Debattinnlegg: Rolf Assev, partner og medgrunnlegger i StartupLab
La oss forestille oss at Norge var en oppstartsbedrift, etablert i 1905 etter unionsoppløsningen med Sverige. Denne fiktive startupen, Norge AS, ble grunnlagt med et brennende pågangsmot, store visjoner og en imponerende gjennomføringsevne. Fokuset var krystallklart: bygge industri, skape arbeidsplasser, sikre høyere utdannelse og utvikle en sterk infrastruktur.
Allerede det første året ble Norsk Hydro etablert, med venturekapital fra Sverige og Frankrike. Bare to år senere bygget den sultne startupen verdens største vannkraftverk på Notodden.
Dette var en tid hvor de beste ingeniørene ble satt på å ferdigstille store prosjekter som Bergensbanen, en bane som knyttet Oslo og Bergen sammen og reduserte reisetiden dramatisk. Norge AS hadde en ambisjon om å gjøre verden mindre og styrke internasjonal handel, noe de beviste med ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen.
Skipsfarten var en sentral del av denne veksten, og Norge AS bygget verdens to største tørrlastskip. I 1913 ble Den Norske Amerikalinje etablert, og jomfruturen fra Bergen til New York ble en stor suksess. Ledelsen i Norge AS forsto viktigheten av kompetanse, og etablerte Norges Tekniske Høyskole i Trondheim i 1910, noe som reduserte avhengigheten av tyske universiteter for teknisk utdannelse.
Visjonene var store, og kulturen i selskapet preget av en grenseløs optimisme og risikovilje. Ansatte i Norge AS turte å ta sjanser, noe som kulminerte i Roald Amundsens oppdagelse av Sydpolen i 1911.
Med fulle bankkontoer ble det iverksatt store prosjekter uten ansvar. Entreprenørånden forvitret, og de dyktigste i selskapet forlot skuta for miljøer med større muligheter
Norge AS var sultne og fri for reguleringer. Store prosjekter som Bergensbanen ble realisert uten lange utredninger. Denne eventyrlysten og gjennomføringsevnen var Norges varemerke og tiltrakk seg internasjonal kapital.
Så kom gullalderen med oljeoppdagelsen. Entreprenørånden og politisk fremsynthet sikret en sterk underleverandørindustri, og Norge AS oppnådde en kraftig vekst. Men etterhvert som pengene rant inn og bankkontoen ble fetere og fetere, forsvant sulten og eventyrlysten sakte, men sikkert i organisasjonen. Med fulle bankkontoer ble det iverksatt store prosjekter uten ansvar. Entreprenørånden forvitret, og de dyktigste i selskapet forlot skuta for miljøer med større muligheter.
Historien om Norge AS er en velkjent gründerreise. De beste gründerne er de som jobber i den tidlige fasen med stort engasjement og enorme visjoner, uten selvpålagte begrensninger. Når investorene overøser startupen med penger, skjer det ofte en endring i organisasjonen. En mister fokus, og visjonen forvitrer.
I dag står Norge ved et veiskille. For å gjenskape suksessen fra startup-årene må vi finne tilbake til eventyrlysten og den utrettelige gjennomføringsevnen. Vi må bygge en kultur som våger å ta sjanser og som er fri fra overregulering. Det er på tide å reaktivere gründervirksomheten og ta Norge AS til nye høyder. Dette krever lederskap basert på en sterk visjon og ikke bare som en forvalter, men som også inspirerer til innovasjon og nyskaping.
La oss håpe at Arendalsuka kan bidra til at politikere skifter fokus fra forvaltning til innovasjon og entreprenørskap. Norge har ikke råd til at Sam Eyde bor i Sveits.
Rolf Assev
Partner og medgrunnlegger i StartupLab
