Norges Bank holder, fullstendig som ventet, styringsrenten i ro på 4,50 prosent. I pressemeldingen gir sentralbanken også lite håndfaste signaler om veien videre.
Ved rentemøtet i juni skjøv Norges Bank tidspunktet for sitt planlagte rentekutt fra september til over nyttår. Rentebanen indikerer at det er overveiende sannsynlig med et kutt ved marsmøtet i 2025.
Dette blir i så fall det første rentekuttet etter 14 hevinger på rad de siste tre årene.
– De prøver å prate markedet midt i mot, mener sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
Han viser til at rentemarkedet priser inn et fullt rentekutt i desember.
– Jeg kan ikke se at Norges Bank her endret signalet om at rentekuttet først kommer i mars, mener han.
Kronesvekkelse
Dette rentemøtet er et «mellommøte», hvor Norges Bank ikke legger frem full pakke med prognoser og en ny rentebane. Det normale har vært at det kommer få nye signaler ved slike mellommøter. Ved mellommøtet i mai valgte imidlertid Norges Bank å prate ned forventningene sentralbanken selv hadde skapt om et rentekutt i september.
Etter junimøtet har kronen svekket seg med omtrent 4 prosent mot euro og 1,5 prosent mot dollar, noe som åpenbart gjør signaler om et snarlig rentekutt vanskelig. Samtidig har forventningene om raske og store rentekutt økt markant. Rentemarkedet priser inn mer enn fire rentekutt fra Fed før jul, og omtrent tre kutt fra ESB og Riksbanken.
– Neppe desember
– Sannsynligheten for et rentekutt i desember er ikke null, men før det skjer, må Norges Bank se at lavere inflasjon gir lavere forventninger om lønnsvekst. Inflasjonen er nå betydelig lavere enn ventet, også fra Teknisk beregningsutvalg. Det gir høyere reallønnsvekst, sier Martinsen.
Høyere reallønnsvekst kan løfte konsumet.
– Det støtter oppunder realøkonomien, og bidrar til at det ikke haster med å kutte renten i det hele tatt, mener Martinsen.
– Hvordan påvirker disse signalene utsiktene for kronekursen?
– Norges Bank følger hva de ser i makro, og ikke hva som er priset inn for styringsrenten i markedet. Dette bekrefter igjen at Norges Bank ikke har dårlig tid med å få ned renten, sier Martinsen.
– Det kan styrke kronen, i hvert fall i en periode hvor særlig Fed vil kutte renten flere ganger.
Den umiddelbare reaksjonen i valutamarkedet var likevel et skuldertrekk uten noe synlig utslag. En knapp time etter Norges Banks pressemelding er kronen et par øre sterkere mot euro. Det største utslaget over litt tid har likevel vært mot svenske kroner. Under den kraftige markedsuroen for to uker siden, svekket norske kroner seg mer enn svenske. Nå er forholdet mellom de to kronene omtrent tilbake til nivået fra en måned siden.
– Trenger vi kutt?
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets finner ingen nye nyanser fra Norges Bank.
– Men spørsmålet er jo egentlig: Trenger vi mye lavere renter? Ting er jo i ferd med å løfte seg i norsk økonomi, mener Olsen, og viser til utsikter til høyere konsum og ferske og oppjusterte tall for oljeaktiviteten.
– Det er ikke sikkert når vi kommer til desember at det er tydelig at veksten er like lav som nå.
Bekymret for kronen
Norges Bank omtaler sommerens store markedsutslag i sine pengepolitiske vurderinger. Blant annet medgir sentralbanken at inflasjonen nok en gang har vist seg lavere enn Norges Bank ventet, mens arbeidsledigheten har økt mer enn ventet. Dessuten har renteforventningene ute falt langt mer enn forventningene til norske renter.
Alle disse faktorene tilsier isolert sett at renten kan settes raskere ned.
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet peker imidlertid også på den tidvis store kronesvekkelsen, særlig rundt markedsuroen for et par uker siden.
«I diskusjonen av risikobildet var komiteen særlig opptatt av utviklingen i kronekursen og hvilken virkning den kan ha på prisveksten», understreker komiteen. Dette betyr, som før, at høyere inflasjon kan utsette rentekuttet eller til og med gi en renteheving, mens raskere inflasjonsfall kan gi et tidligere kutt.
Neste år?
Der Norges Bank ved foregående runde indikerte uendret rente ut året, heter det nå «en god stund fremover». Dette får Citi, som tidligere trodde på hint om et fremskyndet rentekutt, til å bli mer usikker.
Fortsatt tror imidlertid Europa-økonom Giada Giani i Citi at rentebanen vil bli senket i september. Dette begrunner hun med betydningen av vedvarende lavere inflasjon enn ventet, sammen med forventningene om store rentekutt ute.
«Pressemeldingen utsetter i realiteten enhver beslutning til september, men gitt den lave inflasjonen og, viktigere, lavere markedsforventninger for rentene ute, vil rentebanen mest sannsynlig bli senket i september, slik at den åpner for rentekutt i år», skriver hun i en kommentar.
