NRK må skjerpe seg
NRK setter som premiss at bedriftene «lurer seg unna» hvis de i en periode ikke har betalbar skatt. Hvorfor? Fordi det gir historien et mer pikant preg?

Debattinnlegg: John Peter Alstad, spesialrådgiver i Svea Bank og styreleder i Grunnarbeid Entreprenør
6. juni publiserte NRK en artikkel med overskriften «Skal betale 22 prosent i skatt – slapp unna med halvparten». Artikkelen er sterkt misvisende om norske bedrifters bidrag til fellesskapet. Den skaper i tillegg et samrøre mellom beregningsgrunnlaget for skatt og tidspunktet skatten forfaller til betaling, og etterlater et inntrykk av at bedrifter lurer seg unna.
Vi er mange som er glad for å bo i det norske sosialdemokratiet. Vi skjønner at det ikke er bra å bo i et samfunn hvor forskjellene er for store. De sterke må tåle en tyngre bør enn de svake. Vi høster godt av å bo i et slikt samfunn, og de aller fleste betaler sin skatt med glede, selv om formuesbeskatningen fortsetter å være problematisk for de som rammes av den. De fleste ville foretrukket at en eventuell beregning av formue tar hensyn til at papirverdier ikke er det samme som penger på konto.
NRKs artikkel har samme feilaktige premiss, at bedriftene «lurer seg unna» hvis de i en periode ikke har betalbar skatt. Hvorfor? Fordi det gir historien et mer pikant preg? «Lønnsomme bedrifter skal være en del av dette spleiselaget. Men flere hundre milliarder kroner av det bedrifter tjener, blir ikke skattet av, kan NRK avsløre», heter det i artikkelen.
At det kan skje forskyvninger i tidspunktet for faktisk betaling av skatten gjennom utsatt skatt, er en naturlig del av bedriftenes virkelighet – ikke et utspekulert påfunn for å unndra seg forpliktelsene de har
Økonomiprofessor Annette Alstadsæter hevder at dette snur hele skattediskusjonen på hodet.
Et moment som ikke nevnes med et ord er hvor stor andel av bedriftenes omsetning – ikke overskudd – som blir betalt tilbake til staten, eller som blir det når bedriften er i skatteposisjon.
Dette innebærer at for hver omsatt krone i norske bedrifter, går rundt halvparten tilbake til staten (46,75 prosent).
Norske skatteregler er i all hovedsak tydelige, og et premiss om at skatt skal betales av overskudd når grunnlaget for betalbar skatt er til stede må være sterkt. Hva skjer hvis man ser for seg en tidsmessig avgrensning av hvor lenge et fremførbart underskudd skal gjelde? Skal bedriften skynde seg å gå med overskudd så den får benyttet seg av fradraget for investeringene og underskudd den tidligere akkumulert i balanseregnskapet sitt? Det er bare hos nidkjære politikere og professorer med altfor mange tanker i hodet samtidig at det kan fremstå som en fruktbar idé.
Det norske samfunnet er, som det påpekes i NRKs artikkel – et spleiselag. Allerede før et regnskapsmessig overskudd har manifestert seg, bidrar norske bedrifter til spleiselaget. Det skjer gjennom hver krone som bedriften har i omsetning.
At det kan skje forskyvninger i tidspunktet for faktisk betaling av skatten gjennom utsatt skatt, er en naturlig del av bedriftenes virkelighet – ikke et utspekulert påfunn for å unndra seg forpliktelsene de har. NRK må skjerpe seg!
John Peter Alstad
Spesialrådgiver i Svea Bank og styreleder i Grunnarbeid Entreprenør