750.000 er ikke for vanlige folk

Dette var Trygve Hegnars leder 21. juni.

Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem, gjorde finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) et stort nummer av at alle med lønnsinntekt under 750.000 kroner ville få et lite skattekutt, mens de med inntekt over 750.000 kroner ville få en liten skatteøkning.

Samtidig ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosentpoeng på inntekter over 750.000 kroner.

Alt dette var en tabbe. Ingen har forstått begrunnelsen for den kraftige økningen i arbeidsgiveravgiften, som rammer små og mellomstore bedrifter i en oppstartfase hvor all arbeidskraft er dyr, og Vedum vil i statsbudsjettet for 2024 starte utfasingen. Ekstraavgiften skal bort. Bare ikke alt med en gang.

Les også

Vedum varsler skattelettelser

Grensen for økt skatt på lønnsinntekter vil bli justert opp (litt mer enn prisvekst), men det blir ikke et nytt skille hvor alle over et visst beløp skal få mer skatt, mens alle under får mindre skatt.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holdt seg til vanlige folk, men er alle med inntekt under 750.000 kroner vanlige folk? Det var en klossete definisjon. De fleste er ikke vanlige folk.

På hjemmebane sliter Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum også med at bøndene ikke blir enige om hva de tjener. Rett nok ga jordbruksoppgjøret bøndene 4,1 milliarder kroner, en inntektsvekst på 111.000 kroner per årsverk, men ingen er fornøyde.

Og bøndene krever at inntektsgapet til andre i samfunnet krympes eller reduseres. Det høres greit ut, men ingen vet hvilken inntekt bøndene har, og som skal oppjusteres til andre grupper (eller opp til gjennomsnittsinntekten på cirka 600.000 kroner). Ingen vet.

Grytten-utvalget, som skulle finne ut hva bøndene tjener, kom vel egentlig til at bøndenes inntekt er like stor som det man tilstreber, når alle inntekter er med. Siden har vi ikke hørt mer om Grytten-utvalget.

Så er det slik at bøndene i Norges Bondelag ikke er enige med bøndene i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) om hva bøndene tjener, og NBS har engasjert Menon Economics for å få frem alle inntektene og hvilke kapitalbegrep man må regne med. Gjeldsrenter og egenkapital som skal (eller ikke skal) forrentes. Bøndene har ikke peiling, og Menon skal regne for dem.

Les også

Norge trenger færre bønder og større bruk

Hvordan kan da alle sammen kreve at inntektsgapet skal tettes?

Og hvordan skal vi, skattebetalerne, vite om en overføring til bøndene på 4,1 milliarder kroner i 2024 er bra nok? Det er jo 11 milliarder kroner i år.

Ett er sikkert: Vanlige folk tjener mer enn 750.000 kroner, så finansminister Trygve Slagsvold Vedum får øke litt.

Og SV-representanten Torgeir Knag Fylkesnes, som hevder at det vil ta flere tiår å dekke inntektsgapet, bør vel få jobb i Småbrukarlaget. Det går trill rundt for noen.

Det er ikke noe for vanlige folk.