Av Christian Lie, sjefstrateg Formue
5. november er en dato jeg ser på med skrekkblandet fryd. Ikke bare vil valgutfallet kunne påvirke verdens største økonomi og finansmarkeder, men også handelsrelasjoner og geopolitisk stabilitet. Konturene av kandidatenes økonomiske politikk har blitt tydelig nok til at forsiktige spådommer kan forsøkes. I et mer langsiktig perspektiv kan valget også få store konsekvenser for klimakrisen.
Hvordan påvirker amerikanske presidentvalg markedsutviklingen?
Investorene responderer hovedsakelig på hvordan politikk og geopolitikk kan påvirke økonomien og selskapsinntjeningen, samt inflasjon, rentenivå eller valutakurser. Jo større usikkerhet om hvilken kandidat og politikk som vinner frem, desto mer avventende kan investorer og bedriftsledere bli i forkant av valget. Det er tegn til at kursutviklingen for enkelte aksjer og sektorer nå skifter i takt med endringer i meningsmålingene. Ettersom politiske utspill, hendelser og endringer i opinionen kan skifte under valgkampen, er det normalt at aksjemarkedene er urolige inn mot valgdagen. I etterkant, når politikken har blitt mer forutsigbar, har stemningen blant investorer ofte bedret seg.
Den økonomiske politikken hos demokratene og republikanerne skiller seg på flere vesentlige områder, hovedsakelig skattepolitikk, reguleringer, handelspolitikk, immigrasjon og energi/klima.
Selskapsskatt
Dette er faktoren som har størst direkte påvirkning på inntjeningen i amerikansk næringsliv. I utgangspunktet vil lavere selskapsskatt løfte kapitalavkastningen og bedre eksportselskapenes internasjonale konkurransekraft, og kan derfor bidra til å løfte aksjekursene. Lavere selskapsskatt og økt inntjening i USA kan samtidig tiltrekke seg utenlandsk kapital og styrke dollaren.
Skatteøkninger vil isolert sett kunne få motsatte effekter. Trump har signalisert at selskapsskatten skal kuttes fra 21 til 20 prosent, muligens til 15 prosent. Harris har derimot varslet at selskapsskatten skal økes til 28 prosent. Hvilken retning det går vil avhenge av hvem som blir president og ikke minst sammensetningen av Kongressen. Republikansk flertall i Senatet og i Representantenes Hus tilsier noe lavere selskapsskatt, mens full demokratisk kontroll kan utgjøre en risiko for aksjemarkedet hvis skatten økes. Delt kontroll over Kongressen betyr trolig små eller ingen endringer.
Regulering
Omfanget av nye reguleringer under Trump-perioden var markant mindre enn under Biden og Obama, men større enn under Reagan. Det er derfor rimelig å anta at Trump 2 vil by på færre nye inngrep i næringslivets rammevilkår enn i en Harris-regjering. Også her blir partibalansen i Kongressen avgjørende, med alt fra deregulering under en republikansk kontrollert Kongress, til eksempelvis økt minstelønn og pristak på matvarer ved demokratisk kontroll. Aksjemarkedene vil normalt foretrekke deregulering eller få nye tiltak.
Handelsrestriksjoner
Trump har varslet nye importtariffer fra både politisk allierte land og fra Kina. Det er foreslått en generell importtariff på 10-20 prosent, samt 60 prosent på kinesiske varer. Harris har korrekt påpekt at dette vil fungere som en ekstra skatt for forbrukerne, og noe som kan løfte inflasjon og renter. De fleste økonomer mener økte tariffer vil ha negative konsekvenser for amerikansk økonomi. Trump sin plan for å innføre tariffer skyldes et ønske om å redusere handelsunderskuddet (USA importer mer enn de eksporterer), fordi han mener USA bør produsere mer av det de trenger selv. Kombinasjonen av tariffer, deregulering og kutt i selskapsskatten risikerer å styrke den amerikanske dollaren. Dette kan svekke konkurransekraften og muligheten til å fylle industrisektoren med flere arbeidsplasser.
Trump har nylig uttalt at han har bedre forutsetninger til å styre pengepolitikken enn sentralbanken, via sin gode magefølelse. Under Trump 2 er det derfor en fare for at presidenten motarbeider sentralbankens uavhengighet med hensikt om å senke rentene for å motvirke dollarstyrkelse. Noe slikt vil skape uro i finansmarkedene og løfte rentenivået. Trolig også gullprisen.
Budsjettunderskuddet
Begge kandidater planlegger å øke de offentlige utgiftene, og ingen av dem virker bekymret for de lite bærekraftige amerikanske statsfinansene. Demokratene vil finansiere økte utgifter blant annet med økt selskaps- og inntektsskatt for dem som tjener mer enn 400.000 dollar i året, mens republikanerne ønsker å løfte statens inntekter via importtariffer. Dersom et av partiene oppnår full kontroll over Kongressen og i tillegg får Det Hvite Hus, er risikoen at budsjettunderskuddet vil øke videre, som igjen kan skremme finansmarkedene nok til å fremtvinge høyere statsrenter. Høyere statsrenter kan fremtvinge en politisk krise, der politikerne må redusere budsjettunderskuddet, enten via økte skatter og/eller via reduserte utgifter. En statsgjeldkrise vil gi betydelig resesjonsfare.
Inflasjon
Selv om inflasjonen i USA endelig ser ut til å komme under kontroll, snakker begge kandidatene om hvordan de vil få både prisvekst og priser ned. Hvordan dette budskapet tolkes kan få stor betydning for om valgflesk blir realitet. Mens lavere inflasjon betyr at prisene vil fortsette å stige i et saktere tempo, vil fallende priser i stort nok omfang i prinsippet være deflasjon, noe ingen politikere burde ha som mål. Trump har eksempelvis lovet en halvering av amerikanske strømpriser, dog uten å forklare hvordan. Republikanernes viktigste tiltak mot prisveksten er økt produksjon av olje og gass. Demokratene ønsker blant annet å forhindre at næringslivet utnytter inflasjonsperioder til å øke prisene mer enn egne kostnader, samt tiltak rettet mot boligmarkedet for å dempe leiepriser.
Immigrasjon
Det er store forskjeller i immigrasjonspolitikken. Trump har varslet at «flere millioner» ulovlige innvandrere skal deporteres, og vil nekte statsborgerskap til barn av ulovlige innvandrere, selv om de er født i USA. Harris åpner derimot opp for å gi flere statsborgerskap, særlig barn og unge. Begge vil innføre strengere grensekontroll, men trolig med mer ekstreme tiltak under Trump 2. Arbeidsstyrkens størrelse og vekst spiller en viktig rolle i alle økonomier. Immigranter til USA bidrar til å styrke tilbudet av arbeidskraft, særlig i lavlønnede yrker. Flere tilgjengelige arbeidstakere demper lønnsvekst og inflasjon, samtidig som deres bidrag til etterspørselen etter varer og tjenester kan løfte BNP-veksten.
Klima og energipolitikk
Befolkningsvekst, økt behov for kjøling og utviklingen innenfor kunstig intelligens og utbyggingen av datasentre anslås å løfte elektrisitetsbehovet kraftig de kommende årene. Trump mener riktignok at klimakrisen bare er tull, at klimaforskerne tar feil og at stigende havnivåer er positivt fordi det gir mer strandeiendom. Hans løsning på energiutfordringene er å øke olje- og gassproduksjonen. Han planlegger å kutte i støtten til fornybar energi, trekke tilbake reguleringer knyttet til miljøvern og klimatiltak, samt redusere eller fjerne finansiering av klimaforskning. Demokratene ønsker på sin side å øke satsingen ytterligere på sol- og vindteknologi, samt geotermiske energikilder. I lys av at mengden drivhusgasser i atmosfæren fortsatt er rekordhøye og globale gjennomsnittstemperaturer er i ferd med å passere 1,5 graders-målet fra Paris-avtalen, er det ingen tvil om at det siste vi trenger i kampen mot enda mer hete, tørke og annet ekstremvær de neste årene, er Trump 2.
Konsekvenser for finansmarkedene
Finansmarkedene er mest opptatt av den økonomiske politikken, og basert på antakelsene over kan det virke som om republikansk kontroll i Kongressen, og med Trump som president, kan slå heldigst ut. En delt Kongress med Harris som president kan også oppfattes forsiktig positivt, ettersom mindre streng immigrasjonspolitikk kan motvirke effektene fra økt regulering og skatt. Delt kongress med Trump som president kan derimot svekke immigrasjonen og gi negative effekter fra importtariffer. I et geopolitisk perspektiv vil en uforutsigbar Trump 2 kunne gi negative ringvirkninger til verdensøkonomien via handelsrelasjoner og generell usikkerhet. Personlig er jeg mest bekymret for hvordan MAGA-klanens (make America great again, red. anm.) vitenskapsfornektelse kan gjøre klimautfordringene større enn de allerede er.
