Debattinnlegg: Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) og gjesteprofessor ved University of Cambridge
Den harde realiteten er at den kommersielle tech-industrien i 2022 produserte 32 betydelige maskinlæringsmodeller, en markant økning sammenlignet med akademiske bidrag på bare tre. Tilbake i 2014 var universitetene ledende innenfor utvikling av kunstig intelligens (AI), ifølge en Stanford-rapport
.
En vesentlig årsak til dette skiftet er at teknologiselskaper som Google, Microsoft, Amazon og OpenAI tiltrekker seg de beste AI-talentene ved å tilby lønninger i millionklassen og ha tilnærmet ubegrenset tilgang på data. Tilgang på datakraft er grunnleggende for å drive AI-forskning.
Dette skiftet fører til minst tre viktige konsekvenser for Norge. For det første, med teknologigiganter som setter retningen for AI-utviklingen, vil norsk forskning sannsynligvis bli presset mot mer perifere områder innen AI-feltet. Dette innebærer at standard AI-løsninger som CoPilot, ChatGPT, Bing, Gemini og andre snart kan bli vanlig tilgjengelige, og reduserer dermed rommet for banebrytende forskning innenfor grunnleggende AI-teknologi i Norge.
Google, Microsoft, Amazon og OpenAI tiltrekker seg de beste AI-talentene ved å tilby lønninger i millionklassen og ha tilnærmet ubegrenset tilgang på data
For det andre understreker dette behovet for en strategisk reorientering for Norge og AI-minister Karianne Tung (Ap): Vi må flytte fokus fra å utvikle banebrytende AI-teknologi til å bli ledende i bruken av AI. Dette betyr å omfavne og innpasse eksisterende AI-teknologier i ulike sektorer for å skape økonomisk verdi. Det oppfordres til et sterkere forskningsfokus på AI i virksomheter, drevet av målet om raskere omstilling, økt verdiskapning, innovasjon, og kommersialisering. Ved å utnytte AI i næringslivet, helsevesenet, utdanning og andre områder, kan Norge ikke bare forbedre nasjonal produktivitet og velferd, men også oppnå en sterkere global posisjon.
For det tredje er trenden der AI-selskaper lokker talenter vekk fra akademia med lukrative lønninger, opsjoner, og tilgang til ubegrenset datakraft kommet for å bli. Talentene følger pengene og mulighetene. Det er bekymringsfullt fra et samfunnsperspektiv. Mens næringslivets investeringer er avgjørende for å drive AI fremover, reiser en dominans av forskning innenfor privat sektor noen viktige problemstillinger:
Av dette trekker jeg to lærdommer. For det første, må regjeringen satse mer seriøst på AI-forskning og gevinstrealisering. Vi må innse at «Norges AI-milliard» fordelt over fem år på flere sentre, er som en dyr lunsj å regne.
For det andre, mens en livskraftig privat AI-sektor er avgjørende, er det grunn til bekymring hvis vektskålen tipper for mye bort fra akademia. Så langt ser vi at kombinasjonen av lønninger, data- og utviklingskostnader gjør at akademia henger etter. En akademisk sektor som henger etter private aktører, må få næringsminister Vestre og AI-minister Tung til å tenke annerledes og redefinere sin AI-strategi.
Tor W. Andreassen
Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) og gjesteprofessor ved University of Cambridge
