Lunsjguiden: Noen restauranter er best på bunnen

Brødrene Bergh er fortsatt oppe til klokken tre om morgenen i helgene, og da er jazzmusikere byttet ut med DJ’er. Men selv om kjøkkenet nå stenger klokken 22, har det Olav Thon-eide etablissementet åpent hver dag til lunsj.

– Jeg har friskere i minne at TGI Fridays holdt til i disse lokalene. Servitørene var kledd i røde og hvitstripete overdeler, og hadde åpenbart fått beskjed om at de skulle sitte på huk ved bordet og ta opp bestilling. Akkurat slik voksne bør tilnærme seg små barn. De hadde gode drinker, men maten var elendig, mimrer Short, og ber i sitt stille sinn om at dette besøket blir bedre.

Sender Dagfinn Høybråten en varm tanke

Long, som ligger litt foran i aldersløypen, husker derimot Brødrene Bergh:

– Jeg kan ikke huske at jeg spiste noe her, men vi drakk en del sent på kvelden.

Short har lyst til å si noe, men lar være fordi en oppmerksom og flink servitør av den danske sorten dukker opp og tar imot bestilling. Men hun må vente, for det kommer snart en tirade fra Short. Duoen har plassert seg utendørs, med orkesterplass til alle som passerer langs hovedstadens paradegate. På nabobordet sitter to i overkant formfulle kvinner og fyrer opp den ene sigaretten etter den andre.

– I Norge er det forbudt å røyke på bussholdeplasser, trikkeholdeplasser og perronger for tog og T-bane. Hvorfor i all verden er det lov på uteserveringer?

Long later som hun ikke hører, og vender seg diplomatisk mot servitøren, fremfører sitt ærend og bestiller to små pizzaer med hvit bunn: Jerk Kylling bestående av mozzarella, jerk-marinert kylling, røkt mais, rødløk og en sterk rød saus. Som snack nummer to velger hun varianten med mozzarella, shiitake, trøffelpuré, stracciatella (fersk ost blandet med fløte) og sort pepper.

Short bestemmer seg for selve syretesten: Cæsarsalat. Er den god, er det fantastisk. Men det kan også være krise, og sjelden noe midt i mellom.

Best på bunnen

I løpet av ti minutter er det ikke ett ledig bord å oppdrive utendørs, og Long observerer at servitøren er like blid og oppmerksom mot alle gjestene.

– Dette er helt genialt for dem som deler samme hobby som oss, nemlig people watching, sier Long. I løpet av få minutter observerer de alt fra menn i baris til kvinnelige turister kledd i ull og dun fra topp til tå. Gradestokken viser rundt 20 grader celsius.

Så dukker den danske venninnen opp med de små pizzaene, og salaten som blir servert på sedvanlig vis med romanosalat, grillet kylling, bacon, parmesan, krutonger og den klassiske dressingen.

Long, som på ingen måte er noen pizzaelsker, er den første som bryter tausheten:

– Fantastisk god bunn. Og smart å servere små pizzaer, for da kan jeg smake på flere typer.

Short blir sittende og vente på fortsettelsen, for det er sjelden hun hører Long lovprise retten som har utviklet seg fra enkle, flate brød med pålegg, solgt til arbeiderklassen.

– Den med jerk-kylling er klart best. Sausen er litt sterk, men samtidig spennende med den jamaicanske smaken. Trøffelvarianten smaker rett og slett ingen ting. Men også denne bunnen er glitrende.

Cæsarsalaten kan også anbefales. Saftig kylling, sprøtt bacon og perfekt mengde dressing, men litt kjedelige krutonger.

Denne gangen er det Short som oppsummerer:

– Profesjonell og sjarmerende service, herlig beliggenhet og litt over middels mat. En stødig firer.