<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Misvisende «avsløring» av NRK

NRKs «skatteavsløring» er mildt sagt misvisende, hevder forretningsadvokat Anniken Ramse. Hun mener saken bunner i manglende regnskapsforståelse.

Publisert 7. juni
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 682 ord
SLÅTT STORT OPP AV NRK, MEN...: Det er ingen sammenheng mellom en virksomhets regnskapsmessige overskudd og selskapets skattemessige overskudd, presiserer artikkelforfatteren. Skjermbilde: NRK

Debattinnlegg: Anniken Ramse, partner i Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner

NRK slår stort opp at de nå kan avsløre at norske bedrifter slipper unna store skatteregninger. SV kaller avsløringene rystende, og flere skatteeksperter reagerer. Den såkalte «avsløringen» er mildt sagt misvisende, og bunner i en grunnleggende misoppfatning av hva selskapenes regnskaper egentlig viser.

Anniken Ramse. Foto: Seland | Rödl & Partner

For det første: Hva bedrifter har betalt i skatt i ett år, gir ikke noe fullstendig bilde – bedrifter kan få store fradrag ett år, men større skatteregning andre år. Videre kan en bedrift gjøre en stor investering i ett år, som kan gi dem fradrag i mange år fremover. Dette er nødvendige skatteregler for å sikre levedyktig næringsliv i Norge.

Istedenfor å forsøke å svartmale norske bedrifters skattemoral, bør bedriftene heller heies frem som det de faktisk er, nemlig viktige bidragsytere til den norske velferdsstaten!

La oss ta noen eksempler på hvorfor NRKs avsløring ikke er nettopp det:

  • Regnskapsprinsipper

NRK har sett på bedriftenes offisielle regnskaper og sammenlignet dette med hva selskapene har innbetalt i skatt i samme år. NRK glemmer imidlertid å ta høyde for at ulike selskaper kan benytte ulike regnskapsprinsipper i sine regnskaper uten at dette hverken påvirker, eller bør påvirke, hva selskapene betaler i skatt.

Bruker ett selskap internasjonale regnskapsprinsipper, vil dette skape et annet regnskapsmessig overskudd enn i et annet selskap som bruker norske regnskapsprinsipper. Har en eiendom steget i verdi, vil et regnskap til ett selskap vise et overskudd, mens det for et annet selskap ikke vises før eiendommen selges. Ingen av disse selskapene betaler noe skatt på gevinsten før eiendommen eventuelt selges. Uten at vi kjenner Tollefsens regnskapsprinsipper i detalj, vil dette typisk være årsaken til at regnskapet viser store overskudd på eiendomsinvesteringer uten at det medfører noen skattbar inntekt.

Det er altså ingen sammenheng mellom en virksomhets regnskapsmessige overskudd og selskapets skattemessige overskudd.

Dersom NRK skal sammenligne epler og epler, må de se på selskapets skattepliktige inntekter (epler) – ikke de regnskapsmessige (pærer).

  • Fremførbart underskudd

Prinsippet er at bedrifter skal skatte av sitt overskudd. Overskuddet utgjør selskapets inntekter, fratrukket kostnader. Har selskapet ikke overskudd, blir det heller ingen skatt å betale.

Livet til en bedrift består imidlertid av mange ulike faser. En oppstartsperiode vil for eksempel innebære store investeringer, noe som vil føre til at selskapet kan få store underskudd i en periode. Man kan dermed risikere å investere mer enn man tjener, noe som kan være klokt på lengre sikt.

Man kunne selvsagt sagt at dersom en bedrift investerer mer enn den tjener, så får de ikke fradrag for kostnaden. Dette ville medføre at alle investeringene bedriftene gjør før de skaper nok overskudd, ville blitt 22 prosent dyrere. Dette ville i så fall betydd kroken på døren for mange virksomheter, med tap av viktige arbeidsplasser (og skatteinntekter!) som resultat.

For å sikre at investeringen skjer på et tidspunkt som er kommersielt riktig, uten at skattereglene spiller inn, får derfor virksomheten fradrag for kostnader som er gjort i et år hvor selskapet ikke har gått med overskudd. Dette får de gjennom adgangen til å fremføre underskudd.

Dette er gunstig for norske investeringer og norske arbeidsplasser – og norske skatteinntekter – i et lengre perspektiv.

  • Skatteincentiver

Skattereglene brukes i stor utstrekning til å stimulere investeringer i blant annet forskning og utvikling, og klimavennlige tiltak. Virksomheter kan dermed oppnå skattereduksjoner.

Fremfor dyre tilskuddsordninger, som krever midler til oppfølging og administrasjon, kan man benytte et system som allerede er på plass.

Dette er ikke en illojal utnyttelse av skattesystemet, men en villet utvikling som Finansdepartementet bevisst legger opp til – målet er å gjøre norske bedrifter grønnere og mer innovative, og dermed mer konkurransedyktige.

Skatteincentivene gjør at bedrifter tar seg råd til å gjøre investeringer de ellers ikke ville gjort. På sikt vil disse investeringene sikre norske skatteinntekter.

Anniken Ramse

Partner i Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner