Ifølge Federal Reserves prognoser er resesjonsfaren så å si borte. Blant annet gav Feds nye anslag på BNP-veksten, hvor den i 2023 ventes på 2,1 prosent, og 1,5 prosent neste år.
En renteheving til 5,25-5,50 prosent, og varsel om nok en heving senere i høst, gjør at markedet virker å tro på Jerome Powell og Federal Open Market Committee.
Slagorder «higher for longer» virker å ha mer troverdighet i markedet. Så langt i september har markedspulsen S&P 500 falt 5 prosent, som drar indeksen mot det første negative kvartalet på 12 måneder, ifølge Financial Times.
Indeksen er fortsatt opp 11 prosent så langt i år, dratt opp av et fåtall tech-selskaper som steg kraftig tidligere i år som følge av AI-entusisasmen.
Investorflukten fra rentemarkedet har tiltatt etter forrige ukes rentemøte, hvor Fed hevet rentebanen og varslet saktere rentekutt enn det som var priset inn i markedet for 2024 og 2025.
Når markedsetterspørselen etter en obligasjon faller, går obligsajonsrenten opp for å friste investorer med bedre avkastning. Onsdag nådde renten på den amerikanske statsobligasjonen med løpetid på ti år sine høyeste nivåer siden finanskrisen i 2007.
Klokken 20 onsdag var renten på tiåringen oppe på hele 4,64 prosent. Vi må 16 år tilbake, til august 2007, for å finne et lignende rentenivå. Torsdag morgen går renten tilbake to prosentpoeng til 4,62 prosent.
Den 1. september var renten på 4,11 prosent. Skjer det ikke noe dramatisk i løpet av månedens to siste handelsdager, vil septembers rentehopp på 53 basispunkter være det største på et år.
Renten på den norske tiåringen stiger også torsdag til nye nivåer, til 4,65 prosent, som er det høyeste siden januar 2010.
