<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

NRK må skjerpe seg

NRK setter som premiss at bedriftene «lurer seg unna» hvis de i en periode ikke har betalbar skatt. Hvorfor? Fordi det gir historien et mer pikant preg?

Publisert 6. juni
Oppdatert 13. juni
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 635 ord
– STERKT MISVISENDE: NRK kunne torsdag «avsløre» at mange bedrifter med fremførbare underskudd og/eller urealisert verdistigning ikke betalte skatt i enkeltår. Foto: Håkon Sæbø

Debattinnlegg: John Peter Alstad, spesialrådgiver i Svea Bank og styreleder i Grunnarbeid Entreprenør

6. juni publiserte NRK en artikkel med overskriften «Skal betale 22 prosent i skatt – slapp unna med halvparten». Artikkelen er sterkt misvisende om norske bedrifters bidrag til fellesskapet. Den skaper i tillegg et samrøre mellom beregningsgrunnlaget for skatt og tidspunktet skatten forfaller til betaling, og etterlater et inntrykk av at bedrifter lurer seg unna.

John Peter Alstad. Foto: Privat

Vi er mange som er glad for å bo i det norske sosialdemokratiet. Vi skjønner at det ikke er bra å bo i et samfunn hvor forskjellene er for store. De sterke må tåle en tyngre bør enn de svake. Vi høster godt av å bo i et slikt samfunn, og de aller fleste betaler sin skatt med glede, selv om formuesbeskatningen fortsetter å være problematisk for de som rammes av den. De fleste ville foretrukket at en eventuell beregning av formue tar hensyn til at papirverdier ikke er det samme som penger på konto.

NRKs artikkel har samme feilaktige premiss, at bedriftene «lurer seg unna» hvis de i en periode ikke har betalbar skatt. Hvorfor? Fordi det gir historien et mer pikant preg? «Lønnsomme bedrifter skal være en del av dette spleiselaget. Men flere hundre milliarder kroner av det bedrifter tjener, blir ikke skattet av, kan NRK avsløre», heter det i artikkelen.

At det kan skje forskyvninger i tidspunktet for faktisk betaling av skatten gjennom utsatt skatt, er en naturlig del av bedriftenes virkelighet – ikke et utspekulert påfunn for å unndra seg forpliktelsene de har

Økonomiprofessor Annette Alstadsæter hevder at dette snur hele skattediskusjonen på hodet.

Et moment som ikke nevnes med et ord er hvor stor andel av bedriftenes omsetning – ikke overskudd – som blir betalt tilbake til staten, eller som blir det når bedriften er i skatteposisjon.

  • Hvis vi for enkelhets skyld antar at 10 prosent av bedriftens omsetning er overskudd, blir skatten på én krone i omsetning 2,2 prosent.
  • Arbeidsgiveravgift utgjør 14,1 prosent av lønnskostnadene. Hvis vi legger til grunn at halvparten av hver omsatt krone er lønn, utgjør dette 7,05 prosent.
  • Den ansatte som mottar betaling for arbeidet sitt betaler skatt. Hvis vi legger til grunn en gjennomsnittlig personskatt på 30 prosent, vil dette utgjøre 15 prosent av hver omsatt krone.
  • Den ansatte betaler merverdiavgift på 25 prosent av de fleste varer og tjenester. Hvis hele lønnen brukes på avgiftsbelagte varer og tjenester, vil merverdiavgiften utgjøre 25 prosent av netto lønn (70 prosent), som gir 17,5 prosent.
  • I tillegg er det andre avgifter som bedrifter og ansatte må betale. Det mest nærliggende er drivstoffutgifter, toll og miljøavgifter mv. Et forsiktig estimat kan være på ytterligere 5 prosent av omsetningen.

Dette innebærer at for hver omsatt krone i norske bedrifter, går rundt halvparten tilbake til staten (46,75 prosent).

Norske skatteregler er i all hovedsak tydelige, og et premiss om at skatt skal betales av overskudd når grunnlaget for betalbar skatt er til stede må være sterkt. Hva skjer hvis man ser for seg en tidsmessig avgrensning av hvor lenge et fremførbart underskudd skal gjelde? Skal bedriften skynde seg å gå med overskudd så den får benyttet seg av fradraget for investeringene og underskudd den tidligere akkumulert i balanseregnskapet sitt? Det er bare hos nidkjære politikere og professorer med altfor mange tanker i hodet samtidig at det kan fremstå som en fruktbar idé.

Det norske samfunnet er, som det påpekes i NRKs artikkel – et spleiselag. Allerede før et regnskapsmessig overskudd har manifestert seg, bidrar norske bedrifter til spleiselaget. Det skjer gjennom hver krone som bedriften har i omsetning.

At det kan skje forskyvninger i tidspunktet for faktisk betaling av skatten gjennom utsatt skatt, er en naturlig del av bedriftenes virkelighet – ikke et utspekulert påfunn for å unndra seg forpliktelsene de har. NRK må skjerpe seg!

John Peter Alstad

Spesialrådgiver i Svea Bank og styreleder i Grunnarbeid Entreprenør