I en tid der vi burde satse alt på kunnskap og innovasjon, er det alvorlig at regjeringen straffer næringslivet med ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 750.000 kroner. Det er selvmål for norsk konkurransekraft og setter arbeidsplasser i fare.
Geopolitisk uro, klimakrise, rivende teknologisk utvikling og en aldrende befolkning. Alt dette stiller helt spesielle krav til oss alle, og ikke minst til næringslivet. Fremover må Norge skape nye og høykompetente arbeidsplasser, kutte utslipp og forberede oss på stadig mer ekstremvær. Den ekstra arbeidsgiveravgiften trekker i feil retning. Den kveler næringslivets kapasitet til å bygge gode fagmiljøer, nye kunnskapsbedrifter og drive grønn omstilling i hele landet.
Kompetanseskatten er delvis begrunnet med et ønske om å dempe økonomisk press. Det holder ikke mål
Norske bedrifter har lenge pekt på manglende tilgang på kompetanse som det største hinderet for vekst, innovasjon og omstilling. Denne avgiften forverrer problemet, ved å gjøre det mindre attraktivt å investere i høykompetent arbeidskraft. Den får også direkte konsekvenser for bedriftenes evne til å holde på talenter og rekruttere nye, noe som svekker hele Norge som kunnskapsnasjon.
Kompetanseskatten er en straffeskatt på noe som i stedet burde vært belønnet. Den rammer både små og store bedrifter over hele Norge, og gjør det dyrere å ansette og beholde norske ingeniører, arkitekter, teknologer, økonomer og andre spesialister. Den er en direkte trussel mot norske fagmiljøer.
Dette er en dobbel trussel mot norsk konkurransekraft. Den skader norske bedrifters mulighet til å konkurrere globalt, samtidig som den undergraver norske fagmiljøers evne til å konkurrere om oppdrag her hjemme. Kompetanseskatten vil føre til at spesialistkompetanse flyttes ut av landet, noe som vil svekke Norge som kunnskapsnasjon ytterligere.
Finansdepartementets eget rådgivende utvalg, Finanspolitikkutvalget, har tydelig advart mot at den ekstra arbeidsgiveravgiften kan bidra til lavere sysselsetting, redusert tilbud og høyere priser. Også Norges forskningsråds rapport, om barrierer og mulige tiltak for økt privat finansiering av forskning, utvikling og innovasjon, konkluderer klart med at avgiften må fjernes for å gjøre høyt kvalifisert arbeidskraft i Norge mer konkurransedyktig. Regjeringen må ta disse advarslene på alvor.
Kompetanseskatten er delvis begrunnet med et ønske om å dempe økonomisk press. Det holder ikke mål. Tvert imot har Finanspolitikkutvalget uttalt at avgiften kan bidra til høyere priser. Det er også vanskelig å se hvordan avgiften skal bidra til å løse en økonomisk krise, da den faktisk svekker Norges evne til å investere og innovere.
Regjeringen har gitt svært blandede signaler om hva den gjør nå. Først ble det sagt at den ekstra arbeidsgiveravgiften skulle være midlertidig, som ble fulgt av nye vage løfter om at den skulle fases ut. Men det eksisterer fortsatt ingen klar sluttdato. Vi forventer derfor at regjeringen gir næringslivet den forutsigbarhet vi trenger og fortjener, og fjerner kompetanseskatten i statsbudsjettet for 2024.
Liv Kari Hansteen
Adm. direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)
Steinar Skjerdingstad
Adm. direktør i Arkitektbedriftene i Norge
