene er basert på nøyaktig det samme regnskapet, skriver artikkelforfatterne. Her fra Skatt Østs lokaler i Oslo. Foto: Dreamstime

SkatteFUNN forsvinner på feil grunnlag

Mange bedrifter mister SkatteFUNN-fradrag selv om de reelt sett ikke er i vanskeligheter, skriver Ane-Ingeborg Bakken-Simsø og Eystein Olav Hjelme i RSM Norge.

De siste årene har statsstøttereglene gitt Skatteetaten flere utfordringer på SkatteFUNN-området. Etter flere runder med presiseringer, intensiverer Skatteetaten nå kontrollinnsatsen, særlig for vurderinger av om selskapet er i økonomiske vanskeligheter. Utformingen av reglene og Skatteetatens tolkning av dem gir imidlertid både urimelige og mindre logiske utslag.

Vurderingen baseres altså utelukkende på presentasjonen av egenkapitalen
Ane-Ingeborg Bakken-Simsø. Foto: RSM Norge
Eystein Olav Hjelme. Foto: RSM Norge

Når Skatteetaten vurderer om et selskap er i vanskeligheter – altså om udekket tap i balansen overstiger halvparten av summen av aksjekapital og overkurs, ser den utelukkende på størrelsene i balansen. Formålet med reglene, som er å sikre at offentlige midler ikke benyttes til å holde liv i foretak som ellers ikke ville vært levedyktige, vektlegges ikke.

Dette resulterer i at selskaper som reelt sett ikke er i økonomiske vanskeligheter kan bli vurdert å være i økonomiske vanskeligheter.

Eksempel: Et selskap med positiv egenkapital har tap som overstiger halvparten av summen av aksjekapital og overkurs. Selskapet kan eliminere tapet ved å føre det mot overkursen, men har ikke gjort det. Skattekontoret vil vurdere at selskapet er i vanskeligheter – til tross for at selskapet hverken er i vanskeligheter eller slik eliminering hadde endret den totale egenkapitalen.

Vurderingen baseres altså utelukkende på presentasjonen av egenkapitalen.

Et annet utslag av Skatteetatens praksis er at selskaper for ett og samme prosjekt kan bli vurdert å være i vanskeligheter det ene året, men ikke det andre, selv om begge vurderingene er basert på nøyaktig det samme regnskapet.

Et selskap som fikk et toårig prosjekt godkjent i 2020, skal for både inntektsåret 2020 og 2021 vurderes på bakgrunn av regnskapet/mellombalansen før godkjenningen – la oss si årsregnskapet for 2019.

For 2020 benytter Skatteetaten en tidligere regeltolkning, mens for 2021 benyttes den nye tolkningen. Fordi Skatteetaten legger til grunn ulik tolkning for de to årene, risikerer selskapet at det beholder SkatteFUNN-fradraget for 2020 fordi Skatteetaten vurderer selskapet som ikke i vanskeligheter per 31.12.2019, mens selskapet mister SkatteFUNN-fradrag for 2021 fordi etaten vurderer at det var i vanskeligheter per 31.12.2019. Altså også selv om selskapet rent faktisk ikke var det. Selskapet får også tilleggsskatt.

Selv Finansdepartementet vurderer reglene som så lite treffsikre og med urimelige utslag for norske selskaper at det har bedt Europakommisjonen om å endre definisjonen. Skatteetaten har også gjentatte ganger de siste årene presisert at reglene er uklare. Likevel risikerer altså levedyktige selskaper å miste SkatteFUNN-fradraget og bli ilagt straffeskatt fordi selskapenes levedyktighet utelukkende vurderes etter hvordan egenkapitalen er presentert.

Ane-Ingeborg Bakken-Simsø

Manager og advokatfullmektig i RSM Advokatfirma

Eystein Olav Hjelme

Partner i RSM Norge